{"id":1327,"date":"2023-10-31T14:27:00","date_gmt":"2023-10-31T14:27:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1327"},"modified":"2025-11-06T19:08:15","modified_gmt":"2025-11-06T19:08:15","slug":"eventyret-om-olmmai","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/eventyret-om-olmmai\/","title":{"rendered":"Eventyret om Olmm\u00e1i"},"content":{"rendered":"

Fortalt av Harry Solhaug, Manndalen 1995<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Inga- Wiktoria P\u00e5ve er en bildekunstner som var \u00c5rets unge kunstner p\u00e5 Riddu Ri\u0111\u0111u 2016. Sammen med bygdas ungdommer fra Riddu Ri\u0111\u0111us ungdomsstab og fotografen Eirin Roseneng, med r\u00f8tter i Manndalen, har de en sn\u00f8fylt dag i mars fotografert rundt i Manndalen. De har sammen gjenskapt hvordan Olmm\u00e1iv\u00e1ggi fikk sitt navn. Fotografiene er ettarbeidet av Inga-Wiktoria P\u00e5ve.<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n

For lenge siden bodde det en mann i Manndalen som hette Olmm\u00e1i. Han bodde i utkanten av en stor slette.<\/p>\n\n\n\n

Mot \u00f8st, like under fjellfoten, bodde naboene. Husene deres l\u00e5 i en rekke, slik at de hadde god utsikt utover sletta mot huset til Olmm\u00e1i.<\/p>\n\n\n\n

Mot nord ble utsikten hemmet av en \u00e5srygg som strakte seg p\u00e5 tvers til midt av dalen, som en gigantisk nese. \u00c5sryggen strakte seg over 100 meter loddrett til v\u00e6rs. Her, med utsikt til alle rundt sletta bodde Ravald. Han bygde huset sitt inne i \u00e5sryggen. Det ble et m\u00f8rkt og skummelt sted, men perfekt for \u00e5 overleve. Han hadde ingen venner. Hvis noen n\u00e6rmet seg huset hans skremte hunden dem bort. Da gikk alt til grunne. Som jeg senere skal fortelle om, overlevde Ravald. Merker etter gravinga hans kan du se den dag i dag. \u00c5sryggen kalles for Gilv\u00e1tgiedjunni.<\/p>\n\n\n\n

Som nevnt hadde Olmm\u00e1i plassert huset sitt i utkanten av sletta, i n\u00e6rheten av elva. Huset var stort, du kan se den som en gigantisk gamme, nei, kanskje som en pyramide, fordi huset har hj\u00f8rner, 50 meter h\u00f8g og 50 meter i diameter. Her bodd Olmm\u00e1i med sin familie. Kona het Mare, gutten het Skidu og dattera Njivi.<\/p>\n\n\n\n

Olmm\u00e1i jaktet i dalen og fisket i elva. Han var s\u00e6rs glad i \u00e5 st\u00e5 ved Fossen og se laksen gj\u00f8re k\u00e5te sprett i fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 forsere fossestrykene. Der fanget de laks, tente b\u00e5l og kokte laksen i gryter, som du enn\u00e5 kan se rester av i berget.<\/p>\n\n\n\n

Det kunne bli livlig p\u00e5 s\u00e5nne fester. De tok hverandre i hendene, dannet ring, sang og danset sangleker til toner fra fossen. Hvis du i dag lytter n\u00f8ye etter, kan du ogs\u00e5 h\u00f8re tonene ifra fossen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Bilde laget av Inga-Wiktoria P\u00e5ve.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Jettakaillen m\u00f8ter Havkongen<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Kona til Olmm\u00e1i var datter til Jettankaillen. Jettankaillen likte ikke Olmm\u00e1i. Han var b\u00e5de sur og misforn\u00f8yd for at dattera hans hadde gifta seg med en mandalitt. Hun som nesten ble dronning i Havkongens rike.<\/p>\n\n\n\n

Jettakaillen stod en dag opp p\u00e5 et berg og speidet ut fjorden helt ut til Storhavet, om det der skulle komme fisk og kval inn fjorden. Skipet hans stod med dreggen ute, fort\u00f8yd i Skipsbukta, alltid klar til utror. Du kan se skipet og dreggen den dag i dag.<\/p>\n\n\n\n

En natt, det var enda flosj\u00f8 og full nordvest storm, ser han en kjempe havb\u00e5re komme inn fjorden. Opp p\u00e5 havb\u00e5ra sitter Havkongen \u00c0hpi. Havkongen hadde h\u00f8rt at Jettakaillen skulle ha s\u00e5 fin en datter. N\u00e5 ville han se henne om hun kunne v\u00e6re dugende til dronning i hans rike. Jettakaillen fikk med seg dattera som mannskap. De dro ned til Skipsbukta, gikk om bord i skipet sitt, og seilte ut for \u00e5 m\u00f8te havkongen. Utenfor Njurtj\u00e1rga m\u00f8tte han havkongen og ropte ut: \u201dDet m\u00e5 v\u00e6re fintfolk som ferdes s\u00e5 standsmessig!\u201d.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Bilde laget av Inga-Wiktoria P\u00e5ve.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

\u201dJeg er havkongen \u00c1hpi, som eier alle hav fra \u00f8st til vest og fra s\u00f8r til nord. Ingen konge i verden har s\u00e5 stort land som jeg, sa havkongen, og sendte en av sine medf\u00f8lgende havb\u00e5rer over skipet til Jettakaillen.<\/p>\n\n\n\n

\u201dViktig \u00e6rend m\u00e5 du ha n\u00e5r du har tatt deg tid til \u00e5 bes\u00f8ke oss fjordfinnan\u201d, sa Jettankaillen.<\/p>\n\n\n\n

\u201dMare, Mare\u201d, sa Jettakaillen til dattera, \u201dStill deg slik at havkongen f\u00e5r se deg\u201d, Mare gikk helt fram til baugen av b\u00e5ten og viste seg fram for Havkongen.<\/p>\n\n\n\n

Da Havkongen fikk se Mare forbannet han inni seg Havb\u00e5ra som hadde lurt ham hit. \u201dDet eneste slik b\u00e5re kan er \u00e5 skulpe slik at fisken i spissa blir sj\u00f8sjuk og m\u00e5 spy. Noen forstand p\u00e5 dronningemne har den ikke\u201d, tenkte han, og s\u00e5 straks at hun ikke var noen kone for ham. Dette er en kvinne som kan sy komager og koke komagsmurning. Kanskje kan hun koke l\u00f8ype til dyra, men noen dronning er hun ikke.<\/p>\n\n\n\n

Han kunne imidlertid ikke forn\u00e6rme Jettankaillen s\u00e5 han ropte over: \u201dDin datter er b\u00e5de ven og vakker. Jeg har ikke riktig bestemt meg enda. N\u00e5r jeg har gjort det, kommer jeg tilbake.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Han s\u00e5 at v\u00e6ret hadde endret retning, og n\u00e5 bl\u00e5se det utover G\u00e1ivuotna. Det passer godt. Han tenkte : \u201dDet er best \u00e5 komme seg herfra litt faderlig fort. Han fikk ta seg en tur til Helgeland. Der hadde han h\u00f8rt at det skulle finnes syv s\u00f8stre som ventet p\u00e5 friere.\u201d<\/p>\n\n\n\n

Han seilte ut fjorden, dro s\u00f8rover og kom aldri mer tilbake.<\/p>\n\n\n\n

Mare gifter seg med Olmm\u00e1i<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Mare ventet og ventet p\u00e5 at havkongen \u00c1hpi skulle komme og be henne om \u00e5 bli hans kone. Hun gledet seg til \u00e5 bli dronning i Havkongen rike.<\/p>\n\n\n\n

Hun ventet s\u00e5 lenge at naboene begynte \u00e5 kalle stedet der hun stod for Marebakken. I dag kalles bakken for Marebakken etter Jettakaillens datter.<\/p>\n\n\n\n

Olmm\u00e1i i dalen hadde ogs\u00e5 h\u00f8rt om Jettakaillens datter. Han reiste p\u00e5 hyppige bes\u00f8ke til Jettan. Dette likte ikke Jettakaillen. Noen mandalitt skulle ikke f\u00e5 gifte seg med hans datter. Olmm\u00e1i fortalte Jettakaillen om villreinjakt, laksefiske og om den fine matretten han kunne koke.<\/p>\n\n\n\n

\u201dHva heter den matretten?\u201d, sn\u00f8ftet Jettakaillen.<\/p>\n\n\n\n

\u201dGisell\u201d, sa Olmm\u00e1i.<\/p>\n\n\n\n

\u201dGisell\u201d, sa Jettkaillen, \u201ddet er jo noe vi roter sammen og gir til grisene!\u201d<\/p>\n\n\n\n

Han tenkte med seg selv at denne frieren skulle han gj\u00f8re slutt p\u00e5. S\u00e5 da Olmm\u00e1i dro p\u00e5 villreinjakt, snek Jettakaillen seg opp dit han visste at dalen var smalest. Her m\u00e5tte Olmm\u00e1i passere.<\/p>\n\n\n\n

Her samlet han masse stein. Da Olmm\u00e1i kom, lempet han steinene utfor fjellsiden i h\u00e5p om \u00e5 treffe han. N\u00e5 ville han v\u00e6re kvitt den brysomme frieren, trodde han.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bilde laget av Inga-Wiktoria P\u00e5ve.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 langt hold s\u00e5 Olmm\u00e1i stenene komme, slik at han unngikk \u00e5 bli truffet. Ikke visste han at det var Jettakaillen som i ondskap skulle fjerne en brysom frier.<\/p>\n\n\n\n

Enda i dag heter fjellet dette hendte Bah\u00e1v\u00e1rri \u2013 Det onde fjellet.<\/p>\n\n\n\n

Til slutt sa Mare ja til Olmm\u00e1i og flyttet til Dalen til stedet Ravald. De fikk to barn, en gutt og en jente.<\/p>\n\n\n\n

Mare kunne imidlertid ikke glemme Havkongen \u00c0hpi.<\/p>\n\n\n\n

Olmm\u00e1i og barna p\u00e5 villreinjakt<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Det gikk lang tid. De to barna var blitt ten\u00e5ringer, og en dag be de med Olmm\u00e1i p\u00e5 villreinjakt. Opp dalen dro de og overnattet p\u00e5 en stor stein. Der hadde Olmm\u00e1i fra tidligere turer lagt igjen proviant. Stenen har senere blitt brukt til samme form\u00e5l, og her har jegere og andre kunnet sove trygt fordi ingen rovdyr eller fiender har kunnet komme overraskende p\u00e5 dem.<\/p>\n\n\n\n

Stenen heter \u00c1iteg\u00e1llu, som p\u00e5 norsk betyr Forr\u00e5dsstenen.<\/p>\n\n\n\n

Uthvilt dro Olmm\u00e1i og barna videre. De passerte Bah\u00e1v\u00e1rrevuolde, under det onde fjellet, men ingenting hendte. Jettakaillen hadde sluttet \u00e5 forf\u00f8lge Olmm\u00e1i.<\/p>\n\n\n\n

Videre gikk de innover \u00c0v\u010d\u010dev\u00e1ggi og opp til \u010cahca, <\/em>et stykke opp i fjellsiden tok de seg inn i en hule., som i dag kalles Njalli etter navnet p\u00e5 Olmm\u00e1is datter. Hula var rommelig med god plass til dem alle, og her bodde de under hele villreinjakten.<\/p>\n\n\n\n

Mare g\u00e5r til G\u00e1isi<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Hjemme i Ravald gikk kjerringa til Olmm\u00e1i, ho Mare, \u00e5 kjedet seg. Hun kunne ikke f\u00e5 Havkongen \u00c1hpi ut av tankene. Det var slik en flott kar \u00e5 se p\u00e5. Hun skulle kanskje ha ventet lengere f\u00f8r hun giftet seg med Olmm\u00e1i og flyttet til Dalen.<\/p>\n\n\n\n

\u201dDet skulle v\u00e6rt trivelig \u00e5 se igjen Havkongen\u201d, tenke ho.<\/p>\n\n\n\n

En ettermiddag hun satt ute \u00e5 lente seg tilbake mot husveggen og ser G\u00e1isi i all sin velde strekke seg mot skyene, f\u00e5r hun ideen.<\/p>\n\n\n\n

\u201dHvis jeg klatrer opp til toppen av G\u00e1isi, da f\u00e5r jeg kanskje se havet, og kanskje et glimt av Havkongen \u00c0hpi\u201d.<\/p>\n\n\n\n

Som tenkt s\u00e5 gjort.<\/p>\n\n\n\n

Hun dro i vei. Det var langt \u00e5 g\u00e5. Da hun n\u00e5dde toppen av fjellet, satte hun seg ned, lente seg tilbake og speidet utover om hun kunne se havet og Havkongen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Bilde laget av Inga-Wiktoria P\u00e5ve.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Omgjort til stein<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Olmm\u00e1i og de to barna hadde avsluttet jakten og var p\u00e5 hjemtur. De n\u00e5dde dit hvor Dalen var smalest ved \u00c0v\u010d\u010de. Der ved berget stoppet de opp og speidet nedover Dalen for \u00e5 beundre utsikten. Da hendte det:<\/p>\n\n\n\n

Et lysglimt s\u00e5 kraftig feide over fjellet, og alt som fantes ble omgjort til stein. S\u00e5 senket m\u00f8rket seg over Dalen. En voldsom storm og sn\u00f8v\u00e6r oppsto. M\u00f8rket og sn\u00f8v\u00e6ret varte i flere tusen \u00e5r. Det fylte opp hele Dalen, ogs\u00e5 opp til G\u00e1isi, som ogs\u00e5 ble under sn\u00f8en. Alt som levde ble d\u00f8dt og kalde vinder bl\u00e5ste over isslettene.<\/p>\n\n\n\n

Epilog<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Han st\u00e5r der den dag i dag, Olmm\u00e1i og speider utover Dalen. Hans to barn har ikke greid strabasene med \u00e5 st\u00e5 s\u00e5 lenge. De ramlet ned begge to.<\/p>\n\n\n\n

Njivi, dattera til Olmm\u00e1i, har holdt ut lengst av de to, men for femti \u00e5r siden ramlet hun ned. Gutten Skirdi ramlet ned noen \u00e5r f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

Du ser henne best fra J\u00e1vri, Vannet, \u00c0hka, kjerringa til Olmm\u00e1i. Hun sitter der opp \u00e5 lener seg mot G\u00e1isi og speider utover havet og Havkongen Ahpi.<\/p>\n\n\n\n

Som nevnt tidligere overlevde Ravald det store smellet. I dag heter sletta Ravald, et viden kjent sp\u00f8kelsessted. Enda i dag om noen n\u00e6rmer seg boligen til Ravald, skremmes de bort. Derfor betyr Ravald; et m\u00f8rkt sted der hvor det er skr\u00f8mt.<\/p>\n\n\n\n

Fortsatt st\u00e5r Jettakaillen og speider utover fjorden, om der skulle komme sild og hval innover, b\u00e5ten han st\u00e5r klar i Skipsbukta med dreggen ute, klar for utror.<\/p>\n\n\n\n

Navnene p\u00e5 stedene som er igjen kan fortelle om kjempene som bodde her f\u00f8r v\u00e5r tid. F\u00f8r atomer ble sprengt og alt ble omgjort til stein.<\/p>\n\n\n\n

Ordliste<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c0hpi \u2013 havet begynner ved kysten og utover s\u00e5 langt en kan se<\/p>\n\n\n\n

\u00c0iteg\u00e1llu \u2013 \u00e1ite \u2013 matsted hvor rovdyr ikke f\u00e5r tak i maten<\/p>\n\n\n\n

\u00c0v\u010d\u010dev\u00e1ggi \u2013 \u00e1v\u010de: juv \u2013 bah\u00e1: onde. Det onde fjell. Byggverk p\u00e5 p\u00e5ler.<\/p>\n\n\n\n

\u010cahca \u2013 den siste bratte kneika f\u00f8r fjellplat\u00e5et<\/em><\/p>\n\n\n\n

G\u00e1isi \u2013 fjell som hever seg over de andre, eller fjell du legger merke til.<\/p>\n\n\n\n

G\u00e1ivuotna \u2013 K\u00e5fjord. Gallu \u2013 stor frittst\u00e5ende stein, ogs\u00e5 hodeskalle.<\/p>\n\n\n\n

Gilv\u00e1tgiedjunni \u2013 voll, tils\u00e5dd med fr\u00f8<\/p>\n\n\n\n

J\u00e1vri \u2013 vann, innsj\u00f8<\/p>\n\n\n\n

Jiethanas \u2013 Jettakaillen; steinfigur \u00e5 Nordnes.<\/p>\n\n\n\n

Mare \u2013 norsk, ra ordet marebakken, bakke n\u00e6rmest land i sj\u00f8en.<\/p>\n\n\n\n

Njivi \u2013 navn p\u00e5 hule<\/p>\n\n\n\n

Njurtanj\u00e1rga \u2013 Nordnes<\/p>\n\n\n\n

Olmm\u00e1i \u2013 mann<\/p>\n\n\n\n

Olmm\u00e1ivaggi \u2013 Manndalen<\/p>\n\n\n\n

Raval \u2013 skr\u00f8meselssted<\/p>\n\n\n\n

Skidu \u2013 dal<\/p>\n\n\n\n

V\u00e1ggi \u2013 dal<\/p>\n\n\n\n

V\u00e1rri \u2013 fjell<\/p>\n\n\n\n

Vuolli \u2013 under<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Inga- Wiktoria P\u00e5ve har sammen med bygdas ungdommer fra Riddu Ri\u0111\u0111us ungdomsstab og fotografen Eirin Roseneng, gjenskapt hvordan Olmm\u00e1iv\u00e1ggi fikk sitt navn. <\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1326,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[19,25],"tags":[],"class_list":["post-1327","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fortellinger-sagn-og-myter","category-sprak-navn-ord-og-uttrykk"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1327","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1327"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1327\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1338,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1327\/revisions\/1338"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1326"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1327"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1327"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1327"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}