{"id":1351,"date":"2023-10-29T17:10:00","date_gmt":"2023-10-29T17:10:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1351"},"modified":"2025-10-29T17:20:41","modified_gmt":"2025-10-29T17:20:41","slug":"strid-og-forsoning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/strid-og-forsoning\/","title":{"rendered":"Strid og forsoning"},"content":{"rendered":"

Samisk spr\u00e5klov tr\u00e5dte i kraft i K\u00e5fjord kommune i 1992. Loven utl\u00f8ste en hard og uforsonlig strid, som varte et helt ti\u00e5r.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Uenighet og debatt rundt det samiske i K\u00e5fjord var ikke noe nytt, men da samisk spr\u00e5klov tr\u00e5dte i kraft i 1992 tok konfliktene av for fullt og splittet befolkingen i kommunen.<\/p>\n\n\n\n

Diskusjonene b\u00e5de i mediene og rundt i private hjem var f\u00f8lelsesladde og uforsonlige. Steilt mot hverandre stod de som hilste spr\u00e5kloven velkommen og \u00f8nsket \u00e5 styrke og utvikle samisk spr\u00e5k og kultur i kommunen, og de som f\u00f8lte seg overkj\u00f8rt av politikerne og ikke ville identifisere seg med det samiske. Da kommunens samiske navn G\u00e1ivuona, ble plassert \u00f8verst p\u00e5 kommuneskiltet i 1994, utl\u00f8ste det et voldsomt sinne hos mange. De samiske skiltene ble overmalt og s\u00f8nderskutt. og flere ansatte i kommunen satte i gang aksjoner for \u00e5 f\u00e5 kommunen ut av spr\u00e5komr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Avisutklipp fra 90-tallet.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Fornorskning<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Bakgrunnen for konfliktene var mange og sammensatte. Den harde fornorskningen av samene som hadde funnet sted i nesten 100 \u00e5r, hadde satt dype spor ogs\u00e5 K\u00e5fjord. Nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms etter 2. verdenskrig fjernet det meste av den fysiske kulturarven etter det samiske og kvenske. N\u00e5r kommunen skulle bygges opp igjen, var det kun det norske som fikk plass. For mange betydde krigen et endelig farvel til det samiske. Ved \u00e5 framst\u00e5 som nordmenn s\u00e5 framtiden bedre ut. Barna som vokste opp etter krigen l\u00e6rte kun norsk, og samisk ble et \u201dkj\u00f8kkenspr\u00e5k\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Samisk spr\u00e5k og kultur ble sett ned p\u00e5, og forbundet med b\u00e5de smerte og skam. Innf\u00f8ringen av samisk spr\u00e5klov p\u00e5 90-tallet betydde at kommunen ville ta tilbake noe som de fleste endelig hadde lagt bak seg, og det opplevdes av mange som \u00e5 rippe opp i gamle s\u00e5r. Konfliktene i kj\u00f8lvannet samisk spr\u00e5klov har utvilsomt opplevdes som slitsomme og utmattende for mange. Familier ble splittet, vennskap ble brutt, stridighetene var til \u00e5 ta og f\u00f8le p\u00e5 b\u00e5de skoler og arbeidsplasser .<\/p>\n\n\n\n

Forsoning<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Utover 2000-tallet har striden av mange \u00e5rsaker roet seg. If\u00f8lge rapporten \u201dKamp, krise og forsoning\u201d, har det skjedd en forsoning i K\u00e5fjordsamfunnet. Rapporten ble skrevet av Asle H\u00f8gmo og Paul Pedersen (NORUT), p\u00e5 oppdrag fra kommunen i 2004. Bakgrunnen var at kommunen ville ha en evaluering av de samepolitiske tiltakene i kommunen. Motstanderne har godtatt at samisk har kommet for \u00e5 bli, og at tiltakene for \u00e5 styrke samisk spr\u00e5k og kultur ikke ber\u00f8rer dem mer enn de m\u00e5 t\u00e5le. Samtidig har de som \u00f8nsker det f\u00e5tt en mulighet til \u00e5 gi seg selv og sine barn oppl\u00e6ring i samisk, og de eldre f\u00e5r mulighet til Guds ord og sjelesorg p\u00e5 sitt morsm\u00e5l, kommer det fram i rapporten.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Fra kortfilmen Hurra for mamma, 2001.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Riddu og Hurra for mamma<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Festivalen Riddu Ri\u0111\u0111u har f\u00e5tt mye av \u00e6ren for \u00e5 snu den sj\u00f8samiske kulturarven fra skam til stolthet. Etter hvert som festivalen vokste utover kommune- og landegrensene,  avtok ogs\u00e5 mostanden og hetsen.<\/p>\n\n\n\n

I 2001 hadde Totalteatret urpremiere p\u00e5 forestillingen \u00abSiste kveld med mamma\u00bb p\u00e5 Riddu Ri\u0111\u0111u. I stykket m\u00f8tes tre br\u00f8dre med sine koner for \u00e5 feire mammas 60 \u00e5rs dag. En av br\u00f8drene har g\u00e5tt p\u00e5 universitetet, og funnet ut at de er samer. Dette er ikke resten av familien enig i. En del av forestillingen ble til kortfilmen \u00abHurra for mamma\u00bb, og har v\u00e6rt vist p\u00e5 festivaler i b\u00e5de inn- og utland.<\/p>\n\n\n\n

Fakta om spr\u00e5kloven<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
    \n
  • Samelovens spr\u00e5kregler ble iverksatt i 1992<\/li>\n\n\n\n
  • Omfatter kommunene: Kautokeino, Karasjok, Porsanger, Tana, Nesseby,\u00a0K\u00e5fjord\u00a0(Troms), Lavangen, Tysfjord og Sn\u00e5sa<\/li>\n\n\n\n
  • Form\u00e5l: bevare og utvikle samisk spr\u00e5k ved \u00e5 styrke bruken i offentlig sammenheng<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
    Hurra for mamma \u2013 Totalteatret 2001<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
    \n