{"id":1456,"date":"2023-10-28T19:04:00","date_gmt":"2023-10-28T19:04:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1456"},"modified":"2025-11-06T19:35:00","modified_gmt":"2025-11-06T19:35:00","slug":"den-trollete-smorkatten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/den-trollete-smorkatten\/","title":{"rendered":"Den trollete sm\u00f8rkatten"},"content":{"rendered":"

I gamle dager trodde folk at sm\u00f8rkatten, som samene kalte for \u00absmierg\u00e0htu\u00bb og kvenene kalte for \u00abpara\u00bb, stjal r\u00f8mme og melk fra kyrne til folk. Den s\u00f8rget ogs\u00e5 for at fl\u00f8ten ikke ble til sm\u00f8r n\u00e5r den ble kjernet. Sm\u00f8rkatten ble laget av og fikk bl\u00e5st liv i seg av trollkvinner.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Oddgeir Johansen, opprinnelig publisert p\u00e5 maloalo.no<\/a><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Trollkatt ogs\u00e5 kalt sm\u00f8rkatt, sm\u00f8rhare, skratt, tusse, pukhare, var et vesen innenfor folketroen som sto i trollkjerringenes eller heksenes tjeneste. P\u00e5 samisk kaltes skapningen for smierg\u00e1httu, mens kvenene kalte den for para. Trollkattens viktigste oppgave var \u00e5 skaffe sin herskerinne melk fra andres kuer. Den suget melken i seg og spydde den ut n\u00e5r den kom hjem.<\/p>\n\n\n\n

Hva den bestod av<\/h5>\n\n\n\n

P\u00e5 nettsidene til Varanger Samiske Museum kan vi lese at i Finland laget de i gamle dager ofte sm\u00f8rkatter. Til det brukte man mange slags emner. Et ulln\u00f8ste ble satt til hode, en h\u00e5ndtein til rygg, en sauemage til mage, vingebeina til en fugl til f\u00f8tter og \u00f8rnevinger til vinger. En sm\u00f8rkatt ble bare laget helgetorsdag mens presten var p\u00e5 prekestolen, og ble ikke ferdig for den tredje helgetorsdagen. Den ble bare laget i badstua. N\u00e5r den ble ferdig bl\u00e5ste man liv i den med disse ord: \u00abBli, bli, sm\u00f8rkatt! Halvparten gir jeg av mitt liv, halvparten gir jeg av min levetid, og halvparten gir jeg ogs\u00e5 av bjellekua mi. V\u00e6r meg bare tro og gj\u00f8r alt jeg ber om!\u00bb<\/em><\/p>\n\n\n\n

Melk og r\u00f8mme<\/h5>\n\n\n\n

Sm\u00f8rkatta sp\u00f8r s\u00e5: \u00abHva skal jeg b\u00e6re?\u00bb<\/em> De som eide sm\u00f8rkatta brukte stort sett alltid \u00e5 be den om \u00e5 b\u00e6re b\u00e5de melk og r\u00f8mme. S\u00e5 ble det laget en grop under bjellekuas mage og lagt gulv over gropa og til slutt et lite hull i gulvet. Hver gang de melket skulle de helle noe av melka ned i gropa, for sm\u00f8rkatta var der hver gang kua ble melket.<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rkatta gikk hver dag gjennom sju kirkesogn og pattet kyrne. N\u00e5r den hadde f\u00e5tt pattet magen sin full kom den tilbake til eieren og gikk til melkehuset og spydde all melka i et kar. N\u00e5r den hadde t\u00f8mt magen gikk den sin vei igjen. Den \u00e5t ogs\u00e5 r\u00f8mme av kjerna hos folk, og hver gang det ble kjernet hjemme hos den spydde den r\u00f8mme den hadde stj\u00e5let oppi sin husmors kjerne.<\/p>\n\n\n\n

Farlig for eieren<\/h5>\n\n\n\n

De som hadde en sm\u00f8rkatt var alltid i frykt for d\u00f8den, for hvis noen fikk tak i sm\u00f8rkatta og drepte den, d\u00f8de ogs\u00e5 den som hadde laget den. Og alt det onde som hendte med katta m\u00e5tte ogs\u00e5 dens husmor lide. En sm\u00f8rkatt torde ingen annen lage enn den som visste \u00e5 lese de ordene som brukes dertil. Slik st\u00e5r det skrevet i \u00abLappiske eventyr og sagn\u00bb, (Qvigstad 1927)<\/p>\n\n\n\n

Andre steder ble det fortalt at sm\u00f8rkatt, eller trollkatt, var et kattelignende vesen som folk trodde hekser og trollkarer kunne skape av filler og liknende materiale. Betegnelsen sm\u00f8rkatt h\u00f8rer hjemme i Nord-Norge. I gamle dager laget de dukker av filler. Det hendte at kjerringer kunne trolle liv i disse dukkene. De satte da dukken til \u00e5 dra til seg ting som de kunne ha nytte av, og flinke dukker kunne dra til seg fra sju kirkesokn. Det var dragdokkene, som de ble kalt.<\/p>\n\n\n\n

lkke bare i nord<\/h5>\n\n\n\n

Noen mente det var to sorter sm\u00f8rkatter. Den ene s\u00e5 ut som en gammel fell, og den andre s\u00e5 ut som et n\u00f8ste. Og n\u00e5r heksene laget sm\u00f8rkattene tappet de litt blod av lillefingeren<\/em>. Sm\u00f8rkatten hadde et hjerte som et knappen\u00e5lshode og hvis man skj\u00f8t den m\u00e5tte man treffe hjertet, ellers d\u00f8de den ikke. Om man ville se hvem som hadde sm\u00f8rkatter m\u00e5tte man brenne syv sorter ved. Og hvis sm\u00f8rkatten ble drept s\u00e5 ble ogs\u00e5 den som hadde laget den drept. I Sokndal skal det i f\u00f8lge tradisjonen ha bodd ei trollkjerring, som hadde en sm\u00f8rkatt. Katten trillet som et svart n\u00f8ste og hjalp kjerringa med \u00e5 utf\u00f8re sine trolldommer.<\/p>\n\n\n\n

