Før i tida brukte man ikke fornavn og etternavn på samisk. I stedet for satte man ofte et av foreldrenes navn foran barnets navn.
Her er to eksempler:
Jáhko Billá: Billá var datter av Jáhko. De som het Billa på samisk het ofte Berit på norsk. Jáhko het Jakob på norsk. Jáhko Billá het Berit Jakobsdatter i offentlige papirer. Hun var født i Birtavarre i 1852, men flyttet til Gáiskeriidi i Manndalen da hun giftet seg.
Tin Ola: Ola var sønn av Tina. Tina het Morthine Olsen på norsk. Tin Ola het Peder Olaf Pedersen i offentlige papirer. Han var født i Olderdalen i 1906 og hadde butikk nær Olderdalselva.
I noen tilfeller brukte man tre generasjoner, besteforelder – forelder – barn. For eksempel Heik Hans Mikkal, født i Ysteby i 1900. Han ble skrevet som Mikal Hansen på norsk. Bestefarens navn Heika, var Henrik på norsk. En del steder blir det sagt at det som oftest var farens navn som ble brukt som førstenavn. I Manndalen er både mors og fars navn brukt like mye.
Stedsnavn i navn
I enkelte tilfeller kunne plassen du kom fra også gi deg navn. Folk som kom utenbygds fra fikk ofte stedsnavnet med i navnet sitt. Ittarvuon Johan kom fra Ittarvuotna – Lenangen i Lyngen og slo seg ned på Storvollen i Manndalen.
Utover på 1900-tallet ble samisk språk presset bort, mens norsk skulle snakkes på skolene og ellers. Navnetradisjonen fortsatte også i norsk språkdrakt og man fikk helt norsklydende navn som Ane Harald, Bernhard Anna og Knut Eva Hans.
Tor Mikalsen forteller om samisk navnetradisjon
Eksempler på samiske og norske navn
| SAMISK | NORSK |
| Áneš, Áne, Ánu | Ane, Anne, Anna (eks Áneče Nils) |
| Ánte, Ándaras | Arne, Anders, Andreas, André |
| Binná, Billá, Bigge, Bikkul, Biret | Berit, Bente (eks Bireha Jánna) |
| Begas, Biede, Biehtár, Biera, Bieraš | Peder, Per (eks. Bierače Jussa) |
| Bekka, Bierran, Petto, Petta, Pelle | Peder, Per |
| Berttus | Berte, Alberte |
| Ellus | Erling |
| Erkke, Ierkke, Erče | Erik, Eirik |
| Giste, Girste/Girst | Kirsten, Kirsti |
| Hánná | Hanna, Hanne, Johanna |
| Háns, Hánse, Hádja, Háinta | Hans |
| Idus | Ida |
| Ielle, Elle | Elen, Ellen |
| Iŋgá, Iŋggoš, Inggut | Inger, Ingrid, Inga (Ingguža Marja) |
| Issá, Isku | Isak |
| Jáku, Jáhko,Jákka, (Jágaš) | Jakob |
| Jánná | Julianne, Janne (eks Ján Ing Áne) |
| Jonsá, Jovnna, Jondu | John (Jonns Ierkke) |
| Jussá, Juggu, Jutta | Johannes |
| Kállá | Karl |
| Lásse, Láču, Lája, Lársa | Lars, Lasse |
| Kikku, Kikka | Kristian |
| Kristu, Ristu, Risten, Ristiinná | Kristine, Kristin |
| Máhtte | Mathis, Mathias, Mats |
| Májen, Márjá, Márjut, Márjánná | Marie, Marianne |
| Málá, Málu | Malene, Marit |
| Máret/Máreha | Marit, Margrethe |
| Miga, Mihku (Migu) | Mikkel, Mikal |
| Moarta | Morten |
| Nigo, Niillá,Nilaš, Nilta, Nilso | Nils (eks Nillače Hansa) |
| Nuvtte, Knutsa | Knut |
| Ovllá, Vuolle, Vuolan, Lávu | Ole, Ola, Olaf (eks Vuollače Biret) |
| Sillá | Seselie, Cecilie |
| Siinná | Hansine, Jensine |
| Tina | Tina, Albertine |
UNDERVISNINGSOPPLEGG:
1: Video som introduksjon
Se introduksjonsvideoen på nettsiden til Senter for nordlige folk her.
2: Oppgave – lag ditt eget tradisjonelle samiske navn
A: Navn etter foreldre
Velg navnet til en av dine foreldre, f.eks. bruke den som er fra det stedet du bor på. Legg så til ditt eget navn. Har du flere navn kan du velge hvilket navn du bruker.
Prøv så å se om du kan lage en samisk lydlig vri på navnet. For eksempel kan Inger bli Inga, Anne bli Áneš, Marit bli Málu, Maria bli Májen, Kari bli Káre, Tor bli Torro, Per bli Piera eller Pegas, Erling bli Ellos, Isak bli Issa oh Lars bli Lája eller Láse. Eller du kan prøve å dikte en vri på navnene sjøl.
Se i listen med eksempler på samiske navn ovenfor.
Hvis moren din f. eks. heter Berit og du heter Marcus, kan det tradisjonelle navnet ditt bli “Binná Marku”. Hvis faren din heter John og du heter Cecilie, kan navnet ditt bli “Jovnná Silla”.
B: Navn etter sted
Prøv å finne et stedsnavn på samisk på eller nær stedet du bor. Legg så til ditt eget navn. Har du flere navn kan du velge hvilket navn du bruker.
Hvis du bor på Steinlien/Gilvatgieddi og du heter Isak, kan det tradisjonelle navnet ditt bli “Gilvaget Issá”. Hvis du bor i Vannet og du heter Marianne, kan det tradisjonelle navnet ditt bli “Jávre Márja”. Det er ikke så farlig om du er usikker på rettskrivingen. Det viktigste er at du kan bruke navnet muntlig.
Hjemmeoppgaver:
Skriftlig:
Spør hjemme hos foreldre, besteforeldre eller andre om de har hørt om samiske personnavn. Det kan være noen i familien eller naboer eller andre. Skriv ned navnene og spør om de vet hva navnene kommer av. Prøv å finne minst fem navn og ta med forklaring på navnets opprinnelse.
Digitalt – media:
Gjør et intervju om samiske personnavn i din familie eller i området der du bor. Spør hjemme hos foreldre, besteforeldre eller andre om de har hørt om et samisk personnavn. Skriv ned navnene så godt du kan og ta opp intervjuet på telefon, evt. film intervjuet. Intervjuet kan lagres på skolen evt. sendes til Senter for nordlige folk, post@nordligefolk.no
Last ned forslag til spørreskjema her: Spørreskjema for hjemmeoppgave
Prosjektet er støttet av:
