{"id":1546,"date":"2025-12-08T23:01:00","date_gmt":"2025-12-08T23:01:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1546"},"modified":"2026-01-13T23:19:06","modified_gmt":"2026-01-13T23:19:06","slug":"havard-larsen-et-liv-som-duojar","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/havard-larsen-et-liv-som-duojar\/","title":{"rendered":"H\u00e5vard Larsen – Et liv som duoj\u00e1r"},"content":{"rendered":"

H\u00e5vard Larsen,<\/strong> f\u00f8dt i Kv\u00e6nangen i 1955, og er i dag bosatt p\u00e5 Storsteinnes i Balsfjord. I januar 2025 ble han 70 \u00e5r, og har en innholdsrik karriere som strekker seg over fire ti\u00e5r. Denne artikkelen er en kortfattet biografi om Larsen, og skraper p\u00e5 overflaten av hans 40 \u00e5r som duoj\u00e1r. Teksten er ment for \u00e5 gi innblikk i hans virke til \u00e5 bli en av de mest anerkjente duoj\u00e1rat p\u00e5 norsk side av S\u00e1pmi. Det m\u00e5 ogs\u00e5 sies at H\u00e5vard Larsen er fortsatt aktiv som ut\u00f8vende duoj\u00e1r i S\u00e1pmi den dag i dag. <\/p>\n\n\n\n

Larsen er mest kjent for sine kniver sl\u00f8ydet etter samisk tradisjon. Knivene blir ofte fremhevet for \u00e5 videref\u00f8re de samiske kniv tradisjonene, og er godt anerkjent gjennom \u00e5 ha mottatt en rekke tildelinger fra flere h\u00f8ytst\u00e5ende prisutdelinger. En s\u00e6regen ferdighet i hans arbeid er at han ogs\u00e5 kan smi egne knivblader. Han er ogs\u00e5 velkjent for \u00e5 produsere duodji-gjenstander p\u00e5 et bredt spekter, slik som n\u00e1hppi, trommer og guksi (m.m.). Han har opparbeidet seg materialforst\u00e5else og ferdigheter med fokus p\u00e5 tradisjonelle materialer som tre, horn, skinn, og metall gjennom hele hans karriere.  <\/p>\n\n\n\n

H\u00e5vard Larsens barndom<\/h4>\n\n\n\n

Larsens barndom er knyttet til det sj\u00f8samiske omr\u00e5det Kv\u00e6nangen som befinner seg i Nord-Troms. I likhet med andre sj\u00f8samiske omr\u00e5der ble ogs\u00e5 Kv\u00e6nangen preget av fornorskningspolitikken og det ble store brudd i videref\u00f8ringen av samiske tradisjonskunnskaper. Dette hadde sin innvirkning slik Larsen selv beskriver det, hvor han m\u00e5tte s\u00f8ke utover hjemtraktene for \u00e5 tilegne seg kunnskap om garra duodji. Han dro p\u00e5 reiser til kjenninger, og til duodji utstillinger p\u00e5 flere steder i S\u00e1pmi for \u00e5 l\u00e6re seg mer om duodji. Larsen utdyper at han har gjennom utpr\u00f8vninger b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt bygd opp sitt kompetansegrunnlag, og karakteriserer seg selv med \u00e5 v\u00e6re for det meste selvl\u00e6rt i hans ut\u00f8vende praksis. <\/p>\n\n\n\n

Duodji fra starten<\/h4>\n\n\n\n

I 1985 begynte Larsen sitt h\u00e5ndverker virke som b\u00e5de preparant og duodji-ut\u00f8ver. I 1991 var foresp\u00f8rselen av duodji-produkter hans allerede sv\u00e6rt ettertraktet. Dette gjorde at han kunne satse p\u00e5 egen produksjon og dermed trengte han ikke lengre \u00e5 arbeide som preparant. Siden den gang har Larsen blitt kj\u00f8pt inn av b\u00e5de private samlere, og offentlige innkj\u00f8psordninger slik som KORO og De samiske samlingene.<\/p>\n\n\n\n

Ett eksempel p\u00e5 dette er en duodji-konkurranse avholdt i \u00e5r 2000, av Varanger Samiske Museums duodji-samling (VSM), der de kj\u00f8pte inn kniv med slire<\/em> (inventarnummer: VSM.00620-1), og saltflaske<\/em> (VSM.00620-2). Ett annet duodji-verk som er verdt \u00e5 merke seg er N\u00e1hppi<\/em>, 1999 (KORO.004168). Dette verket er en del av utsmykningen til sametinget, plassert p\u00e5 et m\u00f8teromsbord i et av deres m\u00f8terom. Det kan ogs\u00e5 trekkes frem at selveste Kong Olav mottok en hornkniv under \u00e5pningen i 1989 av Sametinget. Noen \u00e5r senere i 1994, fikk Dronning Sonja en lignende kniv da hun bes\u00f8kte Festspillene i Harstad. Ikke mindre viktig var milep\u00e6len da Larsen ble den f\u00f8rste i Norden til \u00e5 prege postens frimerker med motivet av en av hans hornkniver. <\/p>\n\n\n\n

Kunstneriske virke i utstillinger<\/h4>\n\n\n\n

Videre er Larsens kunstneriske virke noe som ogs\u00e5 strekker seg utover tradisjonell duodji; han anvender sin tradisjonskunnskap ogs\u00e5 inn i d\u00e1idda. Larsen har blant annet utforsket uttrykk innenfor skulpturer og akvareller. Skulpturen Vokteren <\/em>(The Watcher), <\/em>1996, kj\u00f8pt inn av Troms fylkeskommunes kunstsamling er et slikt eksempel. I utstillingen Time for Sculpture #1 \u2013 Muoras \u2013 \u00e1rdnan<\/em>, 2019, ble skulpturen S\u00f8dme<\/em> (Lust), 1996, stilt ut sammen med noen av de mest anerkjente kunstnerne i S\u00e1pmi slik som Iver J\u00e5ks, og Aage Gaup. <\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de hans tradisjonelle duodji- og d\u00e1idda-verk har blitt stilt ut i inn- og utland gjennom hans karriere. Eksempelvis deltok Larsen med verket Untitled, <\/em>1992- samisk tromme, i gruppeutstillingen House of Norway<\/em>, vist hos prestisjetunge Museum Angewandte Kunst i Frankfurt am Main, i forbindelse med at Norge var gjesteland p\u00e5 den internasjonale bokmessen i 2019-2020. <\/p>\n\n\n\n

H\u00e5vard Larsen er fortiden med i vandreutstillingen RUOKTOT \u2013 Tilbakef\u00f8ring av samiske trommer (2024-2025), et prosjekt med kulturpolitisk og symbolsk vekt. Utstillingen er produsert av RiddoDuottarMuseat (RDM) for \u00e5 markere 50-\u00e5rsjubileet til De Samiske Samlinger, som ble etablert i 1972. Trommen vist i utstillingen House of Norway, er den samme som er med i RUOKTOT, n\u00e5 med beskrivelsen\/tittel Tromme <\/em>(Goavddis), 1992. <\/p>\n\n\n\n

Et liv som duoj\u00e1r<\/h4>\n\n\n\n

Fra Larsens 40-\u00e5r som duoj\u00e1r har Senter for nordlige folk \/ Davvi \u00e1lbmogiid guovdd\u00e1\u0161 kj\u00f8pt inn to private samlinger av hans arbeider. Samlingen som i dag finner sted hos D\u00c1G viser en betydelig del av virke til Larsen og best\u00e5r av 69 gjenstander. Samtidig er det viktig \u00e5 trekke frem at samlingen av H\u00e5vard Larsen samlet sett er et beskjedent antall n\u00e5r man tar i betraktning 40\u00e5r med produksjon som Larsen har hatt som sitt hoved virke. I Larsens arbeider ser man gjennomg\u00e5ende tradisjons verdier som bevarer egenskapene og funksjonaliteten til duodji, der nytte og bruksform\u00e5l st\u00e5r sentralt.<\/p>\n\n\n\n

Grunnlaget for Larsens duodji er b\u00e5de tradisjonelle materialer og en sterk vektlegging av tradisjonell bruk og form. Sentralt i d\u00e1idda-verkene til Larsen st\u00e5r ogs\u00e5 bruken av tradisjonsmaterialer sterkt. P\u00e5 samme tid er b\u00e5de duodji-, og d\u00e1idda-verkene hans i kontekster som utforsker sj\u00f8samiske-, og samiske perspektiver, om det er kniv-motivet p\u00e5 frimerket, skulpturer av trematerialer, eller trommer p\u00e5 utstillinger i inn-, og utlandet.  <\/p>\n\n\n\n

Sett i lys av samisk tradisjon, hvor funksjonalitet, materialvalg og form er forutsetningene for duodji, har Larsen p\u00e5 mange m\u00e5ter bidratt til \u00e5 synliggj\u00f8re sj\u00f8samisk garra-duodji. Hans arbeid gjennom 40 \u00e5r og fram til i dag, bidrar til at sj\u00f8samisk garra-duodji forblir en levende kulturarv. P\u00e5 sitt verksted i Balsfjord arbeider han kontinuerlig med \u00e5 videreutvikle duodji-tradisjonen, guksi etter guksi og kniv etter kniv, og er dermed en viktig tradisjonsb\u00e6rer i S\u00e1pmi og for sj\u00f8samisk kulturarv. Noe vi alle er takknemlige for.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Samlere<\/h2>\n\n\n\n
\n
\n

Samleres rolle i museumssektoren har alltid v\u00e6rt helt sentral. De bygger ikke bare opp samlinger og institusjoner, men tilf\u00f8rer ogs\u00e5 museene sjeldne gjenstander og uvurderlig faglig innsikt \u2013 ressurser som ellers kan v\u00e6re vanskelige \u00e5 finne i en travel museumshverdag. Samlere fungerer dessuten som viktige bindeledd, og knytter museene n\u00e6rmere b\u00e5de kunstnere og andre akt\u00f8rer i samlermilj\u00f8et.
Takket v\u00e6re to engasjerte og dedikerte samlere, Kjell Erik S\u00f8rum og Per Gamborg-Nielsen, fikk vi muligheten til \u00e5 starte dette prosjektet med dokumentasjon av H\u00e5vard Larsens liv og virke som duoj\u00e1r. H\u00e5vard Larsen har levd av duodji-produksjon hele sitt voksne liv. Hans kniver, guksier, sk\u00e5ler og andre gjenstander har v\u00e6rt ettertraktet langt utenfor lokalmilj\u00f8et gjennom mange ti\u00e5r. <\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n\"\"\n\n\n\n
Kjell Erik S\u00f8rum<\/figcaption>\n<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

\u00c5 samle et representativt utvalg av hans arbeid ville v\u00e6rt n\u00e6rmest umulig uten S\u00f8rum og Gamborg-Nielsens entusiasme og innsats.
Kjell Erik S\u00f8rum, som bor p\u00e5 Storsteinnes, ikke langt fra H\u00e5vard Larsen, har bes\u00f8kt verkstedet utallige ganger. Han har sett Larsen i arbeid, kjent p\u00e5 materialene, og forst\u00e5tt hvilke gjenstander som virkelig representerer hans kunstnerskap. Mange av gjenstandene i S\u00f8rums samling ble valgt med omhu etter b\u00e5de teknikk og estetikk \u2013 og ofte med en historie knyttet til produksjonsprosessen.
Per Gamborg-Nielsen, bosatt p\u00e5 Roa, noen mil nord for Oslo, har hatt en livslang fascinasjon for kniver.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\n\"\"\n\n\n\n
Per Gamborg-Nielsen<\/figcaption>\n<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Hans interesse g\u00e5r langt utover samling; han har fulgt utviklingen av Larsens knivproduksjon gjennom \u00e5rene, og med sitt skarpe blikk har han s\u00f8rget for \u00e5 bevare mange eksempler p\u00e5 kunstnerens mest karakteristiske arbeid. Gamborg- Nielsen har ogs\u00e5 hatt en s\u00e6rinteresse for knivblader, en interesse han har delt med H\u00e5vard Larsen.
Til sammen har disse to samlerne bevart gjenstander fra mer enn 40 \u00e5r av Larsens karriere \u2013 kniver, guksier, sk\u00e5ler og andre duodjiprodukter som til sammen gir et bredt og representativt bilde av hans produksjon. Dette er en sjelden mulighet: det er f\u00e5 ganger man f\u00e5r tilgang til en samling av s\u00e5 h\u00f8y kvalitet og omfang, der hvert objekt b\u00e6rer med seg b\u00e5de h\u00e5ndverk og historie.
Takket v\u00e6re S\u00f8rum og Gamborg-Nielsen kan vi n\u00e5 presentere H\u00e5vard Larsens duodji-karriere p\u00e5 en m\u00e5te som b\u00e5de forskere, kunstinteresserte og publikum kan utforske, l\u00e6re av og glede seg over. Samtidig viser det hvilken uvurderlig rolle samlere spiller i \u00e5 bevare kulturarv og knytte sammen mennesker, historier og h\u00e5ndverk p\u00e5 tvers av generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Artikler om H\u00e5vard Larsen<\/h2>\n\n\n\n

Kunstneren var p\u00e5 gr\u00e5ten da han s\u00e5 samlingen Svein og Lisa har f\u00e5tt tak i \u2013 framtidinord.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

Badjel 1,3 miljovnna ruvnno s\u00e1mi kulturdoaimmaide ja -pro\u0161eavttaide \u2013 Sametinget<\/a><\/p>\n\n\n\n

Stiller ut samisk h\u00e5ndverk \u2013 framtidinord.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

\n
\n

FAKTA OM H\u00c5VARD LARSEN<\/h4>\n\n\n\n