{"id":1166,"date":"2024-08-28T14:33:00","date_gmt":"2024-08-28T14:33:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1166"},"modified":"2025-10-28T15:01:41","modified_gmt":"2025-10-28T15:01:41","slug":"reinbeitekommisjonen-av-1913","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/reinbeitekommisjonen-av-1913\/","title":{"rendered":"Reinbeitekommisjonen av 1913"},"content":{"rendered":"

I forkant av Reinbeitekonvensjonen 2019 ble det nedsatt en kommisjon som skulle utrede og regulere grensene for samisk reindrift mellom Norge og Sverige. Kommisjonen var p\u00e5 feltarbeid i v\u00e5re omr\u00e5der sommeren 1914 og 1915.<\/p>\n\n\n\n

Bakgrunn<\/h4>\n\n\n\n

I 1751 ble den endelige grensen mellom Danmark-Norge og Sverige-Finland fastsatt. Begge statene \u00f8nsket klare grenser, men samtidig m\u00e5tte de ta hensyn til reindriftssamene som levde i omr\u00e5dene og drev sesongbasert flytting med reinsdyr p\u00e5 tvers av den nye grensen. For \u00e5 regulere forholdene for reindriftssamene ble deres rett til \u00e5 benytte beite p\u00e5 begge sider av grensen anerkjent i Lappekodisillen, der vinterbeitene ble fastlagt i Sverige og sommerbeitene i Norge.<\/p>\n\n\n\n

Jordbruksbefolkningen i nord \u00f8kte, spesielt i Troms. Dette f\u00f8rte til \u00f8kende konflikter mellom b\u00f8nder og reindriftssamer fra Sverige. Myndighetene mente at reindriften skulle vike for jordbruket, ettersom jordbrukssamfunnet ble ansett \u00e5 ha st\u00f8rre betydning for landet. I 1883 ble F\u00e6lleslappeloven vedtatt for \u00e5 regulere den grenseoverskridende reindriften. I samme periode ble fornorskningsprosessen intensivert, og det var n\u00e6rmest konsensus p\u00e5 Stortinget om \u00e5 fremme fornorskingspolitikken fra slutten av 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig (Rapport. Sannhet og forsoning 2023).<\/p>\n\n\n\n

Etter unionsoppl\u00f8sningen mellom Norge og Sverige i 1905 ble kontroll over grensene og naturressursene et symbol p\u00e5 nasjonal selvstendighet. Selv om F\u00e6lleslappeloven av 1883 fortsatt var gjeldende, \u00f8nsket norske myndigheter \u00e5 stanse den grenseoverskridende reindriften mellom Norge og Sverige. Lappekodisillen kunne ikke sies opp uten at den ble erstattet av en ny lov. Under Karlstad-forhandlingene forpliktet partene seg til \u00e5 innlede forhandlinger om en ny konvensjon. Disse forhandlingene startet i 1913, og i 1919 ble Reinbeitekonvensjonen et faktum. Konvensjonen begrenset svenske reindriftssamers adgang til norske beiteomr\u00e5der og innskrenket de tradisjonelle flytteveiene og beiteomr\u00e5dene. Dette var en del av en politisk m\u00e5lsetting om \u00e5 fremme jordbrukskolonisasjon i S\u00e1pmi. Reinbeitekonvensjonen har blitt revidert flere ganger, blant annet i 1972 og 2009.<\/p>\n\n\n\n

I forkant av konvensjonen ble det nedsatt en kommisjon som skulle utrede og regulere grensene for samisk reindrift mellom Norge og Sverige. Kommisjonen utf\u00f8rte feltarbeid i omr\u00e5det sommeren 1914 og 1915. De dokumenterte og vurderte blant annet beite- og sn\u00f8forhold, flytteveier, vegetasjon, samt melkings-, kalvings- og samleplasser. Dette arbeidet resulterte i unik dokumentasjon av landskap og naturressurser og belyser problemstillinger som fremdeles er aktuelle (Arkivverket.no).<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Lyngseidet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Kjosbotn och Lyngseidet (i bakgrunden Nordneset). (Original bildetekst). Foto datert 13.05.1914<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
G\u00e5rdarna i Skarvdalen sedda fr\u00e5n hafsstranden. (Original bildetekst). Foto datert 21.09.1914<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Lyngseidets \u00f6stra del. (Original bildetekst). Foto datert 22.06.1915<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 den tiden fantes det ikke s\u00e5 mange innbyggere i dalen..<\/strong><\/em><\/h4>\n\n\n\n

I rapportene fra Reinbeitekommisjonen finnes det omfattende informasjon om flytteveier og beiteforhold. Rapportene inneholder ogs\u00e5 intervjuer med fastboende som forteller om livet i bygdene og forholdet mellom reindriftssamer og fastboende. S\u00e6rlig synes det som om konflikter mellom fastboende og reindriftssamer har v\u00e6rt interessant for kommisjonen og om reinen har gjort skade p\u00e5 de fastboendes enger og utmarkssl\u00e5tter. Felleslappeloven etablerte reinbeitedistrikt i Troms, og innf\u00f8rte bestemmelser om erstatningsplikt for skader som beitende rein p\u00e5f\u00f8rte b\u00f8ndene.<\/p>\n\n\n\n

Lars Pedersen Skogvold, Manndalen:  Etter hva Skogvold vet har det ikke forekommet takster (b\u00f8ter) i nedre del av Manndalen. Bare lengst oppe p\u00e5 utmarkssl\u00e5tter i Olmaivaggi<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hans Nils Larsen, Bentsjord:  Bentsjord skulle likevel helst se at reinene ikke kommer lengre ned enn til sk\u00e5ningen ovenfor g\u00e5rden<\/em><\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n

Nils Henrik Tommasen, Abaja: Reinene pleier \u00e5 kome over isen, av og til helt fram til innhegningene. Noen ganger gj\u00f8r de skade, men Tommasen har ikke bydd seg om \u00e5 ta takster av samene. Bare en gang har det blitt tatt takst p\u00e5 Falsnes av en husbonde som n\u00e5 er d\u00f8d.<\/em><\/p>\n\n\n\n

(Sitater oversatt fra svensk til norsk)<\/p>\n\n\n\n

Vi ser av materialet at befolkningsveksten i bygdene har v\u00e6rt stor, og etablering av g\u00e5rder og sl\u00e5ttemarker har fordrevet reindriftsamene fra sine gamle beiteomr\u00e5der.<\/p>\n\n\n\n

Erik Johnsen, Manndalen:  Som bevis for bebyggelsens tilvekst i Manndalen nevnte Johnsen at for 50-60 \u00e5r siden fantes det bare 21 g\u00e5rder (i bygda). Johnsens g\u00e5rd, som da tilh\u00f8rte hans far var den \u00f8verste. Ovenfor denne var felleseiendom for hele dalen, og sl\u00e5ttemarkene fantes helt opp til \u00c1pmela\u0161v\u00e1ggis munning. N\u00e5 finnes det ca 65 g\u00e5rder i dalen og sl\u00e5ttemarkene er helt opp til hoveddalens botten, over 1 mil ovenfor \u00c1pmela\u0161v\u00e1ggis munning. Flere g\u00e5rder finnes n\u00e5 ovenfor Johnsen, forutenom de f\u00e5 g\u00e5rder som bare bebos p\u00e5 vintertid (som Banol m.fl)<\/em><\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 Aslak Andersen(1851 \u2013 1933), Manndalen forteller om befolkningsvekst og hvilke reindriftsamer som har hatt sommerbeite i bygda.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Mandalen<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Diskusjon med Aslak Andersen, 62 \u00e5r gammel, f\u00f8dt og oppvokst p\u00e5 Samuelsberg, eier n\u00e5 g\u00e5rden Fosslett (Fossvoll), Manndalen.  Har 4 kyr og 9-10 sm\u00e5f\u00e5r, hans hest d\u00f8de for 2 \u00e5r siden. Han, og de andre bebyggerne i bygda har utsl\u00e5tter p\u00e5 begge siden av elva mellom Ruoto og Banol, han f\u00e5r 16 vinterlass h\u00f8y fra disse utsl\u00e5ttene. Da han var liten flyttet \u00abTomma Nikolas\u00bb (Tomas Nilson Magga, Finland) til sommerbeite p\u00e5 Nordnes. Han var her i mange \u00e5r, samtidig med \u00abGustus\u00bb. De kom ved St.Hans tider og var til Mikaeli (om lag 29. september). Tomma Nikolas hadde en torvgamme ved skoggrensa over Vatne, og han hadde melkingsgjerder. Disse samene flyttet reinene frem og tilbake mellom Nordnes og \u00f8verste skogen i Manndalen og \u00c1pmela\u0161v\u00e1ggi og voktet reinen. Tomas og Gustus var begge rike. P\u00e5 den tiden var det ikke s\u00e5 n\u00f8ye, reinen kunne g\u00e5 over innmarka, og om folket i dalen kokte en rein, s\u00e5 gjorde det ingenting. Lappene ga ofte innbyggerne en feit rein som vennskapsbevis. P\u00e5 den tiden fantes det heller ikke s\u00e5 mange innbyggere i dalen, bare 10 g\u00e5rder p\u00e5 elvens venstre side og 11 p\u00e5 h\u00f8yre side. Reinen gikk p\u00e5 begge sider av dalen, og i blant s\u00e5 man rein nede i dalen. Disse reineierne flyttet senere til Iddonjargga, de synes det var bedre der.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Etter Tomma Nikolas og Gustus kom Paulus Persen B\u00e6r (Kautokeino) hit. Han hadde sine rein i \u00f8verste Manndalen og i \u00c1pmela\u0161v\u00e1ggi. Bodde selv i g\u00e5rdene. Var veldig rik. Etter han kom Aslak Jonson Baal (\u00abSmavvo\u00bb, Kautokeino). Han har v\u00e6rt b\u00e5de p\u00e5 Nordnes og i Manndalen og \u00c1pmela\u0161v\u00e1ggi. I \u00abSmavvos\u00bb tid var ogs\u00e5 P\u00e4ivi\u00f6- byen her.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Av intervjumaterialet fremg\u00e5r det at det har v\u00e6rt tette relasjoner mellom bygdefolk og reindriftssamer. I Manndalen har relasjonene v\u00e6rt s\u00e5 n\u00e6re at seks av bygdefolket har advart Reinbeitekommisjonen mot \u00e5 gj\u00f8re fjellsamenes stilling vanskeligere, da de bofaste har stor nytte av dem. De fremholder at reinen gj\u00f8r ingen skade i bygda, og den \u00e5rvisse flyttingen til reindriftssamene fra svensk side vil umuliggj\u00f8res om forordningene skjerpes. Som vi vet av historien, ble ikke denne innsigelsen tatt til f\u00f8lge.<\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n\n\n\n

