{"id":1232,"date":"2024-09-28T19:37:00","date_gmt":"2024-09-28T19:37:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1232"},"modified":"2025-10-28T19:45:38","modified_gmt":"2025-10-28T19:45:38","slug":"svartskogen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/svartskogen\/","title":{"rendered":"Svartskogen"},"content":{"rendered":"

Folk i Manndalen har alltid h\u00f8stet av naturressursene i Svartskogen. Omr\u00e5det har blitt brukt til beite, fangst, sl\u00e5ttemark, vedhogst, tilgang til materiale, og i nyere tid til seterdrift og rekreasjon. Etter \u00e5 ha kjempet i over hundre \u00e5r om eiendomsrett til \u010c\u00e1hput \/ Svartskogen vant befolkningen i Manndalen en historisk seier over Staten i 2001.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Svartskogdommen<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Sj\u00f8samene i Nord-Troms hadde r\u00e5derett over sine bruksomr\u00e5der fram til begynnelsen av 1600-tallet. Da bestemte kongen av Danmark-Norge at dette skulle v\u00e6re kongens eiendom. Senere ble omr\u00e5dene solgt videre til en eiendomsspekulant og s\u00e5 til lokale godseiere.<\/p>\n\n\n\n

I 1885 kj\u00f8pte staten den \u00f8vre allmenningen i Manndalen, kalt Svartskogen (\u010c\u00e1hput). Det var imidlertid uklarheter ved kj\u00f8pet, og folk i Manndalen hevdet sine rettigheter til omr\u00e5det. Fra 1920- tallet fors\u00f8kte staten \u00e5 regulere bruken av skogen og utmarka. De anmeldte ulovlig vedhogst, krevde forpaktningsavtaler, holdt politiavh\u00f8r og truet med straff. Statens inngripen m\u00f8tte stor motstand blant bygdefolket og de fleste manndalingene fortsatte \u00e5 bruke omr\u00e5det som f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 1990-tallet endte striden om Svartskogen opp i rettssystemet, og 5. oktober 2001 vant manndalingene saken i h\u00f8yesterett. Dommen slo fast at bygdefolket eier grunnen i \u010c\u00e1hput. Folk i Manndalen har gjennom tidene brukt omr\u00e5det til blant annet jakt, fiske, sl\u00e5ttemark, beite, vedhogst, seterdrift, undervisning og som turomr\u00e5de. Dommen har blitt beskrevet som historisk for samiske rettigheter.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
\u010c\u00e1hput Siida 116 km\u00b2. Eiendommens grenser.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Les mer om kampen om Svartskogen<\/a><\/p>\n\n\n\n

Seteredrift<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

I 1950 etablerte tre familier ku-seter her. Hver familie hadde 2-3 kyr. De bygde setergammer og hadde kyrne i fellesfj\u00f8s. I 1955 og 1956 ble det etablert geitsetre p\u00e5 begge sider av elva. I l\u00f8pet av 2-3 \u00e5r var 11 geitsetre etablert. P\u00e5 det meste hadde 15 g\u00e5rder seter her, og det var omkring 800 geiter i omr\u00e5det. Oppholdet p\u00e5 setra varte normalt fra juni til begynnelsen av september. Det siste \u00e5ret med geitseter her var i 2013.<\/p>\n\n\n\n

Den intensive beitinga har skapt det spesielle landskapet. I f\u00f8lge Fylkesmannen i Troms har setra et s\u00e6rpreget kulturlandskap med bygninger, mangfoldig flora og historisk dybde. Omr\u00e5det vurderes i h\u00f8yeste vernekategori. Per 2019 brukes \u010c\u00e1hput til beite for omkring 800 sauer og 30 kyr. I tillegg kommer rein fra Sk\u00e1rfv\u00e1ggi og Helligskogen reinbeitedistrikt, som i hovedsak beiter p\u00e5 h\u00f8yfjellet.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Geiter i Ruovdda\u0301s\u030c. Foto: Torlaug Eriksen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Utmarkssl\u00e5tter<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

\u010c\u00e1hput har blitt brukt til \u00e5 samle f\u00f3r til husdyr siden tidlig p\u00e5 1800-tallet. Fram til andre verdenskrig var mye av jordbruksarealet i Manndalen utmarkssl\u00e5tter og store deler av dette var i \u010c\u00e1hput. Sl\u00e5tta begynte p\u00e5 seinsommeren og kunne vare i opp til flere uker. Folk overnatta i rissegoahtit \u2013 reisverk av stokker og kvist dekket med gress. Gresset ble sl\u00e5tt med lj\u00e5 og t\u00f8rket p\u00e5 bakken eller hengt p\u00e5 tr\u00e6r. Noen brukte hesjer som besto av 4\u20135 staur mellom tr\u00e6r, surret fast med vidjeband. T\u00f8rrh\u00f8yet ble lagret i h\u00f8ystakker, og hentet ned om vinteren n\u00e5r det var sledef\u00f8re. En familie kunne skaffe seg nok f\u00f3r til 10\u201320 sauer i \u010c\u00e1hput. Folk brukte ofte den samme sl\u00e5tteplassen \u00e5r etter \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Nils Hansen b\u00e6rer en h\u00f8yb\u00f8r fra en hesje. Manndalen, 1955. Foto: Marta Hoffmann \/ Norsk folkemuseum.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Jakt og fiske<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

\u010c\u00e1hput har v\u00e6rt brukt til jakt og fiske langt tilbake i tiden. Det finnes fortellinger om fangst av villrein \u00f8verst i Manndalen, og i Sk\u00e1idev\u00e1ggi er det rester etter et mulig steingjerde for villreinfangst. Over hele omr\u00e5det har det v\u00e6rt drevet med rypejakt for salg. Folk bygde gammer som de bodde i under jakta. Det har ogs\u00e5 v\u00e6rt en lang tradisjon med fiske av r\u00f8ye i vannene p\u00e5 fjellet, og i elven kunne man tidligere n\u00e6rmest \u00abhente\u00bb fisk til middag.<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Jan Baalsrud.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Jan Baalsruds flukt<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Norge var okkupert av Tyskland fra 1940\u20131945. I slutten av mars 1943 dro Jan Baalsrud og flere soldater med en fiskesk\u00f8yte fra England til Nord-Norge for \u00e5 organisere sabot\u00f8rgrupper. P\u00e5 ytterkysten av Troms ble b\u00e5ten oppdaget og angrepet. To menn ble drept og ni arrestert og senere henrettet i Troms\u00f8. Jan Baalsrud kom seg unna, og tok fatt p\u00e5 en strabasi\u00f8s flukt mot det n\u00f8ytrale Sverige. Underveis fikk han hjelp av lokalbefolkningen mange steder. Baalsrud n\u00e5dde Furuflaten svak og forkommen, og ble etter hvert fraktet opp til fjellet vest for Manndalen. Etter 16 d\u00f8gn p\u00e5 fjellet, ble han overf\u00f8rt til hula her i Sk\u00e1idi. I Manndalen var omkring tjue personer involvert i \u00e5 ordne kl\u00e6r, mat og pleie ham. Baalsrud l\u00e5 i hula i 17 d\u00f8gn, f\u00f8r han ble fraktet til Sverige av reindriftssamer fra G\u00e1lggoj\u00e1vri. I tillegg til hjelperne, var det mange i Manndalen som kjente til saken. Alle levde i livsfare, og antakeligvis ville hele bygda f\u00e5tt en streng straff dersom de hadde blitt avsl\u00f8rt. Etter Jan Baalsruds eget \u00f8nske er hans urne begravet p\u00e5 kirkeg\u00e5rden i Manndalen.<\/p>\n\n\n\n

Les mer om Jan Baalsrud<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Setra i Svartskogen. Foto: Torun Olsen Wernberg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Mer verdt va mine fingre, fortalt av Harry Solhaug<\/strong><\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\n