{"id":1105,"date":"2024-10-27T21:39:00","date_gmt":"2024-10-27T21:39:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1105"},"modified":"2025-10-28T00:33:34","modified_gmt":"2025-10-28T00:33:34","slug":"kvensk-sprak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/kvensk-sprak\/","title":{"rendered":"kvensk spr\u00e5k"},"content":{"rendered":"

Kvensk er et nasjonalt minoritetsspr\u00e5k, som hovedsakelig snakkes i Troms og Finnmark. Spr\u00e5ket inng\u00e5r i det den finsk-urgiske sp\u00e5kfamilien, og er et \u00f8stersj\u00f8finsk spr\u00e5k. Spr\u00e5ket er n\u00e6rt beslektet med tornedalsfinsk me\u00e4nkieli i Sverige og de nordfinske dialektene. I Sverige er me\u00e4nkieli et nasjonal minoritetsspr\u00e5k.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Gjennom flere hundre \u00e5r har kvensk utviklet seg uavhengig av finsk i Finland, og blitt sterkt p\u00e5virket av b\u00e5de nordnorske dialekter og samisk. Forskjellene i ordforr\u00e5d og til dels ogs\u00e5 grammatikk, ble etter hver s\u00e5 store at det ble grunnlag for \u00e5 snakke om et eget spr\u00e5k. I 2005 ble kvensk anerkjent som minoritetsspr\u00e5k i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Kvensk kan deles inn i to dialektomr\u00e5der; det vestlige og det \u00f8stlige. Det vestlige omr\u00e5det strekker seg fra Lyngen til Porsangerfjorden. I dette omr\u00e5det er kvensk preget av spr\u00e5ket som ble snakket i Tornedalen p\u00e5 1600- og 1700-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Det \u00f8stlige finner vi i Varanger- Pasvikomr\u00e5det. Dialekttypen her er nordfinsk, og resultat av prim\u00e6rt arbeidsinnvandring fra hele Nord-Finland, og ogs\u00e5 fra andre omr\u00e5der av Finland.<\/p>\n\n\n\n

Som de fleste \u00f8stersj\u00f8finske spr\u00e5kene er kvensk et truet spr\u00e5k. Man regner med at om lag 4000 kvener kan finsk i dag, og om lag 2000-2500 snakker kvendialekter.<\/p>\n\n\n\n

Fornorskning<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Som resultat av den harde fornorskningspolitikken som ble f\u00f8rt overfor samene og kvenene i rundt 100 \u00e5r fra midten av 1800-tallet, gikk bruken av kvenske spr\u00e5ket sterkt tilbake. Kvensk ble i likhet med samisk sett p\u00e5 som u\u00f8nskede fremmedelementer i et framvoksende nasjonalistisk Norge, som dyrket forestillingen om en nasjon \u2013 ett folk \u2013 ett spr\u00e5k. Det ble forbudt \u00e5 bruke b\u00e5de kvensk og samisk i skolen. I en periode ble spr\u00e5kene godtatt som hjelpespr\u00e5k, men med skoleloven av 1936 ble det forbudt \u00e5 bruke finsk eller kvensk i det hele. Dette forbudet ble opphevet p\u00e5 slutten av 1960-tallet.<\/p>\n\n\n\n

For den kvenske befolkningen ble veien til \u00f8konomisk vekst og fremgang, det samme som \u00e5 legge fra seg sitt spr\u00e5k og kultur til fordel for det norske. Kvenene ble sett p\u00e5 som innvandrere, som kom hit frivillig, og dermed hadde valgt \u00e5 bli norske. De hadde derfor heller ingen rettigheter knyttet til spr\u00e5k og kultur. Mange kvener s\u00e5 ned p\u00e5 sin kulturelle bakgrunn, og valgte den bort.<\/p>\n\n\n\n

Kvensk i dag<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Holdningene til kvensk kultur og spr\u00e5k endret seg utover 1960 \u2013 og 70-tallet, og en etnisk bevissthet og oppv\u00e5king fant sted blant kvenene. Det dukket opp foreninger b\u00e5de p\u00e5 lokalt og ett hvert nasjonalt niv\u00e5, som etter hvert bidro til revitalisering av spr\u00e5ket og kulturen. I 1987 ble Norske kveners landsforbund stiftet.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de p\u00e5 H\u00f8gskolen i Finnmark og ved Universitetet i Troms\u00f8 ble det undervist i finsk, og utover 1980- og 1990 tallet ble det undervist i finsk ved flere skoler i Troms og Finnmark.<\/p>\n\n\n\n

Det har foreg\u00e5tt mange og grundige diskusjoner om kvensk kan oppfattes som et eget spr\u00e5k eller som en finsk dialekt, siden spr\u00e5ket har utviklet seg som talespr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n

Da kvensk ble anerkjent som et nasjonalt minoritetsspr\u00e5k i 2005, startet arbeidet med \u00e5 utvikle et kvensk skriftspr\u00e5k. Kvensk institutt har nasjonalt ansvar for utviklingen av kvensk spr\u00e5k i Norge. Utviklingen av kvensk til et skriftspr\u00e5k begynte i 2007, da Kvensk spr\u00e5kting og spr\u00e5kr\u00e5d ble etablert. M\u00e5let for spr\u00e5karbeidet er \u00e5 lage en skriftnorm basert p\u00e5 ulike kvenske dialekter.<\/p>\n\n\n\n

Se dokumentaren Det hemmelige spr\u00e5ket,<\/em> NRK 2015<\/h5>\n\n\n\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Kvensk har v\u00e6rt snakket i v\u00e5re nordligste fylker i 800 \u00e5r. Likevel er det sv\u00e6rt f\u00e5 nordmenn som kjenner til kvenene og spr\u00e5ket deres. I dramatiske omgivelser i Finnmark m\u00f8ter vi en folkegruppe med en ofte glemt historie. Hva skjer med deg n\u00e5r morsm\u00e5let ditt ikke anerkjennes som et ordentlig spr\u00e5k? Og hvordan oppleves det for kvener av i dag \u00e5 gjenoppdage sitt spr\u00e5k og sin identitet?<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n
\n
Om kvensk<\/strong><\/h5>\n\n\n\n