{"id":1312,"date":"2022-10-29T03:23:00","date_gmt":"2022-10-29T03:23:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1312"},"modified":"2025-10-29T03:39:06","modified_gmt":"2025-10-29T03:39:06","slug":"aarjel-saemieh-sorsamer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/aarjel-saemieh-sorsamer\/","title":{"rendered":"\u00c5arjel-saemieh – S\u00f8rsamer"},"content":{"rendered":"

\u00c5arjel-saemieh \u2013 s\u00f8rsamer var \u00c5rets nordlige folk i 2021.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c5arjel-saemieh \u2013 s\u00f8rsamer eller sydsamer er en gruppe blant samene s\u00f8r i Saepmie<\/em>. Det som skiller s\u00f8rsamer fra andre samiske grupper, er f\u00f8rst og fremst spr\u00e5ket, men ogs\u00e5 drakten, ornamentikk, byggeskikk og andre kulturuttrykk. Tradisjonelt er fiske, jakt, fangst, sanking, h\u00e5ndverk og reindrift sentrale i s\u00f8rsamisk samfunn.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tekst: Aajege spr\u00e5k- og kultursenter<\/a><\/p>\n\n\n\n

\u00c5rrodh<\/strong> \u2013 \u00e5 bo, v\u00e6re<\/h5>\n\n\n\n

Dagens bosettingsomr\u00e5de strekker seg i nord fra Saltfjellet og V\u00e4sterbotten til nordlige Innlandet og J\u00e4mtlands l\u00e4n og deler av Dalarna i s\u00f8r. Fra Bottenviken til Norskehavet. S\u00f8rsamene bor spredt over et stort omr\u00e5de og tilknytningen til landskapet, forfedrene og slektshistorien er viktig, ogs\u00e5 tilknytningen til familien, storfamilien og reinen.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Reindrift. Foto: Aajege<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Saemiestidh<\/strong> \u2013 \u00e5 snakke samisk<\/h5>\n\n\n\n

Det samiske spr\u00e5komr\u00e5det strekker seg over alle de land som har delt Saepmie<\/em> mellom seg, over deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Grensene til spr\u00e5kene f\u00f8lger ikke riksgrensene. Det samiske spr\u00e5ket tilh\u00f8rer den finsk-ugriske spr\u00e5kgruppen. Det er 10 ulike samiske spr\u00e5k, s\u00f8rsamisk er det s\u00f8rligste. Det er markant forskjell mellom s\u00f8rsamisk og de \u00f8vrige samiske spr\u00e5kene.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 UNESCOs liste over truede spr\u00e5k er s\u00f8rsamisk spr\u00e5k klassifisert som et alvorlig truet spr\u00e5k. F\u00e5 brukere og store avstander gj\u00f8r at det er krevende \u00e5 drive s\u00f8rsamisk spr\u00e5karbeid. Samfunnet har stort behov for personer med kompetanse i s\u00f8rsamisk. Spesielt gjelder dette innenfor l\u00e6reryrket, utvikling av l\u00e6remidler og i offentlig forvaltning og tjenesteyting.<\/p>\n\n\n\n

Trykket i samiske ord er alltid p\u00e5 f\u00f8rste stavelse. Samisk er et verbalt spr\u00e5k i den betydningen at det som kommunikasjonsmiddel er opptatt av verbet, av handlingen. Fordi man fra stammen av ordet kan avlede flere betydningsendrende og presiserende endelser, gir spr\u00e5ket muligheter for n\u00e6rmest uendelige variasjoner i for eksempel beskrivelsen av bevegelser.<\/p>\n\n\n\n

Vytnesjidh<\/strong> \u2013 \u00e5 gj\u00f8re h\u00e5ndarbeid, sl\u00f8yde<\/h5>\n\n\n\n

Ferdigheter og tilknytningen til v\u00e6tna<\/em> er viktig for s\u00f8rsamene. V\u00e6tna<\/em> omfatter bruksgjenstander, ut\u00f8vende kunst og et symbolspr\u00e5k som representerer samisk levem\u00e5te og verdensbilde. Samisk levem\u00e5te der man ikke tar mer enn man trenger for stunden og p\u00e5 en m\u00e5te at tilgangen ikke forringes. Den s\u00f8rsamiske ornamentikken har et overveiende geometrisk preg. M\u00f8nstrene er bygget opp av geometrisk rette linjer, med flettem\u00f8nster, stjernem\u00f8nster og border. Ornamentering, det vil si tegning, gravering eller bruk av tinn og perler, er b\u00e5de praktisk, estetisk og kommunikativ. Det er s\u00e6rlig knyttet til h\u00e5ndverk, ski, pulker, sele- og kj\u00f8ret\u00f8y, verkt\u00f8y, kl\u00e6r eller husflidsprodukter. Materialene er tradisjonelt tre, horn, bein og skinn. Av treet benyttes never, r\u00f8tter, ved og rirkuler. Av reinen benyttes skinn, horn, bein, sener til v\u00e6tna<\/em> og resten spises.<\/p>\n\n\n\n

By\u00f6pmedidh<\/strong> \u2013 \u00e5 spise<\/h5>\n\n\n\n

Foruten \u00e5 spise det som reinen gir, er fisk og b\u00e6r hverdagsmat. Kj\u00f8tt av elg og rein kan kokes og stekes eller saltes, r\u00f8ykes og t\u00f8rkes for konservering. Planter og vekster i n\u00e6rmilj\u00f8et blir brukt til mat, medisin, sl\u00f8ydmaterialer og isolering.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Konsert. Foto: Aajege<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
G\u00e5\u00e5rvedidh<\/strong> \u2013 \u00e5 kle seg<\/h5>\n\n\n\n

Den s\u00f8rsamiske drakten best\u00e5r tradisjonelt av en hofte- eller knelang kofte, gapta<\/em>. Tradisjonelt er den bl\u00e5 og har fargede b\u00e5nd rundt h\u00e5ndledd og hals\u00e5pning. Gapta<\/em> er stort sett lik i hele det s\u00f8rsamiske omr\u00e5det, med noen variasjoner mellom distrikter og familier. Den tydeligste variasjonen er at draktene fra R\u00f8ros- og H\u00e4rjedalsomr\u00e5det har rutem\u00f8nster p\u00e5 brystkledet, mens draktene fra Vefsn, Namdalen, V\u00e4sterbotten og J\u00e4mtland har halvsirkelforma brystklede.<\/p>\n\n\n\n

\n