Eilert Sundt skrev \u00abOm huslivet i Norge (1873): \u00abFra Hedemarken er s\u00e5ledes den folketro meddelt, at troldkjerringen forf\u00e6rdiger den s\u00e5kaldte \u00abtroldkat\u00bb, andetsteds ogs\u00e5 kaldet \u00abtroldkj\u00e6rringkat\u00bb, \u00absm\u00f8rkat\u00bb eller \u00abtuss\u00bb, foruden af fredagssk\u00e5me negle, h\u00e5r af andenmands kreaturer m.m. ogs\u00e5 af h\u00e5rtugn, kvist-tugn og fadeklud\u00bb.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Kjent mange steder<\/h5>\n\n\n\n

Eldar Heide skriver i en dr. art. avhandling ved Universitetet i Bergen fra 2006 at det vanligste i folketroen i Norden og i Finland og Estland var at de trolldomskunnige stjal melk med en skapning som var spesialisert til oppgaven. Den besto av garn eller lignende og ble i Norge kalt sm\u00f8rkatt eller trollkatt, i Sverige som regel bj\u00e4ra (bj\u00e4ru, bara m.m.), og p\u00e5 Island snakkur eller tilberi.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det normale p\u00e5 den skandinaviske halv\u00f8ya nord for S\u00f8rvest\u00acSverige er at tyvmelkeren ser ut som et n\u00f8ste. P\u00e5 Island ble den laget av et sidebein fr\u00e5 et lik, med garn eller ull omkring. Lignende typer finnes i V\u00e4rmland, J\u00e4mtland og Finnmark. I Nord-Norge og Finland kunne denne tyvmelkeren helt eller delvis v\u00e6re en h\u00e5ndtein med garn p\u00e5<\/em>, skriver Einar Heide i sin doktoravhandling.<\/p>\n\n\n\n

Spor i r\u00f8mmekolla<\/h5>\n\n\n\n

Min mor Ester Marie Johansen fra B\u00f8rselv (1930-2007) fortalte at sm\u00f8rkatten if\u00f8lge folketroen \u00f8dela fl\u00f8ten for folk, slik at det ikke ble sm\u00f8r n\u00e5r man kjernet den. Sm\u00f8rkatten var usynlig, men de gamle pleide \u00e5 si at man kunne se spor etter den i \u00abfiilipunkki\u00bb, dvs. i en spesiell trebeholder hvor man laget r\u00f8mmekolle. Sporene i r\u00f8mmekollen viste at det hadde v\u00e6rt en sm\u00f8rkatt der.<\/p>\n\n\n\n

Den finske folkelivsgranskeren Samui Paulaharju, som bes\u00f8kte de kvenske bosettingene i Finnmark og Troms flere ganger, fortalte at en av hans kilder omtalte sm\u00f8rkatten som en fugl. Man kunne se driften etter denne fuglen p\u00e5 bakken i form av en sopp.<\/p>\n\n\n\n

Forbundet med sopp<\/h5>\n\n\n\n

En annen kilde fra B\u00f8rselv fortalte for noen \u00e5r at man kalte en viss type hvit sopp for \u00abparanpaska\u00bb (sm\u00f8rkattdritt). Denne soppen var p\u00e5 st\u00f8rrelse med et egg, men flatere. N\u00e5r sm\u00f8rkatten hadde v\u00e6rt p\u00e5 ferde, s\u00e5 m\u00e5tte man kjerne ekstra hardt for \u00e5 f\u00e5 sm\u00f8r ut av fl\u00f8ten, if\u00f8lge denne kilden.<\/p>\n\n\n\n

En tredje kilde fra B\u00f8rselv har ogs\u00e5 beskrevet soppen som kalles for \u00abparanpaska\u00bb. Hun fortalte at sm\u00f8rkatten spiste fl\u00f8te. Hun sa videre at fl\u00f8ten ikke ble til sm\u00f8r i tordenv\u00e6r, og at melka ble rar. Hun trodde nok at det var v\u00e6ret og ikke sm\u00f8rkatten som var \u00e5rsaken. Ogs\u00e5 denne kilden sier at sm\u00f8rkatten var usynlig, bortsett fra at man kunne se spor etter den i \u00abparanpaska\u00bb p\u00e5 jordet. If\u00f8lge henne var \u00abparanpaska\u00bb 5-6 cm i utstrekning, omtrent som et h\u00f8nseegg og ikke jevnt rund.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I gamle dager trodde folk at sm\u00f8rkatten, som samene kalte for \u00absmierg\u00e0htu\u00bb og kvenene kalte for \u00abpara\u00bb, stjal r\u00f8mme og melk fra kyrne til folk.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1457,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[],"class_list":["post-1456","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fortellinger-sagn-og-myter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1456","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1456"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1456\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1458,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1456\/revisions\/1458"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1457"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1456"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1456"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1456"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}