{"id":1418,"date":"2024-10-20T18:47:00","date_gmt":"2024-10-20T18:47:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1418"},"modified":"2025-11-04T18:52:31","modified_gmt":"2025-11-04T18:52:31","slug":"holmenes-sjosamiske-gard","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/holmenes-sjosamiske-gard\/","title":{"rendered":"Holmenes sj\u00f8samiske g\u00e5rd"},"content":{"rendered":"

Holmenes sj\u00f8samiske g\u00e5rd er fra ca. 1850. Fordi den ikke ble brent under andre verdenskrig, har det v\u00e6rt mulig \u00e5 restaurere eller rekonstruere bygningene. N\u00e5 ser den ut slik den gjorde i omtrent 1930 og gir et inntrykk av hvordan sj\u00f8samiske familier levde p\u00e5 denne tiden.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Foto: Torun Olsen<\/em><\/p>\n\n\n\n

Holmenes ligger i K\u00e5fjorddalen, i et kulturlandskap som er en blanding av sl\u00e5ttemark, beitemark og en frodig l\u00f8vtreskog. G\u00e5rden best\u00e5r av mange sm\u00e5 hus, men hver sin funksjon: v\u00e5ningshus, vedskj\u00e5, buer, sj\u00e5er, stall, h\u00f8yl\u00f8e, fj\u00f8s, sommerfj\u00f8s og vippebr\u00f8nn.<\/p>\n\n\n\n

Bygningene<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

V\u00e5ningshuset og buene er laftet. Huset er bygget av furu fra Skibotn og buene av or. De andre husene er i stavteknikk. Alle bygningene har torvtekket tak. V\u00e5ningshuset har to rom og ble trolig bygget rundt 1914. Det var bebodd frem til 1964. P\u00e5 det meste bodde det 14 personer p\u00e5 g\u00e5rden. Skj\u00e5ene og buene ble brukt til overnatting og til \u00e5 lagre brensel, mat og kl\u00e6r. Stallen i laftet or, h\u00f8yl\u00f8a, fj\u00f8sgangen og fj\u00f8sgammen er sannsynligvis bygget p\u00e5 1800-tallet. Ku- og sauefj\u00f8set er bygd som gammer med bj\u00f8rkesperrer kledd med trevirke, never og torv. H\u00f8yl\u00f8a er en kombinasjon av lafte- og stolpekonstruksjon.<\/p>\n\n\n\n

Kombinasjonsbruk og n\u00e6ringstilpassing<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

I v\u00e5ningshuset st\u00e5r det b\u00e5de vevstol og rennestol, som har v\u00e6rt brukt i forbindelse med greneveving, som var en viktig biintekt for mange. Ved siden av det daglige ansvar for g\u00e5rd og familie, drev gjerne kvinnene med ulike former for husflid. G\u00e5rden representerer dermed et eksempel sj\u00f8samenes n\u00e6ringstilpassing til utmark, innmark og havet, samt hvordan de utnyttet ressursene og h\u00f8stet av naturen. En av fj\u00e6rabuene i Birtavarre tilh\u00f8rte Holmenes sj\u00f8samiske g\u00e5rd. Dette vitner om \u00f8kologisk tilpasning, kombinasjonsn\u00e6ringer og samarbeid, som gjorde selvberging mulig. Store som sm\u00e5 hadde viktige oppgaver og bidro alle til at ressursene ble utnyttet best mulig.<\/p>\n\n\n\n

KILDER:<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Arkitekturguide for Nord-Norge og Svalbard, Holmenes<\/a><\/p>\n\n\n\n

Nord- Troms Museum, Holmenes sj\u00f8samiske g\u00e5rd<\/a><\/p>\n\n\n\n

Nord-Troms Museum, Sj\u00f8samene i Lyngen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Norges Naturvernforbund, Spor: et temanummer om kulturlandskap, nr 5, 1988<\/p>\n\n\n\n

Grepstad, O., K.M. Torheim & G. Dahl (2003) Holmenes g\u00e5rd og fj\u00e6rebuer i Birtavarre i Fotefar mot nord: En kulturhistorisk reise i Nord-Norge og Namdalen, Forlaget Press: Os<\/p>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

Studio Nord, En reportasje fra \u00f8komuseet i Nord-Troms, NRK 1988<\/a><\/p>\n\n\n\n

Her bor mitt folk \u2013 En bildefortelling fra gamle Lyngen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Intervju med samekone fra Manndalen 1975, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Holmenes sj\u00f8samiske g\u00e5rd er fra ca. 1850. Fordi den ikke ble brent under andre verdenskrig, har det v\u00e6rt mulig \u00e5 restaurere eller rekonstruere bygningene. N\u00e5 ser den ut slik den gjorde i omtrent 1930 og gir et inntrykk av hvordan sj\u00f8samiske familier levde p\u00e5 denne tiden.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1419,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[24],"tags":[],"class_list":["post-1418","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-arkitektur-og-bygge-tradisjoner"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1418","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1418"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1418\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1420,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1418\/revisions\/1420"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1419"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1418"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1418"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1418"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}