{"id":1486,"date":"2023-10-31T19:57:00","date_gmt":"2023-10-31T19:57:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1486"},"modified":"2025-11-06T19:59:01","modified_gmt":"2025-11-06T19:59:01","slug":"sagn-om-russernes-plyndringer-i-lyngen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/sagn-om-russernes-plyndringer-i-lyngen\/","title":{"rendered":"Sagn om russernes plyndringer i Lyngen"},"content":{"rendered":"<p><strong>I 1845 kunne Blad for Nordland og Finnmarken fortelle om dette sagnet som omhandler russernes plyndringer i Lyngen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Lyngen sogn ble i tidligere tider utsatt for russernes plyndringer i like stor grad som befolkningen ved havkanten i Finnmark. I begynnelsen av disse plyndreriene gravede samene dype graver, der de gjemte sine eiendeler og dekket dem til. Til sist bygde de gammer under jorden og dekket til nedgangen med en stor stein. I disse gjemte de ikke bare sine eiendeler, men ogs\u00e5 de menneskene, som ikke hadde krefter til \u00e5 flykte, enten til skogs eller til fjells. N\u00e5r russerne n\u00e6rmet seg, s\u00f8kte de dit for \u00e5 skjule seg. Men ved et tilfelle ble ogs\u00e5 de underjordiske gammene oppdaget av russerne.<\/p>\n\n\n\n<p>Lyngen sogn ble i tidligere tider utsatt for russernes plyndringer i like stor grad som befolkningen ved havkanten i Finnmark. I begynnelsen av disse plyndreriene gravede samene dype graver, der de gjemte sine eiendeler og dekket dem til. Til sist bygde de gammer under jorden og dekket til nedgangen med en stor stein. I disse gjemte de ikke bare sine eiendeler, men ogs\u00e5 de menneskene, som ikke hadde krefter til \u00e5 flykte, enten til skogs eller til fjells. N\u00e5r russerne n\u00e6rmet seg, s\u00f8kte de dit for \u00e5 skjule seg. Men ved et tilfelle ble ogs\u00e5 de underjordiske gammene oppdaget av russerne.<\/p>\n\n\n\n<p>Etter sagnet skulle det et sted v\u00e6re to slike underjordiske gammer, med en smal gang mellom seg. En samekone skulle rope til dem i nabogammen om noe hun skulle l\u00e5ne. Russerne var uheldigvis i n\u00e6rheten og h\u00f8rte det. Jorden ble straks gravd opp, og de som var i gammene ble drept p\u00e5 barbarisk vis, unntatt noen f\u00e5, som skulle v\u00e6re deres veivisere.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette ulykkelige tilfellet ledet russerne til \u00e5 lete etter flere, og n\u00e5r de fant noen, gikk de fram, p\u00e5 samme grusomme m\u00e5te med plyndringer og drap. &nbsp;Av slike underjordiske gammer finnes det enda tydelige spor, b\u00e5de i Qvittenberg og andre steder. P\u00e5 samme m\u00e5ter finnes flere steder spor etter overjords gammetomter i dype daler og der hvor skogen den gang har v\u00e6rt tettest. Det g\u00e5r fremdeles sagn blant samene om beboernes s\u00f8rgelige skjebner i enkelte gammer. Da befolkningen aldri motsatte seg russernes angrep, ble de mer og mer dristige, slik at deres bander ikke lenger var s\u00e5 mannsterke som i begynnelsen. De anvendte delvis bare stokk som v\u00e5pen, og med dem slo de ned samene som hunder.