{"id":1205,"date":"2024-08-28T16:52:00","date_gmt":"2024-08-28T16:52:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1205"},"modified":"2025-10-28T17:03:37","modified_gmt":"2025-10-28T17:03:37","slug":"om-skarfvaggi-skardalen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/om-skarfvaggi-skardalen\/","title":{"rendered":"Om Sk\u00e1rfvaggi \/ Skardalen"},"content":{"rendered":"

Sk\u00e1rfvaggi \/ Skardalen er en liten sj\u00f8samisk fjordbygd i K\u00e5fjord i Troms. Omr\u00e5det som ligger vakkert til mellom bratte fjell, rommer et mangfold av fortellinger og kulturminner fra ulike tidsepoker. Bygda ble i 2009 utvalgt til nasjonalt kulturlandskap i jordbruket.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det samiske ordet p\u00e5 bygda Sk\u00e1rfvaggi kommer av trolig fra ordet sk\u00e1rfa<\/em>, som p\u00e5 norsk er betegnelsen for sj\u00f8fuglen skarv.<\/p>\n\n\n\n

B\u00e5de samer, kvener og nordmenn har bodd i omr\u00e5det, og den samiske befolkningen kan spores s\u00e5 langt tilbake som det finnes skriftlige kilder.<\/p>\n\n\n\n

Kombinasjonen av jordbruk og fiske har v\u00e6rt det viktigste livsgrunnlaget for folk i Skardalen. Alle husstander hadde sin egen b\u00e5t og naust\/b\u00e5tgamme, fiskehjell og tilgang til ressursene i fjorden. I fisket ble det brukt redskaper som garn, line og not. I tidligere tider deltok mannfolkene i bygda i sesongfisket i Finnmark og Lofoten, og var derfor borte store deler av \u00e5ret. Fjordfiske var derfor, i tillegg til annet arbeid p\u00e5 g\u00e5rden, viktig arbeid for kvinnene og barna.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
B\u00e5tgamme i Skardalen. Foto: Torun O. Wernberg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Alle husstander hadde tidligere en b\u00e5tgamme. Etter krigen ble disse erstattet med naust. To b\u00e5tgammer er bygd opp igjen i forbindelse med Kulturlandskap Skardalen, og flere er planlagt. I dag er det f\u00e5 som driver med fiske p\u00e5 heltid. B\u00e5tene brukes til fritidsfiske eller turisme.<\/p>\n\n\n\n

Tradisjonelle driftsformer<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Bebyggelsen i Skardalen er plassert i terrasser i et sv\u00e6rt bratt terreng. Dette gjorde det vanskelig \u00e5 ta i bruk maskiner i jordbruket, og de gamle driftsformene er fremdeles i bruk.<\/p>\n\n\n\n

Som utvalgt kulturlandskap i landbruket f\u00e5r bygda midler til \u00e5 sl\u00e5 de gamle vollene og holde dem i hevd. Mesteparten blir sl\u00e5tt med lj\u00e5, men noe blir sl\u00e5tt med lette sl\u00e5maskiner. Hver sommer kommer en knippe ungdommer til Skardalen for \u00e5 jobbe med sl\u00e5tta.<\/p>\n\n\n\n

Bare noen f\u00e5 hus og bygninger ble spart da bygda ble offer for tyskernes nedbrenning under andre verdenskrig. Bygda er preges derfor, som ellers i Nord-Troms av etterkrigsbebyggelse.<\/p>\n\n\n\n

Det meste av bebyggelsen i Skardalen er godt bevart. Eiendommene er lange og smale og strekker seg fra fj\u00e6ra og opp til h\u00f8yfjellet. Husene er tilknyttet naust, sj\u00f8buer, st\u00f8er og hjeller i fj\u00e6rasonen, mens fj\u00f8s og sj\u00e5er st\u00e5r p\u00e5 rekker p\u00e5 \u00f8versiden. I skogholtene ligger sommerfj\u00f8s og h\u00f8ylaer, noe alle hadde f\u00f8r i tiden. Etter at Skardalen ble utvalgt til nasjonalt kulturlandskap i Troms i 2009, har mange av de gamle bygningene blitt renovert eller bygd opp igjen. Et av fj\u00f8sene er bygd om til et lite g\u00e5rdmuseum, der folk kan samles til m\u00f8ter eller andre tilstelninger. Bygda bes\u00f8kes flittig av blant annet studenter fra inn- og utland, og andre kommer for bursdagsfeiring og\/eller kulturvandring.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Regnbue over bl\u00e5tt hus i Skardalen. Foto: Torun O. Wernberg.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Et lite bl\u00e5tt bolighus helt ned ved veikanten antas \u00e5 v\u00e6re bygd et sted mellom 1675-1699. Huset som ble flyttet til Skaradalen fra Nordreisa i 1906, ble brukt av tyskerne under krigen. Sammen med to laftede buer og en h\u00f8yskj\u00e5, er huset p\u00e5 grunn av sin alder automatisk fredet.<\/p>\n\n\n\n

