{"id":1099,"date":"2024-10-27T20:39:00","date_gmt":"2024-10-27T20:39:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1099"},"modified":"2025-10-27T20:46:27","modified_gmt":"2025-10-27T20:46:27","slug":"badstu-sauna","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/badstu-sauna\/","title":{"rendered":"Badstu \/ sauna"},"content":{"rendered":"

Badstubading har alltid v\u00e6rt en viktig del av den kvenske kulturen, og med den finske innvandringen p\u00e5 16- og 1700-tallet ble tradisjonen med badstu vanlig i Nord-Troms og Finnmark.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Noen steder var det vanlig med badstu p\u00e5 hver en g\u00e5rd, andre steder fantes det en felles badstu, der bygdas folk samlet seg til bading. Badstua var det reneste huset p\u00e5 g\u00e5rden, og var ogs\u00e5 ofte det f\u00f8rste huset som ble bygd opp. Den varme saunabadingen s\u00f8rget for \u00e5 holde folket friskt og lusene og loppene borte. I saunaen ble ogs\u00e5 kl\u00e6rne vasket og ulike matsorter ble r\u00f8yket og t\u00f8rket. Mang en f\u00f8dsel fant sted i badstua. Her var det b\u00e5de varmt og rent, og vann var lett tilgjengelig. Et saunabad var n\u00e6rmest obligatorisk n\u00e5r man kom hjem fra Finnmarksfiske eller andre reiser, da det tok knekken p\u00e5 b\u00e5de bakterier og virus.<\/p>\n\n\n\n

\n

Om ikke sprit, tj\u00e6re eller sauna gj\u00f8r deg frisk, er sykdommen d\u00f8delig (Gammelt ordtak)<\/strong><\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

R\u00f8ybadstu, r\u00f8rbadstu<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Fram til 2. verdenskrig var r\u00f8ykbadstua n\u00e6rmest ener\u00e5dende. I denne badstua ble det fyrt opp ild inne i en stor steinhaug (kvensk: kingas), som var murt opp i rommet. N\u00e5r steinene i haugen ble varme nok, ble asken og gl\u00f8rne raket ut, r\u00f8ykosen luftet ut og benkene vasket. Det siste av r\u00f8ykosen ble fjernet med en siste vannskvett p\u00e5 steinhaugen. Deretter ble gluggene tettet igjen, og det var klart for \u00e5 ta badstu.<\/p>\n\n\n\n

Rundt 2. verdenskrig ble r\u00f8rbadstue vanlig. Denne badstue f\u00f8rer ut r\u00f8yken fra ovnen via skorstein eller pipe. Det var flere fordeler med denne badstutypen. Det ble ikke r\u00f8ykfylt og sotete under oppvarmingen, og det ble en betydelig mindre steinmengde \u00e5 varme opp. Senere kom jernovnen, der steinene ble lagt \u00e5pen opp\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Fyring av r\u00f8ykbadstu. Foto: Lisa Vangen<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n
Badsturis av rogn<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Til badstubading h\u00f8rer ogs\u00e5 badsturis. I den opprinnelige finske tradisjonen var det bj\u00f8rk som ble benyttet, men flere steder, som i Nordreisa, brukes ris av rogn. Forklaringen kan ligge i at rogn har holder seg lenger og er mykere en bj\u00f8rk. En annen forklaring kan v\u00e6re at bj\u00f8rkeris ofte ble brukt til avstraffelse, og at man derfor ikke ville benytte den i badstua. Det ble ogs\u00e5 brukt andre tresorter til riset. Badsturiset m\u00e5 alltid bl\u00f8tes opp f\u00f8r den tas i bruk.<\/p>\n\n\n\n

Renselse og sosial m\u00f8teplass<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Badstua fungerte ofte som et samlingspunkt i bygdene, og mange gode nyheter, historier og samtaler ble f\u00f8rt under badingen. \u00c5 bade i badstu var en renselse for b\u00e5de kropp og sjel. Tidligere var det vanlig at mennene badet f\u00f8rst, deretter kvinnene, og til slutt barna og tjenestefolket.<\/p>\n\n\n\n

Det tar tid \u00e5 forberede badstubadingen. Ovnen skal fyres opp, badstusris skal lages og legges i bl\u00f8t, og vannet som skal gi dampen m\u00e5 klargj\u00f8res. Fra gammelt av ble kl\u00e6rne hengt ute under badstubadet, ogs\u00e5 dette vill ta knekken p\u00e5 ut\u00f8y. I badstu bader du helt uten kl\u00e6r, og du vasker deg alltid f\u00f8r du g\u00e5r inn. N\u00e5r badstua er varm nok, ofte mellom 70-90 grader er det klart for bading. Det legges vann p\u00e5 steinene for \u00e5 skape damp \u2013 l\u00f8yly, som s\u00f8rger for at svetten renner og gj\u00f8r deg ren. Etter en stund er det tid for kj\u00f8le seg ned, eller for \u00e5 ta et bad i sn\u00f8en eller sj\u00f8en. Deretter er det klart for en ny runde, og n\u00e5r kroppen er myk og avslappet nok, tas badsturiset i bruk. Hvor mange ganger du vil gjenta dette, er opp til deg selv.<\/p>\n\n\n\n

Etter krigen ble det vanlig \u00e5 bygge badstu i kjellere, og badingen ble dermed mer privat.<\/p>\n\n\n\n

Kilder og Aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

Badstuer, Kari Digre og Odd-Erik Hansen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Digital bok: Arja Saijonmaa, Sauna, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Digital bok: Fra finsk jord \u2013 til norsk fjord, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Badstue\/sauna, minstemme.no<\/a><\/p>\n\n\n\n

De innovative kvenbadene skulle fremme norsk folkehelsem Ruijan Kaiku, 2016<\/a><\/p>\n\n\n\n

Badstu p\u00e5 Reisa-vis, Ruijan Kaiku<\/a><\/p>\n\n\n\n

TV- Programmer<\/h5>\n\n\n\n

Vads\u00f8: Kv\u00e6nsk badstu, Norge rundt, 1983<\/a><\/p>\n\n\n\n

Fra Hedmark til Karelen, NRK 2017<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kvenske historier, NRK 2017<\/a><\/p>\n\n\n\n

Kvenske historier \u2013 Fra Hedmark til Karelen, NRK<\/a><\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"\"<\/a>
Fra Hedmark til Karelen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Vads\u00f8: Kv\u00e6nsk badstu, Norge rundt, 1983<\/a><\/h5>\n\n\n\n
\"\"<\/a>
Screenshot-2017-11-23-NRK-TV-Se-Norge-Rundt-1<\/figcaption><\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Badstubading har alltid v\u00e6rt en viktig del av den kvenske kulturen, og med den finske innvandringen p\u00e5 16- og 1700-tallet ble tradisjonen med badstu vanlig i Nord-Troms og Finnmark.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1098,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[29],"tags":[],"class_list":["post-1099","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kvenene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1099","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1099"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1099\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1103,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1099\/revisions\/1103"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1098"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1099"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1099"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/se_no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1099"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}