{"id":989,"date":"2024-10-27T13:40:00","date_gmt":"2024-10-27T13:40:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=989"},"modified":"2025-10-30T22:50:29","modified_gmt":"2025-10-30T22:50:29","slug":"mat-i-nord-troms","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/mat-i-nord-troms\/","title":{"rendered":"Mat i Nord-Troms"},"content":{"rendered":"

Mattradisjonene i Nord-Troms er p\u00e5virket av tre kulturer som har smeltet sammen; samisk, kvensk og norsk. Sj\u00f8samene var fastboende, og levde av fiske og sm\u00e5bruk, men kulturen er ogs\u00e5 p\u00e5virket av flyttsamer som hadde sommerbeite her.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Alle var mer eller mindre sj\u00f8lforsynt med et lite sm\u00e5bruk, som ga kj\u00f8tt, melk og poteter. I tillegg h\u00f8stet man av det naturen hadde \u00e5 by p\u00e5 av b\u00e6r, rabarbra og urter.<\/p>\n\n\n\n

Fisk<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Fisken var en n\u00f8dvendighet for fjordfolket i Nord-Troms, enten den var fersk, bokna, surna eller t\u00f8rka. Den ga mat p\u00e5 bordet, den ble brukt for \u00e5 bytte til seg varer man ellers ikke fikk tak i, og den gav senere penger til husholdningene.<\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Fangst. Foto: Henrik Olsen
<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

Torsken var den viktigste fisken, og mesteparten ble hengt for \u00e5 selges som t\u00f8rrfisk.<\/p>\n\n\n\n

Fisken ble helst benyttet fersk, og da kunne familien samles til m\u00e5ltid om s\u00e5 midt p\u00e5 natta. \u00c5rets f\u00f8rste m\u00f8lja var et h\u00f8ydepunkt, og den ble servert med levermager og kamsemager.<\/p>\n\n\n\n

\n

Fisk nytes helst fersk, ogs\u00e5 endel spekesaltet, s\u00e6rlig i Lyngen, og her i Porsanger ogs\u00e5 t\u00f8rket. Den s\u00e5kalte surfisk, la\u014basguolli, benyttes meget, n\u00e5r man ikke har fersk fisk \u00e5 koke. Hva som absolutt foretrekkes, beror p\u00e5 enhver smak; dog skal man bemerke, at kj\u00f8ttet av nautkr\u00f8ttere foretrekkes \u00e5 bli gammelt.<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fra Lappenes forhold av Ole Thomassen<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Fersk fisk ble ofte kokt i lag med lever og en bit saltet kobbe elle nisespekk. Alt ble kokt i samme gryte, ogs\u00e5 sammen med poteten da den ble vanlig rundt 1880-90.<\/p>\n\n\n\n

Tidligere var ogs\u00e5 surfisk vanlig kost, og denne ble kokt som erstatning for fersk fisk. Fisken ble gravd ned i tangen nedefor flomm\u00e5let, slik at den surnet \u2013 l\u00e1mesguolli<\/em>. Om vinteren surnet fisken under sn\u00f8en.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Fisken ble ellers speket, saltet eller r\u00f8kt. T\u00f8rrfisk var daglig kost, og den ble ofte dyppet i tran f\u00f8r den ble spist. Av rogn ble det laget rognkaker og rognbollesuppe.<\/p>\n\n\n\n

\n

T\u00f8rrfisk gnaver sj\u00f8samene ofte, is\u00e6r sm\u00e5fisk. De banker den i stykker, s\u00e5 den blir m\u00f8r. Hvis de har tran, dypper de t\u00f8rrfiskstykkene i tranen, n\u00e5r de spiser.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Fra Om sj\u00f8samene av Anders Larsen<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Rognbollesuppe. Foto: Reni Jasinski Wright.
<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8tt og innmat<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 kj\u00f8ttet ble saltet, t\u00f8rket eller r\u00f8kt. Kun under slaktingen ble det benyttet fersk kj\u00f8tt. Kj\u00f8ttsuppe var h\u00f8ytidsmat. Reinkj\u00f8ttet fors\u00f8kte man \u00e5 holde fersk, og dette gikk bra i frosttiden.<\/p>\n\n\n\n

