{"id":1462,"date":"2023-10-29T18:28:00","date_gmt":"2023-10-29T18:28:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1462"},"modified":"2025-11-06T19:33:38","modified_gmt":"2025-11-06T19:33:38","slug":"skikker-og-folketro-jul-og-nyttar-2","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/skikker-og-folketro-jul-og-nyttar-2\/","title":{"rendered":"Skikker og folketro – jul og nytt\u00e5r"},"content":{"rendered":"

Den moderne sj\u00f8samiske julefeiringa skiller seg lite ut fra den norske. Tidligere  var det er del folketro knyttet til jula, og noen gamle skikker lever enn\u00e5 i beste velg\u00e5ende.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nissetoget \/ O\u0111\u0111abeaig\u00e1ll\u00e1t<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

En tradisjon i Manndalen som sies \u00e5 ha eksistert i \u201duminnelige\u201d tider er Nissetoget p\u00e5 nytt\u00e5rsaften. Skikken er helt enest\u00e5ende for Manndalen, og beskrives som en viktig kulturb\u00e6rer i bygda.<\/p>\n\n\n\n

Eldre ungdommer og voksne kler seg i skumle, fryktinngytende masker, laget av skinn, t\u00f8yfiller, bein, tang og tare, og ellers hva man m\u00e5tte ha for h\u00e5nden. Deretter m\u00f8tes de p\u00e5 kvelden nytt\u00e5rsaften og g\u00e5r i tog gjennom bygda. Hensikten er \u00e5 lage mest mulig st\u00f8y og spre frykt rundt seg. Ferden ender med dans og spetakkel rundt et stort b\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

Maskelaging er for mange en viktig aktivitet i romjula, og kreativiteten er stor. P\u00e5 80 og 90 tallet hadde man ogs\u00e5 k\u00e5ringer av \u201dfineste\u201d nytt\u00e5rsmaske.<\/p>\n\n\n\n

Ingen vet n\u00e5r og hvor skikken komme fra. Lignende skikker finnes rundt i verden. I Ungarn regnes de s\u00e5kalte \u201dbusjoaras\u201d som noe av det mest spektakul\u00e6re innen folkefestivaler. I byen Moh\u00e1cs m\u00f8tes unge menn forkledd i groteske masker til en \u00e5rlig seremoni. De lager spetakkel i gatene, og angriper kvinner med str\u00f8mper fylt med mel.<\/p>\n\n\n\n

Tidlig p\u00e5 nytt\u00e5rskvelden arrangeres en langt snillere versjon av nissetoget for barna.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Nissetoget i manndalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\u00c5 g\u00e5 Daban \/ julebukk<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Tidligere var det vanlig \u00e5 g\u00e5 Daban (julebukk), som regel p\u00e5 lillejulaften. Voksne ungdommer kledde seg i kostymer, og gikk fra hus til hus, banket p\u00e5 og spurte: er Daban hjemme? Hvis svaret var nei, gikk de videre til neste hus, og dersom svaret var ja, stakk de fram posen eller lua for \u00e5 motta godteri.<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 i dag hender det at barn g\u00e5r julebukk, ofte i romjula. Da g\u00e5r de fra hus til hus og synger julesanger for godteri.<\/p>\n\n\n\n

I boka \u201dLappenes forhold\u201d (1896) beskriver Ole Thommasen skikken med julebukk:<\/p>\n\n\n\n

\u201dJulebukken, juovlast\u00e1llu\u201d, var ogs\u00e5 en lek i Lyngen; denne leken foretokes i en av dagene mellom jul og nytt\u00e5r, helst 3. juledag, idet en av grendens voksne ungdommer kledde seg i sitt kostyme som s\u00e5dan med ytterbeklednig en vrangsnudd dork eller pesk med en vidjespenning til belte; huen var sydd av never, og forkledet var et stykke av en mattesekk, huen var s\u00e5 rommelig, at den gikk nedover liketil halsen med oppsk\u00e5rne \u00e5pninger for munn, -nese, og \u00f8yehuller. Til skjeggdusk p\u00e5 overleppen var festet til huen spj\u00e6len enten av renskinn elle sauskinn; dertil en liten bjelle festet p\u00e5 ryggen og en lang stav i h\u00e5nden\u2026\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Folketro<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Tidligere var det mye folketro knyttet til jula. Her har vi samlet en knippe, som er beskrevet av Anders Larsen og Ole Thommasen.<\/p>\n\n\n\n

\n

P\u00e5 julekvelden er det viktig at det er vann nok i b\u00e5de hus og fj\u00f8s, og \u00f8sen m\u00e5 henges ved vannt\u00f8nna, for at julekallen skal finne vann \u00e5 drikke for sin t\u00f8rst. Hvis han ikke finner vann, suger han blodet av husets folk, slik at de blir syke, eller han kan forvolde annen ulykke som vil skje i n\u00e6r framtid.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Alt av h\u00e5ndarbeid og ogs\u00e5 vedhugging, skulle v\u00e6rt unnagjort f\u00f8r julaften. Dersom det var n\u00f8dvendig m\u00e5tte det skje p\u00e5 formiddagen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Om julekvelden og julenatt forb\u00f8d folk barna \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 ski. De sa til barna at da tok julekallene (juovlag\u00e1ll\u00e1t) mot dem i en sekk.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Om julenatten kunne man h\u00f8re og se mye rart av b\u00e5de kj\u00f8rende og g\u00e5ende vesener, og hvis man var kaldblodig nok, kunne man ogs\u00e5 f\u00e5 se ting. Dersom du har et spesielt \u00f8nske, b\u00f8r du stille deg p\u00e5 en hovedvei, i et kryss, der veien g\u00e5r til tre kanter, frem og tilbake og til en av sidene. Du begynner f\u00f8rst \u00e5 h\u00f8re den en tingen etter den andre, og det ene er f\u00e6lere enn den andre, men du m\u00e5 ligge eller sitte helt ur\u00f8rlig i den stillingen du f\u00f8rst inntok. Du vil se h\u00f8re og kjenne de skrekkeligste ting, men du m\u00e5 ikke svare eller gj\u00f8re noe. Dersom du klarer dette til alt er overst\u00e5tt, vil det endelig komme en person til deg med sp\u00f8rsm\u00e5l og hva du egentlig \u00f8nsker. Da f\u00f8rst skal du svare, og \u00f8nsket vil bli oppfylt.<\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Nytt\u00e5r<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Fra Anders Larsen \u00abOm sj\u00f8samene\u00bb, 1950<\/p>\n\n\n\n

