{"id":1467,"date":"2023-11-06T16:36:00","date_gmt":"2023-11-06T16:36:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1467"},"modified":"2025-11-06T19:44:19","modified_gmt":"2025-11-06T19:44:19","slug":"halddit-gufhtarat","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/halddit-gufhtarat\/","title":{"rendered":"H\u00e1lddit \/ gufhtarat"},"content":{"rendered":"

I samisk folketro er h\u00e1ldi (flertall: h\u00e1lddit) ulike skyts\u00e5nder som bor under jorda, i fjell og hauger, og ogs\u00e5 i sj\u00f8en. Dersom h\u00e1lddit ble behandlet med respekt var de hjelpere, men dersom de ble behandlet d\u00e5rlig ville de straffe deg. H\u00e1ldi kunne ogs\u00e5 ta til seg b\u00e5de barn og voksne, og det hendte at de tok barn av mors liv.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Om h\u00e1lddit brukes ogs\u00e5 betegnelsen underjordiske, men i f\u00f8lge Ole Thommasen i Lappenes forhold<\/em> er betegnelsen ikke korrekt. H\u00e1lddit skal egentlig bo p\u00e5 jorden, og har sitt bruk og st\u00e5k, slik vi har, som g\u00e5rder, kirker, kr\u00f8tter med mer, men de kan ikke sees med v\u00e5rt \u00f8ye.<\/p>\n\n\n\n

En eldgammel tradisjon, som enda praktiseres av noen, var \u00e5 alltid kjenne godt etter om det var fred og ro n\u00e5r man kom til nye steder. Dersom man ikke fikk fred til \u00e5 sove eller kjente annen uro p\u00e5 stedet, betydde det at underjordiske allerede bodde p\u00e5 stedet. Dette var en vanlig skikk dersom man skulle sette om en ny gamme, telt, hus eller fj\u00f8s et sted. Dersom du f\u00f8ler uro m\u00e5 du finne annet sted, ellers s\u00e5 vil du ikke f\u00e5 fred.<\/p>\n\n\n\n

H\u00e1lddit tar barn<\/h5>\n\n\n\n

N\u00e5r en kvinne b\u00e6rer p\u00e5 et barn, begynte h\u00e1lddit \u00e5 holde \u00f8ye med henne. Det var derfor mange ting en gravid kvinne ikke skulle gj\u00f8re. Ole Thommasen beskriver det slik i Lappenes forhold:<\/p>\n\n\n\n

Av den grunn skulle en s\u00e5dan kvinne aldri g\u00e5 alene i skogen, og i m\u00f8rket. Aldri legge seg \u00e5 sove ute p\u00e5 marken, ikke helle sove alene selv i sine egne hus, s\u00e6rlig n\u00e5r f\u00f8dselstiden begynte \u00e5 n\u00e6rme seg; for da kunne underjordiske benytte anledningen til \u00e5 skj\u00e6re kvinnens underliv opp \u00e5 ta fosteret. Under s\u00e5dan omstendighet blir kvinnen overveldet av s\u00f8vn, og imidlertid er dette foreg\u00e5tt, s\u00e5 at n\u00e5r hun v\u00e5kner, f\u00f8ler hun seg skilt med fosteret og ved unders\u00f8kelsen av hennes underliv ser hun kun et fint arr, men alt er tilhelt, s\u00e5 hun f\u00f8ler seg frisk og rask som f\u00f8r hun var fruktsommelig.<\/p>\n\n\n\n

Mennesker som blir tatt av h\u00e1lddit m\u00e5 ikke spise av maten de tilbyr deg. Dersom du holder ut med sult i 2-3 dager, og ikke nyter noe fra dem, f\u00e5r du komme tilbake.<\/p>\n\n\n\n

Historier om h\u00e1lddit:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

En pike tjener hos h\u00e1ldekone<\/a><\/p>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

N\u00e5r de underjordiske har siste ordet, Settnordfra<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om sj\u00f8samene, Anders Larsen, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Eventyr og sagn om h\u00e1lddit i Samiske beretninger, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I samisk folketro er h\u00e1ldi (flertall: h\u00e1lddit) ulike skyts\u00e5nder som bor under jorda, i fjell og hauger, og ogs\u00e5 i sj\u00f8en. Dersom h\u00e1lddit ble behandlet med respekt var de hjelpere, men dersom de ble behandlet d\u00e5rlig ville de straffe deg. H\u00e1ldi kunne ogs\u00e5 ta til seg b\u00e5de barn og voksne, og det hendte at de … Lue lis\u00e4\u00e4<\/a><\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1466,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[19],"tags":[],"class_list":["post-1467","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fortellinger-sagn-og-myter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1467","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1467"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1467\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1468,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1467\/revisions\/1468"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1466"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1467"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1467"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1467"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}