\n

Sj\u00f8samene er glade i kj\u00f8tt. Men f\u00f8r i tiden saltet de aldri kj\u00f8ttet i t\u00f8nner. De saltet det bare litt nogen dager efter tok og hengte de det opp i bislaget (skottet). De var ikke redde for surt kj\u00f8tt (gvaste biergo). Av dette kj\u00f8tt skar de et stykke, n\u00e5r de kokte suppe eller stekte kj\u00f8tt.<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

Fra Om sj\u00f8samene av Anders Larsen<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Det meste av innmaten kom til nytte. Tarmene ble brukt til blodp\u00f8lser og innmatp\u00f8lser. Lunger og nyrer ble saltet og hengt, og brukt i supper. Hjerte og tunge ble saltet, hengt eller presset, og brukt til p\u00e5legg. Leveren ble stekt eller kokt i brunsaus. Sauehoder, kalvehoder og kuhoder ble kokt og spist med flatbr\u00f8d. Sauhodene ble ogs\u00e5 saltet, t\u00f8rket og brukt til julemat.<\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Ferdige blodp\u00f8lser. Foto: Reni Jasinski Wright.
<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n
Baking og b\u00e6r<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Pomorhandelen gjorde at Nord-Troms var forsynt med mel. Mel ble byttet med fisk. Kvinnene og barna stod for bakingen. For det meste ble det bakt flatbr\u00f8d i store mengder av gangen. Vannkaker og melkaker ble mye brukt i Lyngen.<\/p>\n\n\n\n

Lefser ble bakt i mange varianter. Hemmelige oppskrifter gikk fra mor til datter.<\/p>\n\n\n\n

Senere tok gj\u00e6rbaksten over, og det ble satt br\u00f8ddeig i store trauer, og bakt opp til 20 br\u00f8d om gangen.<\/p>\n\n\n\n

Av b\u00e6r som tytteb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, kr\u00f8keb\u00e6r, bringeb\u00e6r og multer ble det laget saft, syltet\u00f8y og desserter.<\/p>\n\n\n\n

Syregras og kokt molteb\u00e6r s\u00f8rget for C-vitamin i den kalde \u00e5rstida. Syregras ble samlet i t\u00f8nner, kokt og blandet i melkemat.<\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Fat med tytteb\u00e6r. Foto: Reni Jasinski Wright.<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n
Melk og melkemat<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

B\u00e5de ku og sauer ble melka, og melka ble brukt til \u00e5 kjerne sm\u00f8r og til lage ost og gomme. B\u00e5de fersk og surmelk ble benyttet, og da spesielt surmelk. Den ble fylt i t\u00f8nner, og stod til den ble sur. Etterhvert som den ble brukt, fyltes det p\u00e5 med nysilt melk. I surmelka kunne det ogs\u00e5 tilsettes tytteb\u00e6r eller kr\u00f8keb\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

R\u00f8mmekolle var god sommermat med sukker p\u00e5. Den ble laget av r\u00f8mme med nysilt melk over, som m\u00e5tte st\u00e5 varmt til den var ferdig.<\/p>\n\n\n\n

M\u00e5ltider<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

M\u00e5ltidene var vanligvis morramat, middag og kveldsmat.<\/p>\n\n\n\n

Morramat bestod oftest av grovbr\u00f8d eller flatbr\u00f8d. Kj\u00f8ttrull, spikksaltet sei eller uer, brunost, sm\u00f8r, gomme, syltet\u00f8y og sirup var vanlige som p\u00e5legg. Suppe ble ogs\u00e5 brukt som morramat. Denne ble laget av byggmel eller havregryn. Noen ganger ble kj\u00f8ttbiter eller torsk tilsettes suppa.<\/p>\n\n\n\n