\n

Fordum tillot sj\u00f8samene ingen \u00e5 g\u00e5 ut og kike inn gjennem vinduet nytt\u00e5rsmorgen. Det var forbudt, for da kan en se hvem som i det nye \u00e5ret d\u00f8r av dem som er der inne. De fortalte at engang gikk en g\u00e5rdsdreng ut og kiket gjennem vinduet, mens de andre satt omkring bordet og spiste nytt\u00e5rsmorgen. Han s\u00e5 at husbonden satt ved bordet uten hode. Drengen ble forferdelig redd og fra den dag var han sinnssvak. Husbonden d\u00f8de samme \u00e5r (Kv\u00e6nangen, Kvalsund).<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Julemat<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Julegr\u00f8t var en tradisjon, og for mange var dette hovedretten julaften. Det var ogs\u00e5 viktig \u00e5 legge julegr\u00f8t i fj\u00f8set.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Sauhau og flatbr\u00f8dm\u00f8lja. Foto: \u00d8rjan Marakatt Bertelsen.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Flatbr\u00f8dm\u00f8lja laget med sauehoder var vanlig i jula, og mange spiste dette lillejulaften. Sauehodene ble saltet og t\u00f8rket, deretter kokt og spist med flatbr\u00f8d, gjerne med sirup til.<\/p>\n\n\n\n

Senere er det pinnekj\u00f8tt og ribbe tatt over som julemat ogs\u00e5 i Nord-Troms. Av fiskemat er det lutefisk og torsk som er mest vanlig.<\/p>\n\n\n\n

 Jul i Olderdalen<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Henrik Stefanus Grape Albrigtsen har beskrevet jul i Olderdalen 1925-1955, slik:<\/p>\n\n\n\n

\n

N\u00e5r jula<\/strong> n\u00e6rmet seg ble det en travel tid i huset. Presanger skulle lages til alle, Kvinnene strikket votter og sokker. Guttene laget forskjellige sm\u00e5ting til de voksne. Barna fikk biler og b\u00e5ter. Jentene fikk dokker. Etter hvert begynte julebaksten. Det ble bakt lefser og andre sm\u00e5kaker.<\/p>\n\n\n\n

Lille juleaften<\/strong> var det reingj\u00f8ring<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 juleaften<\/strong> ble det lagt julegr\u00f8t i fj\u00f8sen. Stearinlys i alle vinduene. S\u00e5 spiste vi julegr\u00f8t, smakte p\u00e5 julekakene og sang julesanger. Deretter var det tid for utdeling av julepresanger, spenningen var stor. Det ble som vanlig presanger som familien sj\u00f8l hadde laget. Men noen ganger ble vi overrasket med nye kommager. Det var en stor presang. Spesielt dersom den var laget av Bernard Helena (Helene Iversen). Hun hadde s\u00e5 fin fasong p\u00e5 sine kommager. Kommagtuppene var s\u00e5 fine som passet perfekt til ski stroppene. Helena Pedersen, Ysteby var ogs\u00e5 veldig flink til \u00e5 sy kommager.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 f\u00f8rste juledag<\/strong> skulle alle v\u00e6re hjemme. Det var kun lov \u00e5 g\u00e5 i kirka og i forsamlinger.
2. juledag<\/strong> gikk en gjerne p\u00e5 bes\u00f8k til naboene. Det var ikke vanlig \u00e5 bli invitert. P\u00e5 slike bes\u00f8k smakte man gjerne p\u00e5 naboens julebakst. Juletre var ikke vanlig i l\u00e6stadianer familier, men ofte kunne foreldrene gi etter for barnas \u00f8nsker.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Olderdalen fra 1925-1955 av Henrik Stefanus Grape Albrigtsen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

Om sj\u00f8samene, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Lappenes forhold, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Tar p\u00e5 seg frykinngytende masker og kjeppjager naboen, Nordlys<\/a><\/p>\n\n\n\n

Klart for skrekk og gru, Framtid i nord<\/a><\/p>\n\n\n\n

Samiske juletradisjoner, blogginnlegg Reaidu<\/a><\/p>\n\n\n\n

Radio<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nissetoget i Manndalen, NRK, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Den moderne sj\u00f8samiske julefeiringa skiller seg lite ut fra den norske. Tidligere\u00a0 var det er del folketro knyttet til jula, og noen gamle skikker lever enn\u00e5 i beste velg\u00e5ende.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1401,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[],"class_list":["post-1462","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fortellinger-sagn-og-myter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1462","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1462"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1462\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1465,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1462\/revisions\/1465"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1401"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1462"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1462"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1462"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}