{"id":1259,"date":"2024-06-28T21:50:00","date_gmt":"2024-06-28T21:50:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1259"},"modified":"2025-10-28T21:58:15","modified_gmt":"2025-10-28T21:58:15","slug":"bosetning-pa-aroya","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/bosetning-pa-aroya\/","title":{"rendered":"Bosetning p\u00e5 \u00c5r\u00f8ya"},"content":{"rendered":"

\u00c5r\u00f8ya ligger Lyngenfjorden. \u00d8ya har sannsynligvis v\u00e6rt bebodd eller bes\u00f8kt siden jernalderen. P\u00e5 \u00f8ya finnes flere grunnmurer og rester etter tidligere tiders bebyggelse. Disse vitner om flere \u00e5rhundrer med blant annet g\u00e5rdsbruk, handel og forsvarsaktiviteter. P\u00e5 1950-tallet ble \u00f8ya kj\u00f8pt opp av forsvaret. Fram til 1. juli 2006 var det ferdselsforbud for sivilister p\u00e5 hele \u00c5r\u00f8ya.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tekst: Tania Lopez<\/em><\/p>\n\n\n\n

Vi vet at jernaldermenneskene gikk i land p\u00e5 Bunkholmen i forbindelse med seremoniell begravelse av bj\u00f8rner, og det antas derfor at \u00c5r\u00f8ya m\u00e5 ha v\u00e6rt bebodd eller bes\u00f8kt allerede i Jernalderen.<\/p>\n\n\n\n

Registrert bosetting p\u00e5 \u00c5r\u00f8ya finner vi fra begynnelsen av 1600-tallet da datidens lennsmann krevde inn skatt til svenskekongen. Varene som ble levert inn var edderdun, tran, pels og t\u00f8rrfisk. Senere p\u00e5 1600-tallet var det sognepresten p\u00e5 Karls\u00f8y som hadde rettighetene til bruken av \u00f8ya, og \u00f8ya hadde da flere brukere.<\/p>\n\n\n\n

Stoppested for byttehandel<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

P\u00e5 1700-tallet under den russiske Pomorhandelen var \u00c5r\u00f8ya blitt et stoppested for byttehandel mellom folk i nordomr\u00e5dene. De russiske handelsmennene hadde med seg kornprodukter som de byttet mot fisk. V\u00e5gen var blitt handelssted og gjestgiveri. Her bodde det n\u00e5 en familie med et st\u00f8rre hushold (med tjenestepiker og tjenestedrenger) som driftet handelsstedet og som drev med g\u00e5rdsdrift til eget bruk.<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"
Rester etter grunnmur. Foto: Tania Lopez<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Godt med naturressurser<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Slik som i dag fantes det godt med naturressurser p\u00e5 \u00c5r\u00f8ya. I 1805 s\u00e5 datidens eier seg lei p\u00e5 at andre gikk i land og forsynte seg av naturressursene. Han fikk fredlyst omr\u00e5det og vernet det for eget bruk.  Det ble forbudt for andre \u00e5 hente brensel, l\u00f8v, gress, molteb\u00e6r, egg, dun, fj\u00e6r og \u00e5 jakte p\u00e5 fugler, og ellers \u00e5 hente \u00aballt andet av hvad n\u00e4vnes kand\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

I 1867 ble det opprettet rutetrafikk til \u00c5r\u00f8yholmen og \u00f8ya fikk et post\u00e5pneri (postkontor). Etter hvert kom det flere hushold til med familier som levde av fiske og husdyrhold. Sommersetet p\u00e5 nordvest siden fikk registrert bosetning i 1877, og Storbukta og Holmenden i 1880. I folketellingene som ble foretatt p\u00e5 denne tiden er menneskene som bodde p\u00e5 \u00c5r\u00f8ya registret som norske, samiske og kvenske. Enkelte personer er registrert med blandet etnisitet.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av mangel p\u00e5 brensel (kull) under f\u00f8rste verdenskrig \u00f8kte ettersp\u00f8rsel etter torv. Det ble da ansatt arbeidsfolk til \u00e5 stakke torv, t\u00f8rke den og frakte den til Birtavarre Gruber i Ankerlia.<\/p>\n\n\n\n

De to som eide \u00c5r\u00f8ya drev g\u00e5rdsbruk og fiske. I 1931 kom det flere familier til p\u00e5 \u00c5r\u00f8ya. \u00c5r\u00f8yas vestside er kjent for ha gode fiskeplasser, og p\u00e5 40-tallet kunne barn i 8-9 \u00e5rs alderen v\u00e6re med \u00e5 ro fra Manndalen for \u00e5 fiske sm\u00e5sei ved \u00c5r\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n

Grunnmur og forsvarsanlegg<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Under krigen i 1942 bygde tyskerne ny grunnmur utenfor den opprinnelige grunnmuren p\u00e5 V\u00e5gen, og satte opp et ungdomshus de hadde fraktet fra fastlandet opp\u00e5. Dette ble tyskernes kommandoplass. De bygget ogs\u00e5 en t\u00f8mmerkai av bj\u00f8rk p\u00e5 V\u00e5gen. P\u00e5 \u00c5r\u00f8ya og Rottenvik var det til sammen 750 russiske krigsfanger og fangene startet arbeidet med \u00e5 bygge et forsvarsanlegg p\u00e5 \u00f8yas nordside. Under krigen bodde det fem familier p\u00e5 \u00c5r\u00f8ya. Disse ble evakuert h\u00f8sten 1944, men familiene kom tilbake etter krigens slutt. Etter krigen og fram til 60-tallet bodde det p\u00e5 det meste 25 mennesker p\u00e5 \u00c5r\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
\u00c5r\u00f8ya. Foto: Tania Lopez<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Forsvaret overtar \u00f8ya<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Under opprustningen av \u00abden kalde krigen\u00bb eksproprierte Forsvaret \u00f8ya i 1976 og stengte den for all sivil ferdsel. Forsvaret bygget videre p\u00e5 forsvarsverket som tyskerne hadde anlagt under krigen med bunkerser og nye v\u00e5penstillinger. \u00c5r\u00f8ya ble igjen \u00e5pnet for allmennheten da kommunene Lyngen, Storfjord og K\u00e5fjord kj\u00f8pte den i 2005. I dag kan man fortsatt se spor etter bosetning i V\u00e5gen, Sommarsetet, Storbukta og Holmenden.<\/p>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

\u00c5r\u00f8ya\/\u00c5r\u00f8yholmen, turliv.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

Lyngen: \u00c5r\u00f8yholmen, ishavskysten.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

Forvaltningsplan for \u00c5r\u00f8yholmen 2017-2021, pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u00c5r\u00f8yholmen frigis av forsvaret,  NRK 2004<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8per \u00c5r\u00f8yholmen 2005, framtidinord.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

NRK-programmet U: Reportasje om K\u00e5fjordungdommer som okkuperer \u00c5r\u00f8ya (ca,01.50 min inn i programmet), 1992<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5r\u00f8ya ligger Lyngenfjorden. \u00d8ya har sannsynligvis v\u00e6rt bebodd eller bes\u00f8kt siden jernalderen. P\u00e5 \u00f8ya finnes flere grunnmurer og rester etter tidligere tiders bebyggelse.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1258,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[34],"class_list":["post-1259","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-og-religion","tag-aroya"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1259","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1259"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1259\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1262,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1259\/revisions\/1262"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1258"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1259"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1259"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1259"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}