Poteten ble ikke vanlig i Nord-Troms f\u00f8r p\u00e5 slutten av 1800-tallet. Sl\u00f8ke \u2013 boska<\/em> \u2013 erstattet poteten i kostholdet.<\/p>\n\n\n\n

Middag var varm mat, som oftest av fisk og poteter eller kj\u00f8ttsuppe. Suppa kunne tilsatt av gr\u00f8nnsaker man hadde, som k\u00e5lrot, gulrot, l\u00f8k og poteter, i tillegg til gryn.<\/p>\n\n\n\n

Til kveldsmaten bestod ofte av kald, kokt fisk eller stekt med poteter og l\u00f8k. Suppe og gr\u00f8t kunne ogs\u00e5 v\u00e6re kveldsmat, da med byggmel eller rugmel, og i noen tilfeller havregryn.<\/p>\n\n\n\n

Kj\u00f8ttsuppe og lapskaus var vanlige s\u00f8ndagsmiddager. Senere stod ogs\u00e5 sm\u00e5steik og ertestuing og ogs\u00e5 p\u00f8lser p\u00e5 menyen.<\/p>\n\n\n\n

\n

Sj\u00f8samene er glad i kaffe, og de drikker altfor meget og altfor ofte, b\u00e5de voksne og barn. De maler kaffen p\u00e5 en kv\u00e6rn, men hvis de ikke har kv\u00e6rn, bruker de en glasskavl eller en rund stein. Malet kaffe oppbevares i bl\u00e6re. Det er en urinbl\u00e6re som de har t\u00f8rket og gnidd myk med mel. N\u00e5r de skulle koke kaffe, blandet de kaffen med mange erter og korn, og kaffen ble ofte bitter. Nogen bruker meget salt i kaffen. Den skal jo ikke v\u00e6re vassen, sier de. I mangel p\u00e5 kaffe brukte sj\u00f8samene i Kv\u00e6nangen f\u00f8r i tiden \u201dtr\u00e6kaffe\u201d (muorragafe). De samlet enslags sopp som finnes p\u00e5 gamle bjerkestammer. Jeg husker at da jeg var barn, kom min far en gang fra skogen og hadde \u201dtr\u00e6kaffe\u201d med. Mor kokte den, men vi syntes ikke at den var drikkendes.<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Fra Anders Larsen Om sj\u00f8samene<\/em> (1950)<\/p>\n\n\n\n

\n
\n\"Oppskrifter<\/a>\n\n\n\n

Oppskrifter med fisk<\/a><\/h2>\n<\/div>\n\n
\n\"Oppskrifter<\/a>\n\n\n\n

Oppskrifter med kj\u00f8tt<\/a><\/h2>\n<\/div>\n\n
\n\"Oppskrifter<\/a>\n\n\n\n

Oppskrifter med innmat<\/a><\/h2>\n<\/div>\n\n
\n\"Ost<\/a>\n\n\n\n

Ost og gomme<\/a><\/h2>\n<\/div>\n\n
\n\"gr\u00f8nnsaker<\/a>\n\n\n\n

gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r<\/a><\/h2>\n<\/div>\n\n
\n\"Br\u00f8d<\/a>\n\n\n\n

Br\u00f8d og flatbr\u00f8d<\/a><\/h2>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n
\n\n\n\n<\/div>\n\n\n<\/div>\n\n\n\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Mattradisjonene i Nord-Troms er p\u00e5virket av tre kulturer som har smeltet sammen; samisk, kvensk og norsk. Sj\u00f8samene var fastboende, og levde av fiske og sm\u00e5bruk, men kulturen er ogs\u00e5 p\u00e5virket av flyttsamer som hadde sommerbeite her.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":990,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[29,23,26],"tags":[],"class_list":["post-989","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kvenene","category-mat-og-oppskrifter","category-skikker-tradisjon-og-tro"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/989","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=989"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/989\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1002,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/989\/revisions\/1002"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/990"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=989"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=989"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=989"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}