{"id":1512,"date":"2023-11-06T20:36:00","date_gmt":"2023-11-06T20:36:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1512"},"modified":"2025-11-06T21:37:35","modified_gmt":"2025-11-06T21:37:35","slug":"greneveving","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/greneveving\/","title":{"rendered":"Greneveving"},"content":{"rendered":"

Naturalhusholdningen var basert p\u00e5 sm\u00e5 ressurser som ble fullt ut utnyttet. R\u00e1tnugo\u0111\u0111in\/ greneveving er en unik samisk duodjitradisjon med r\u00f8tter tilbake til forhistorisk tid. R\u00e1nu \/ grener har i \u00e5rhundrer stor betydning for samene. Grenene er laget av hjemspunnet ull, og er vannavst\u00f8tende og brukervennlige i v\u00e6r og vind. Flyttamene som kom ned til kysten var viktige brukere. De kj\u00f8pte og byttet til seg grener fra fastboende samer, og brukte dem som overbredsel til \u00e5 sove under. Den l\u00e5 i kj\u00f8resleden b\u00e5de hos skysskaren med hest og i reinsleden og pakkpulken. Grener som begynte \u00e5 bli slitte ble sydd sammen til vintertelt-duk.<\/p>\n\n\n\n

Vevem\u00e5ten er av stor kulturhistorisk verdi. Den kan f\u00f8res langt tilbake i tiden, til antikkens Grekenland og opp til Danmark i bronsealderen. I Nord Troms og Finnmark har den eksistert fra forhistorisk tid.<\/p>\n\n\n\n

R\u00e1tnu\/ grener veves p\u00e5 en enkel oppstadvev, r\u00e1tnostuolet \/ grenestol, v\u00e1rfi \/ renningen blir laget ved \u00e5 samtidig veve en kantbord som sys fast til bommen. Tradisjonell greneveving p\u00e5 oppstadvev er fortsatt en levende tradisjon i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen, men r\u00e1nut \/ grener er blitt  vevd i kystomr\u00e5dene i nord Troms og Finmark opp til 1940- 50 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n

NF.1930-0122  R\u00e1tnu \/ grene<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"\"
R\u00e1tnu \/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Dette er en r\u00e1tnu \/ grene av eldre type. Denne typen, med listo \u2013 brede, kontrastfargete striper oppe og nede, og alternerende enkle border, var vanlig f\u00f8r krigen. Bunnfargen er naturhvit med to typer alternerende border i natursvart. Lengde 204 cm, bredde 143 cm (bredeste parti). Grena er innkj\u00f8pt i D\u00e1lo\u0161v\u00e1ggi \/ Olderdalen, G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord fra Alette Pedersen i 1930.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Detalj av R\u00e1tnu\/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 2734 R\u00e1tnu\/ grene<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Naturhvit r\u00e1tnu\/ grene av eldre type fra G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord. R\u00e1tnu \/ grena er naturhvit med sauesvart listo og m\u00f8nsterstripe som gjentas. Lengde 192 cm, bredde 140 cm.<\/p>\n\n\n\n

Den ble deponert fra Universitetets Etnografiske Museum i 1950, og funnet i Norsk Folkemuseums magasin uten nr. i 1991.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
R\u00e1tnu\/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
R\u00e1tnu\/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Johanna Lindvall vever grene i D\u00e1lo\u0161v\u00e1ggi\/ Olderdalen, Ga\u0301ivuotna\/ Ka\u030afjord. Greneveven er satt opp mot husets yttervegg. Fotografiet er tatt ca. 1920 av Sigvald Liljedal. Nord Troms museum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

NFSA. 2733  R\u00e1tnu\/ grene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"
R\u00e1tnu\/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.

<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

R\u00e1tnu\/ grena er av eldre grenetype, og har tradisjonell naturhvit bunnfarge og en gjentagende m\u00f8nsterstripe i sauesvart. Begynnelsen og slutten p\u00e5 grena er markert med enkle striper i svart. NFSA. 2733 er innkj\u00f8pt i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen, G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord. Den er funnet uten nummer under rydding i teppemagasinet p\u00e5 Norsk Folkemuseum. Katalogisert aksesjon 1800 \u2013 1900.<\/p>\n\n\n\n

NFSA. 3451<\/strong> r\u00e1tnu\/ grene<\/h5>\n\n\n\n
\"\"
R\u00e1tnu\/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.\n\n<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Naturhvit r\u00e1tnu\/ grene i med gjentagende m\u00f8nsterbord i sauesvart fra Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen, G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord. Denne grena er av en mer standardisert type, uten listo og med bredere striper, som ble mer vanlig fra 1950 tallet. Innkj\u00f8pt til Norsk Folkemuseum i 1955.<\/p>\n\n\n\n

R\u00e1tnu \/ grena er produsert av Anne Hansen, Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen, og er 220 cm lang og 140 cm bred. Hele fremstillingen av grena, spinning, renning og veving er dokumentert, fotografert og delvis filmet av Marta Hoffmann i 1955. Hoffmann var konservator og tekstilforsker ved Norsk Folkemuseum, og jobbet spesielt med husflid, tekstiler og fremstillingsprosesser av tekstiler. Hun var involvert i revitaliseringen av grenevev tradisjonen i Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen etter 2. verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Anne Hansen knytter grenteppets renning til bommen. Manndalen 1955. Foto: Marta Hoffmann \/ Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
NFSA. 3655 R\u00e1tnu \/ grene<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Denne r\u00e1tnu \/ grena med fargerike m\u00f8nsterstriper er produsert av Nils Oppervoll, Olmm\u00e1iv\u00e1ggi \/ Manndalen, G\u00e1ivuotna \/ K\u00e5fjord, 1958. Grena er i naturfarget og farget hjemspunnet garn, og har gr\u00e5 bunn og to alternerende m\u00f8nstrede striper i fargene svart, hvitt, r\u00f8d, gul og turkis. Den har r\u00f8d listu, bredere striper oppe og nede. Lengde 2, 10 m og bredde 1,40 m.<\/p>\n\n\n\n

Senter for nordlige folk vil f\u00e5 en kopi av denne grena.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
NFSA. 3655 R\u00e1tnu \/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Naturalhusholdningen var basert p\u00e5 sm\u00e5 ressurser som ble fullt ut utnyttet. R\u00e1tnugo\u0111\u0111in\/ greneveving er en unik samisk duodjitradisjon med r\u00f8tter tilbake til forhistorisk tid.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1536,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[22],"tags":[],"class_list":["post-1512","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-handverk-og-duodji"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1512","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1512"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1512\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1528,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1512\/revisions\/1528"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1536"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1512"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1512"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1512"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}