<\/p>\n\n\n\n<p>Det siste bes\u00f8ket samene fikk av disse hevngjerrige og mordlystne gjestene, er enn\u00e5 et levende i minnet blant b\u00e5de eldre og yngre. Etter sagnet kom russerne over fjellet ned til Storfjordbotten i Lyngen. Befolkningen ble da som ofte ellers, advart av fjellsamene. Straks flyttet alle som bodde der sine eiendommer, og til slutt ogs\u00e5 folket til et sted utenfor g\u00e5rden Hatten, som med sine h\u00f8ye fjell p\u00e5 alle sider er utilgjengelig. De dekket seg til med nedhogde l\u00f8vtr\u00e6r og annet, og de t\u00f8mte hele fjorden for b\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n<p>Russerne ble dermed lurt og m\u00e5tte passere hele fjorden til fots. Da de kom til Oksvik, kom de over et bryllup. En samepike ble oppmerksom p\u00e5 dem og slo straks alarm, men bryllupsgjestene av begge kj\u00f8nn var s\u00e5 strekt berusede at de ikke enset det, f\u00f8r russerne begynte \u00e5 myrde som ulver midt i f\u00e5rflokken. De av dem, som i forvirringen klarte \u00e5 flykte, fors\u00f8kte \u00e5 skjule seg under en meget stor sten ved sj\u00f8en, men de ble oppdaget og sl\u00e5tt i hjel, ogs\u00e5 den overnevnte samepiken, som gjemte seg bak gammed\u00f8ren. Steinen kalles den dag i dag&nbsp;<em>Olbmu gaadelig gedge \/ Folkedrapsteinen<\/em>. Deretter reiste de lengre ut, men ryktet gikk foran dem, og almuen utenfor Oksvik trakk seg mer og mer tilbake etter som de kom n\u00e6rmere. Endelig besluttet de seg for \u00e5 gj\u00f8re motstand. De gamle og barn av begge kj\u00f8nn ble f\u00f8rt dypt inn i den tetteste skogen, men alle unge og raske av begge kj\u00f8nn bestemte seg for \u00e5 kjempe som en mann. De trakk seg tilbake til en dal mellom Koppangen og J\u00e6gervannet. Der er det en trang passasje der fjellene st\u00e5r steilt p\u00e5 begge sider. Et stykke opp i fjellet samlet samene av begge kj\u00f8nn en mengde steiner sammen, og skjulte seg bak muren. Imens var en samegutt dratt tilbake til Drabeng for \u00e5 v\u00e6re los for russerne. Ved deres ankomst ble gutten tatt, og truet med b\u00e5l og brann, hvis han ikke ledet dem dit, hvor han visste at folket og deres eiendommer var. For \u00e5 vinne tid for dem som forskanset seg i dalen, tok gutten en lang omvei fra Drabeng til Koppangen og derfra til dalen. Denne veien kalles enda Garnjel geinno eller Luoddak (Russeveien eller Spor).<\/p>\n\n\n\n<p>Samekvinnene brukte den gang r\u00f8de samekofter. Da russerne kom like under de som hadde forskanset seg, gav de r\u00f8de samekoftene seg halvt til syne, liksom for \u00e5 skjule seg bedre. Straks fikk russerne \u00f8ye p\u00e5 dem, ilte av alle krefter til fjells og kjempet om hvem som kunne agere som Tillys soldater i Magdeburg, men da de kom forskansningen ganske n\u00e6r, hilste b\u00e5de de r\u00f8de og gr\u00e5 kofter p\u00e5 dem ved \u00e5 velte en mengde stener nedover, s\u00e5 de fleste m\u00e5tte bite i gresset. De, som beholdt livet, flyktet til en skogsbevokst h\u00f8yde for \u00e5 gjemmes seg. Hell gir mot og dristighet. De gr\u00e5 og r\u00f8de kofter stilte seg ved siden av hverandre, omringet h\u00f8yden og slo ned resten av russerne til siste mann. Dalen kalles enda Garnjelvagge og h\u00f8yden Garnjelvuobme (Russedalen og Russeh\u00f8yden). (Uttrykket \u00abGarnjel\u00bb synes \u00e5 st\u00e5 for Kareler, ikke russer, og \u00abvuobme\u00bb er vel neppe riktig oversatt, da \u00aboaivve\u00bb passer bedre. E.L.). Der skal ogs\u00e5 ha v\u00e6rt spor ette graver, som samene lagde for \u00e5 gravlegge fiendens d\u00f8de kropper i.<\/p>\n\n\n\n<p>Tiden da denne helted\u00e5den ble utf\u00f8rt av Lyngensamene har man enda ikke med sikkerhet kunne fastsette. En nesten 80 \u00e5r gammel mann, forteller noe, noe som han som sm\u00e5gutt h\u00f8rte av sin morfar, og som peker mot den tiden, da dette skjedde: Dagen da morfaren skulle gifte seg i Sverige, og presten, brudeparet og ogs\u00e5 deres f\u00f8lge var kommet til kirken, kom et streiftog av russere i slik fart, at b\u00e5de presten og f\u00f8lget m\u00e5tte flykte over hals og hode. Da de kom til Enontekis og skulle hvile litt, ble de om natten vekket av fjellsamene med det budskap at russerne var dem like i h\u00e6lene. Presten og flere andre flyktet s\u00f8rover, andre nordover, men brudeparet med noen andretil Stofjordbotten i Lyngen. Russerne tok denne gangen veien nordover til Alta. Brudeparet giftet seg samme \u00e5r i Norge og bosatte seg p\u00e5 g\u00e5rden Kuling (Kileng?) i tidligere nevnte Storfjordbund. \u00c5ret etter varslet fjellsamene, at russerne atter var p\u00e5 vei, og b\u00e6rnet seg Storfjordbund. Folket der pakket sammen alle flyttbare eiendeler og f\u00f8rte dem til det tidligere nevnte utilgjengelige sted, og det var de samme russerne, som utf\u00f8rte massakren i Oksvik og endte deres dager i Garnjelvagge. Russernes sidste plyndring i Lyngen inntraff i Carl 12. tid og omtrent da han l\u00e5 i Venderen, men, da kun en mann har fortalt dette, t\u00f8r man ikke innest\u00e5 for sannheten. Men at massakren i Oksvik og samenes helted\u00e5d i Garnjelvagge er sant, bekreftes ved at sagnet fortelles enstemmig av alle, s\u00e5vel som navnene p\u00e5 de veier og steder som Russerne p\u00e5 denne turne har passert.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Sagnet slik det stod i Blad for Nordland og Finnmarken 184<\/strong>5<\/p>\n\n\n\n<p><em>Lyngen Sogn blev i Fortiden ligesaavel udsat for Russernes Plyndringer, som Opsidderne ved Havkanten i Finnmarken. I Begyndelsen af disse Plyndrerier opkastede Finnerne dybe Grave, hvori de gjemte deres Eiendomme og bedekkede nedgangen. Tilsidst byggede de Gammer under Jorden og bedekkede Nedgangen med en stor Helle. I disse gjemtes ikke alene Finnerenes Eiendomme, men ogs\u00e5 de Folk, som ikke havde kr\u00e6fter at Tage Flugten enten til Skovs eller Fjelde, naar Russerne n\u00e6rmede sig, s\u00f6gte derhen for at Skjule sig. Men ved et tilf\u00e6lde blev ogs\u00e5 de underjordiske Gammer opdagede af Russerne.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Efter Sagnet skulde etsteds v\u00e6re to saadanne underjordiske Gammer, med en smal Gang imellem. En finnekone skulde raabe til den i Nabogammen om Noget tillaands. Russerne var uheldigvis i N\u00e6rheden og h\u00f6rte det. Jorden ble straks opkasted, og de i Gammen v\u00e6rende paa en barbarisk Maade myrdede, paa faa n\u00e6r, hvilke de toge til Veiledere.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Dette ulykkelige Tilf\u00e6lde ledte Russerne til at s\u00f6ge efter Flere, og, naar de fant Nogen, gik de frem paa samme grusomme Maade med R\u00f6ven og Myrden. Af saadanne underjordiske Gammer vises endnu tydelige Spor, saavel i Qvittenberg og paa andre Steder. Ligeledes sees paa flere Steder M\u00e6rke efter ovenjords Gammetomter i dybde Dale og hvor Skoven dengang har v\u00e6rt tykkest. Og Sagner gaar endnu iblandt Finnerne om Opsiddernes s\u00f6rgelige Endeligt i enkelte Gammer. Da opsidderne aldrig gjorde Russerne Modstand, bleve disse mere og mere dristige, saaat deres Bander ikke vare saa mandst\u00e6rke som i Begyndelsen, men de bare tildels blot Stok til Vaaben, hvormed de klubbede Finnerne ned som Hunder.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Det siste Bes\u00f6g Finnerne fik af disse, ligesaa rovgjerrige som mordlystne Gj\u00e6ster, er baade iblandt de \u00c6ldre og Yngre af Finnerne i den mest levende Erindring. Efter Sagnet kom Russerne over Fjeldet ned til Storfjordbotten i Lyngen. Opsidderne bleve da som often forhen varskuede af Fjeldfinnerne. Strax flyttede alle derboende deres Eiendomme og tilsidst ogsaa Folket til et Sted undefor gaarden Hatten, som formedels h\u00f6ie Fjeld til alle Sider er utilgjengelig, bed\u00e6kkede sig med nye afhuggede L\u00f6vtr\u00e6r med mere, og de blottede hele Fjorden for Baade.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Russerne fikk saaledes en lang N\u00e6se og maatte passere hele Fjorden Landev\u00e6rts. Da de kom til Oxvigen, holdtes der hos en Fin Bryllup. En Finnepige blev dem var og gjorde strax Allarm, men Bryllupsgj\u00e6sterne av begge Kj\u00f6n vare saa sterkt berusede at de ikke sansede det, f\u00f6rend Russerne begynte at myrde som Ulve midt i Faareflokken. De af dem, som i Forvirringen kom paa Flugten, s\u00f6gte at skjule sig under en ved s\u00f6en liggende meget stor Sten, men de bleve eftersatte og ihjelslaaede all paa ovenn\u00e6vne Finnepige n\u00e6r, som gjemte sig bag Gammed\u00f6ren. Stenen kaldes den Dag idag Olbmu gaadelig gedge (Folkedrapsteinen). Derefter reiste de l\u00e6ngere udigjennem, men rygtet gik foran dem, og almuen udenfor Oxvigen retirerede ogsaa mere og mere udefter, og endelig besluttede de sig til at gj\u00f6re Russerne Modstand. De Gamle og B\u00f6rn af begge Kj\u00f6n f\u00f6rte de dybt ind i de tykkeske Skove, men alle unge og raske af begge Kj\u00f6n bestemte sig at stride som en Mand. De retirerede sig til en Dal mellem Kopangen og J\u00e6gervandet. Der er et trangt Pas, hvor Fjeldet staar steilt paa begge Sider. Et stykke opp i Fjeldet samlede Finnerne af begge Kj\u00f6n en M\u00e6ngde stene sammen og skjulede sig bag Muren. Imidlertid var en Finnegut tilbage til i Drabeng for at v\u00e6re Lods for Russerne. Ved deres Ankomst blev gutten opsnappet og truet med Baal og Brand, hvis han ikke ledte dem did, hvor han vidste Folket og deres Eiendomme var. For at vinde Tid for dem, som forskansede sig i Dalen, tok Gutten f\u00f6rst en lang omvei fra Drabeng til Kopangen og derfra til Dalen. Denne Vei kaldes endnu Garnjel geinno eller Luoddak (Russeveien eller Spor).<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Finne-Fruentimmerne brugte den Gang r\u00f6de Finnekufter. Da russerne kom lige under de Forskandsede, gav de r\u00f8de Finnekufterne sig halvt tilsyne, ligesom desbedre at ville skjule sig. Strax fik Russerne \u00d6ie paa dem, ilede af alle kr\u00e6fter til Fjelds og kappedes om hvem som der kunde agere Tillys Soldater i Magdeburg, men da de kom Forskandsningen ganske n\u00e6r, hilsede baade de r\u00f6de og graa Kufter paa dem ved at v\u00e6lte en m\u00e6ngde Stene nedover, saa de fleste maatte bide i Gr\u00e6sset. De, som beholdt Livet, flygtede til en skovbevokset H\u00f6i for at gjemme sig. Held giver Mod og Dristighed. De graa og r\u00f6de Kufter stillede sig ved Siden af hverandre, omringede H\u00f6ien og nedslog Resten af Russerne til sidste Mand. Dalen kaldes endnu Garnjelvagge og H\u00f6ien Garnjelvuobme (Russedalen og Russeh\u00f6ien). (Uttrykket \u00abGarnjel\u00bb synes \u00e5 st\u00e5 for Kareler, ikke russer, og \u00abvuobme\u00bb er vel neppe riktig oversatt, idet \u00aboaivve\u00bb passer bedre. E. L.). Der skal ogsaa hidtil have vistes Spor efter de Grave, som Finnerne opkastede for deri at grave deres Fienders d\u00f6de Kroppe.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Tiden da denne Heltedaad blev utf\u00f6rt av Lyngsfinnerne, har man endnu ikke med Sikkerhed kunnet efterkomme. En n\u00e6sten 80 Aars gammel Olding fort\u00e6ller noget, noget som han som smaagut h\u00f6rte af sin Morfader, der peger hen til Tiden, da dette skjedde: Dagen da Morfaderen skulde \u00e6gtevies i Sverrig, og Pr\u00e6sten, Brudeparet tilligmed deres F\u00f6lge vare komne til Kirke, kom et streiftog af Russer i saadan Hast tililende, at baade Pr\u00e6sten og F\u00f6lge maatte flygte over Hals og Hoved. Da de kom til Enontekis og skulde hvile lidt, bleve de om Natten v\u00e6kkede av Fjeldfinnerne med det Budskab at Russerne vare dem strax i H\u00e6lene. Pr\u00e6sten med Endel fygtede s\u00f6rover, andre nordover, men Brudeparret med nogle andre til Storfjordbotten i Lyngen. Russerne toge denne Gang Veien nordefter til Alten. Brudeparret lod sig samme Aar \u00e6gtevie i Norge og bosatte seig p\u00e5 Gaarden Kuling (Kileng?) i bemeldte Storfjordbund. Aaret efter varskuede Fjeldfinnerne, at Russerne atter vare p\u00e5 Veien, og n\u00e6rmede sig Storfjordbunden. Opsitterne dersteds pakkede sammen alle r\u00f6rlige Eiendomme og f\u00f6rte det hen til det forhen ber\u00f6rte utilgj\u00e6ngelige Sted, og det var de samme Russerne, som ud\u00f6vede Myrderiet i Oxvig og endte deres Dager i Garnjelvagge. Russernes sidste plyndring i Lyngen indtraf i Carl den 12tes Tid og omtrent da han laa i Venderen, men, da blot een Mand har fortlat det, t\u00f6r man ikke indestaa for Sanheden. Men at Myrderiet i Oxvigen og Finnerenes Heltedaad i Garnjelvagge medf\u00f6rer Sanhed, bekr\u00e6ftes derved, at Sagnet fort\u00e6lles eenstemmig af alle, saavelsom Navnene paa de Veie og Steder, som Russerne paa denne Tour have passeret.<\/em><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I 1845 kunne Blad for Nordland og Finnmarken fortelle om dette sagnet som omhandler russernes plyndringer i Lyngen.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1261,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[],"class_list":["post-1486","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fortellinger-sagn-og-myter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1486","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1486"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1486\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1487,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1486\/revisions\/1487"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1261"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1486"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1486"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1486"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}