Den vesle bygda var uten veiforbindelse helt fram til 1960. F\u00f8r det var det kun Riksvei 50, ogs\u00e5 kalt kj\u00e6rlighetsstien<\/em> som bandt Skardalen til nabobygda Manndalen. Navnet er kommet etter at gutter fra Manndalen la ut p\u00e5 frierfred til jenter i Skardalen langs denne veien. Flere fant seg ogs\u00e5 koner fra bygda. S\u00e5 mang et kj\u00e6restepar har nok vandret h\u00e5nd i h\u00e5nd langs Riksvei 50.<\/p>\n\n\n\n

Da E6 ble lagt tvers gjennom bygda s\u00e5 n\u00e6rt inntil fj\u00e6ra, forsvant mange av tradisjonelle b\u00e5tgammene, og ogs\u00e5 tuftene etter dem.<\/p>\n\n\n\n

Hele eiendommen fra fj\u00e6ra til langt opp fjellsidene ble tidligere brukt til sl\u00e5tte og beitemark for b\u00e5de storfe, sau, geit og hest. I dag er det meste nedlagt, og urskog ha tatt over omr\u00e5dene ovenfor bebyggelsen. Jordene rundt husene, og et stykke opp dalsida blir sl\u00e5tt og hesjet p\u00e5 den gamle m\u00e5te. I dag er det noe villsaudrift i Skardalen, og rundt 1000 sauer fra nabobygda Manndalen er p\u00e5 beite her.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Sommerfj\u00f8s Skardalen. Foto: Torun O. Wernberg<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Alle hadde sommerfj\u00f8s og h\u00f8yskj\u00e5er, mange av disse er bygd opp med materialer en hadde for h\u00e5nden. Bruk av blant annet b\u00e5tbord, fiskekasser og oljefat, i tillegg til bj\u00f8rk og older, vitner om stor oppfinnsomhet.<\/p>\n\n\n\n

Sommerboplass p\u00e5 Badjegieddi<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Tufter etter blant annet boliggammer og fj\u00f8sgammer p\u00e5 Badjegieddi forteller om en tid da mennesker og dyr bebodde omr\u00e5det.<\/p>\n\n\n\n

Fram til 1930-tallet hadde reindriftsamene sommerboplass i dalen. Bygdefolket og reindriftsamene hadde et n\u00e6rt samarbeid (verddevuohta). Verddefamiliene foret blant annet geitene til flyttsamene over vinteren, og bidro ogs\u00e5 med b\u00e5de ullkl\u00e6r og fisk i bytte med blant annet kj\u00f8tt, senetr\u00e5d og skinn.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Sommerboplass i Badjegieddi.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Samiske stedsnavn<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Det finnes flere hundre samiske stedsnavn i Skardalen, kun noen f\u00e5 har parallelle norske navn. Steiner og hauger hadde f\u00e5tt sitt eget navn, som enten kan fortelle om den samiske levem\u00e5ten, hvem som var eiere eller hva som har skjedd i bygda.<\/p>\n\n\n\n

J\u00e1mesgu\u0161b\u00e1kti<\/em> p\u00e5 norsk Dauingberget, forteller om da et lik p\u00e5 b\u00e5ra ble lagt under berget, da et likf\u00f8lge ble overrasket av uv\u00e6r. Den gang ble de d\u00f8de f\u00f8rt med b\u00e5t til Lyngseidet, der de ble begravet. Jollagea\u0111gi er en stein ved flom\u00e5let som ligner p\u00e5 en jolle. P\u00e5 M\u00e1rgihaskoarru \/ Margitskaret,<\/em> hadde en kvinne som het Margit sl\u00e5tteplass. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Les mer om stedsnavn i Skardalen, Skardalen.com<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n
Mytisk landskap og offerstein<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Mange historier og sagn er knyttet til landskapet i Skardalen. Her finnes fortellinger om b\u00e5de draug, utbyrd, sj\u00f8troll, huldra, bj\u00f8rn og gjemte skatter.<\/p>\n\n\n\n

Et stykke inn i dalen ligger den samiske offersteinen (sieidi) Nissona\u0161g\u00e1llu<\/em> som p\u00e5 norsk betyr kvinnepanne. Sett fra en annen vinkel kan steinen se ut som et hode med lue p\u00e5. Siedidien er \u00e5tte meter h\u00f8y, og inneholder et lite kammer som av bygdas folk blir omtalt som \u00e1rdah\u00e1vdi, dvs som et skattegjemme. Det er blant annet gjort funn av mynter fra 1600-tallet ved steinen. Bygdas folk ville aldri finne p\u00e5 \u00e5 ta noe fra eller skjemme steinen, da den if\u00f8lge et lokalt sagn ville falle over noen som pr\u00f8vde seg p\u00e5 det. P\u00e5 1970-tallet skal gjemmet ha blitt plyndret.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Sieiddit<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\n