{"id":1432,"date":"2024-10-15T23:08:00","date_gmt":"2024-10-15T23:08:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1432"},"modified":"2025-11-04T23:14:58","modified_gmt":"2025-11-04T23:14:58","slug":"mary-mikalsen-trollvik","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/mary-mikalsen-trollvik\/","title":{"rendered":"Mary Mikalsen Trollvik"},"content":{"rendered":"

Mary Konstanse Mikalsen Trollvik (1935-2022) fra Manndalen i K\u00e5fjord var en sterk og uredd foregangskvinne innen politikk og duodji.\u00a0<\/strong><\/p>\n\n\n\n

EN BETYDNINGSFULL POLITIKER<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Mary Mikalsen Trollvik var en betydningsfull politiker som satte preg p\u00e5 samepolitikken i mange \u00e5r. Hun var  tidlig lokalpolitisk aktiv, hjemmeh\u00f8rende i Senterpartiet.<\/p>\n\n\n\n

Hun var medlem av K\u00e5fjord kommunestyre i flere perioder. Hun var ogs\u00e5 varaordf\u00f8rer i hjemkommunen fra 1978\u201379 og medlem av Troms fylkesting fra 1980\u20131983. I \u00e5rene mellom 1980\u201389 var hun medlem av det regjeringsoppnevnte Norsk samer\u00e5d; forl\u00f8peren til Sametinget. <\/p>\n\n\n\n

Da Sametinget ble opprettet i 1989 ble hun innvalgt for Norske Samers Riksforbund (NSR) i to perioder frem til 1997. Mary var Sametingets f\u00f8rste visepresident fra 1989\u20131993.<\/p>\n\n\n\n

Mary hadde et stort hjerte og engasjement for samiske saker. Ogs\u00e5 etter sin tid som visepresident og sametingsrepresentant var hun et aktivt medlem i NSR\u2019s sitt lokale G\u00e1ivuona NSR -n\u00e5 Ivgu S\u00e1mesearvi NSR. <\/p>\n\n\n\n

EN RESSURSPERSON INNEN DUODJI<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Marys engasjement for duodji var omfattende. I 1966 var hun med p\u00e5 \u00e5 starte opp\u00a0Manndalen husflidslag<\/a>. Det var f\u00f8rst og fremst \u00f8nsket om \u00e5 verne om den gamle grenevevtradisjonen som var bakgrunnen for \u00e5 starte et lokalt husflidslag. Man s\u00e5 dessuten viktigheten av \u00e5 ta vare p\u00e5 tradisjoner, kultur og identitet ved \u00e5 f\u00f8re omr\u00e5dets\u00a0duodjitradisjoner videre gjennom kurs og oppl\u00e6ring.\u00a0\u00a0<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Mary Mikalsen Trollvik p\u00e5 Senter for nordlige folk i 2015 hvor hun holdt et foredrag om rekonstruksjonen av Lyngenkofta. Foto: D\u00c1G<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Mary var en av  initiativtakerne og p\u00e5driverne for \u00e5 ta Lyngenkofta i bruk igjen. De f\u00f8rste versjonene av Lyngenkofta ble sydd til \u00e5pningen av det f\u00f8rste Sametinget i 1989. De ble sydd til de to sametingsrepresentantene Mary Mikalsen Trollvik og Lars Nilsen Marakat fra K\u00e5fjord. Lenge var dette de eneste Lyngenkoftene som fantes. <\/p>\n\n\n\n

Les mer her:<\/a> <\/p>\n\n\n\n

Mary har v\u00e6rt  aktivt medlem i b\u00e5de Troms husflidslag og Troms S\u00e1mi duodjii, i 2014 mottok hun Norges Husflidslags \u00e6resmedalje i gull for sitt arbeid med husflid og doudjii. <\/p>\n\n\n\n

I 1997 ble Mary tildelt Kongens Fortjenstmedalje for sitt virke. <\/p>\n\n\n\n

OM \u00c5 BO I GAMME<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Mary ble f\u00f8dt i 1935, hun var den eldste i sin s\u00f8skenflokk. <\/strong>Selv om hun var liten husker hun godt hvordan det var \u00e5 vokse opp i gamme.<\/p>\n\n\n\n

\u2013 Jeg ble f\u00f8dt i besta sitt hus, men far min hadde ikke r\u00e5d \u00e5 bygge seg hus, s\u00e5 han laget en gamme som vi kunne bo i. Han laget en husgamme \u2013 en firkanta gamme. Materialet var bj\u00f8rkeved som var borka og kl\u00f8yva, og lagt til vegg. Vi hadde bord p\u00e5 gulvet og en komfyr der vi laget mat og holdt varmen, og ellers inventar som man har i et lite hjem, bord og stoler og krakk og s\u00e5nt. Det var vindu i gammen, s\u00e5 det var mer som et hus enn en gamme.<\/em><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi skulle feire jul, s\u00e5 hadde vi ikke s\u00e5 mye julegaver og s\u00e5nt, men n\u00e5r vi handla s\u00e5 fikk vi innpakka ting i julepapir, og ho mamma ho klistra de julepapirene p\u00e5 veggene, og det var s\u00e5 fint. S\u00e5 vi levde jo som folk flest. Eg huske gammen som ev veldig lun og god plass \u00e5 bo i. Vi fr\u00f8s aldri, det var varmt og godt der. Hos besta og andre som vi bodde hos, s\u00e5 fr\u00f8s de enkle vinduene man hadde, s\u00e5 det ble is. N\u00e5r dagen kom s\u00e5 begynte det \u00e5 renne av de vinduene. S\u00e5 dem tok ullgarn og la i vinduskarmen, s\u00e5 gikk det ullgarnet ned i en flaske, s\u00e5 n\u00e5r isen smelta, s\u00e5 rant vannet ned etter det ullgarnet, slik at det ikke rant p\u00e5 gulvet.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n

Eg huske gammen som en veldig lun og god plass \u00e5 bo i. Vi fr\u00f8s aldri, det var varmt og godt der\u00bb<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

S\u00e5 husker eg det at mamma hadde mange yngre br\u00f8dre, og i Manndalen har vi hatt den skikken at vi har laget s\u00e5nn nytt\u00e5rsnissetog. Jeg husker at de onklan mine satt hos oss og laget seg masker, og jo mer fantasifulle og stygge de var, jo bedre var det.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\u2013 Det var bare ett rom i selve gammen, men det var en stor gang p\u00e5 andre siden, og der hadde vi mel og andre matvarer som ble oppbevart. Og der hadde vi ved og det vi m\u00e5tte trenge i den sj\u00e5en der som var fast i gammen. Vi gikk igjennom den sj\u00e5en n\u00e5r vi gikk inn i gammen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Der var bare ett rom, og der var mamma og pappa sin seng, som var en uttrekksseng, som man kunne skyve sammen om dagen, slik at det ikke tok s\u00e5 mye plass, og dra ut igjen om natta. De to minste l\u00e5 sammen med dem i den senga. Vi to som var litt st\u00f8rre hadde en egen liten seng, og det var plass til det.<\/em><\/p>\n\n\n\n

I den tida var det kanskje et par familier som bodde i gamme. Og det var en familie som hadde dyrene i samme gamme. Den gammen var slik at det var en gang imellom der hvor dyrene og folkene holdt til. Ellers pr\u00f8vde folk for harde live \u00e5 skaffe seg hus, for det var jo ikke s\u00e5 bra \u00e5 bo i gamme. Vi syntes sj\u00f8l vi hadde det fint. Vi hadde jo gulv i gammen. Mamma brukte \u00e5 skure gulvet med sand enkelte ganger for at det skulle bli pent.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n

Folk pr\u00f8vde for harde livet \u00e5 skaffe seg hus. For det var jo ikke s\u00e5 bra \u00e5 bo i gamme.<\/strong><\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\u2013 Eg kan tenke meg at eg var 6-7 \u00e5r da vi fikk hus. Han pappa kj\u00f8pte et gammelt hus hos folk opp i dalen. Han flytta huset ned og satte det opp, og da fikk vi loft. Tenk vi fikk loft. Vi kunne g\u00e5 opp trappa, og sitte p\u00e5 loftet \u00e5 se langt utover. Det syntes vi var artig, vi som bare hadde bodd i gamme. Men der var det ogs\u00e5 bare et oppholdsrom. Vi hadde jo trappa som gikk rett opp til loftet. Og eller s\u00e5 hadde vi enkle husholdningsartikler, og det m\u00f8blementet som var der var det samme som vi hadde hatt i gammen. Vi hadde ogs\u00e5 en gang p\u00e5 yttersiden, som nok var litt tettere bygd enn den vi hadde hatt i gammen, men som fungerte som oppbevaring for alt det vi trengte.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Evakuering<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

\u2013 Da vi evakuerte var vi seks, og eg var da ni \u00e5r og min yngste s\u00f8ster var to m\u00e5neder. S\u00e5 kom jo den evakueringsordren, og folk hadde jo slettes ikke tenkt \u00e5 reise noen steder. Da var det om \u00e5 gj\u00f8re \u00e5 gjemme oss bort, slik at de ikke fant oss, og folk dro til huler hist og her, og dem bygde seg gammer for \u00e5 oppholde seg i. Faren min og bror han og et par naboer, slo seg sammen og bygde en gamme oppe i dalen. Den gammen var nok litt st\u00f8rre, for vi var mange folk i den gammen. V\u00e5r flukt opp til gammen var veldig godt forberedt. Det var fire familier opp i den gammen, og alle hadde en ku hver. Det var viktig med kua som melka, for man hadde jo sm\u00e5 barn som trengte melk. Da stod kyrne i rekke i den ene enden av gammen, og folket i den andre enden. Vi hadde sammen d\u00f8r\u00e5pning. Det var ikke gang imellom oss og kyrne, men dem var jo med \u00e5 holde varmen i gammen, selv om det var en s\u00e5nn b\u00e5tovn der som vi fyrte i. Og n\u00e5r vi trengte fersk br\u00f8d s\u00e5 laget mamma, og noen andre, s\u00e5nne klappkaker, som vi klappet imellom hendene og stekte opp\u00e5 ovnen. Man kunne til og med trykke dem mot siden av oven, og dem stektes der ogs\u00e5, for det var s\u00e5 varmt.<\/em><\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r evakueringsordren virkelig for alvor kom, da skj\u00f8nte vi at no m\u00e5 vi r\u00f8mme. Det var i november, men det var ikke sn\u00f8 p\u00e5 marka. Det var ikke sn\u00f8 den jula i det hele tatt. Det var bar mark og vi gikk over Manndalselva et stykke overfor der vi bodde, for der var det en plass hvor det var h\u00f8velig \u00e5 komme seg over. S\u00e5 gikk vi opp til Kjerringdalen, og gikk over elva, og s\u00e5 fortsatte vi p\u00e5 andre siden av elva. Da hadde tyskerne samla sammen alle kyr som dem fant i bygda der, og lagt dem i et gjerde. Det var et forferdelig leven. Dem ropte jo og hylte s\u00e5nn de kyrne n\u00e5r vi gikk forbi dem. Det var nifst, nesten det verste med hele flukten. Vi gikk bare forbi og fortsetta videre opp igjennom dalen til vi kom litt forbi der gammen stod opp i fjellet. Da begynte det \u00e5 bli morran, s\u00e5 da m\u00e5tte vi g\u00e5 inn i en h\u00f8ysj\u00e5 og sove mens det var lys dag, for at ikke tyskerne skulle se oss.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n

Da hadde tyskerne samla sammen alle kyr som dem fant i bygda der, og lagt dem i et gjerde. Det var et forferdelig leven. Dem ropte jo og hylte s\u00e5nn de kyrne n\u00e5r vi gikk forbi dem. Det var nifst, nesten det verste med hele flukten.<\/strong><\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\u2013 N\u00e5r vi v\u00e5kna igjen p\u00e5 kvelden var vi uthvilt og v\u00e5ken og gikk opp til gammen. Da fortsetta v\u00e5res liv der. Vi var der i en uke. En av naboene, en enslig mann, han sykla ned og kom opp med saker og ting som vi trengte underveis. En uke var vi der, men plutselig kom det syv unge tyske soldater opp til gammen. Vi skj\u00f8nte jo ikke kossen dem hadde funnet oss, men vi antok at dem hadde sett folk som hadde g\u00e5tt i fjellet, for det gjorde flere som bodde sammen med oss ogs\u00e5. Om dagen s\u00e5 tok dem seg en tur opp igjennom fjellet. I hvertfall s\u00e5 kom dem og sa at vi m\u00e5tte v\u00e6re p\u00e5 kaia om to timer. S\u00e5 tente dem p\u00e5 gammen og tok v\u00e5re fire kyr. Soldatene leide hver sin ku etter fjellet. Vi stod utenfor der og kunne ikke si noe. Dem bare gikk.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Jeg var ikke redd. Jeg var mest redd da vi gikk forbi Kjerringdalen og h\u00f8rte den kurautinga. Jeg synes det var veldig trasig. Vi viste jo hva som skjedde. Kunene var jo innesperra der. Det var nifst.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Eg kan ikke huske at eg var redd noen gang i det hele tatt under evakueringa. Jeg vet ikke hva det kom av, men vi hadde jo foreldran med oss. Om det var det eller noe annet. Jeg veit ikke, men det gikk bra.<\/em><\/p>\n\n\n\n

De voksne snakka jo selvf\u00f8lgelig seg imellom. Diskusjonan gikk jo voldelig h\u00f8yt f\u00f8r, p\u00e5 g\u00e5rdene og s\u00e5nt om hvordan vi skulle gj\u00f8re det og s\u00e5nt. Vi visste jo det at vi kom til \u00e5 m\u00e5tte r\u00f8mme, men vi trodde ikke at vi skulle m\u00e5tte reise. Men ellers s\u00e5 huske jeg ikke s\u00e5 mye av det de voksne snakka om.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Mary Konstanse Mikalsen Trollvik d\u00f8de 22. desember 2022.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n