<\/h4>\n\n\n\n

 ..inom renarnas betesmarker \u00e4r det tr\u00e5kigt att, som nu ofta sker, betala takster<\/em><\/h4>\n\n\n\n

Fra reindriftssamenes side kan vi se frustrasjon over at de ble erstatningspliktige for at reinen beitet p\u00e5 sine tidligere beitemarker, og at arbeidet med \u00e5 vokte flokken og holde den samlet var blitt vanskeligere.<\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Vasalas lavvo<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"
H\u00f8yhesje p\u00e5 gammelt reingjerde p\u00e5 Vassdalsakselen<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Nils Josefsson Kuhminen tilh\u00f8rer K\u00f6nk\u00e4m\u00e4 lappby og flytter i 6 distriktet, 75 \u00e5r gammel. Kuhmuinens by l\u00e5 i \u00e5r under kalvingstiden i Kummavuoma, og Kuhmuinen hadde Lars Olsson Blind som bykamerat, tilh\u00f8rende 8 distriktet. I midten av juni skilte de sine reiner, og Kuhmuinen flyttet s\u00e5 den vanlige veien gjennom Guovdavagge, S\u00f8rdalen og Kitdalen til disktriktet, dit han kom omtrent en uke etter midtsommer. \u00c5rsaken til den sene innflyttingen var mangelen p\u00e5 beite i distriktets h\u00f8yre trakter innen den tid. P\u00e5 sommeren er ikke reinene i samlet flokk, men reingjeterne m\u00e5tte stadig ut og vokte s\u00e5 at ikke reinflokkene g\u00e5r ned i de bofastes enger. F\u00f8r bodde samene oppe i en dal, Juovagge (Stendal), der de hadde sommerboplass og melkingsgjerde. Men plassen har n\u00e5 begynt \u00e5 brukes som utsl\u00e5tter for bofaste, slik det er sl\u00e5tteenger overalt i dalgangene, slik at man ikke lengre kan holde reinen i samlet flokk i distriktet. Reinen trekker likevel ut mot trakten s\u00f8r for Lyngseidet. Ingen takster har forekommet i \u00e5r, bare oppgj\u00f8r til gode p\u00e5 et par steder for skade p\u00e5 eng. Vanligvis forekommer det takster p\u00e5 skadegodtgj\u00f8relse p\u00e5 enger hvert \u00e5r. Kuhmuinen anser det som rett at samene erstatter skader som skjer p\u00e5 dyrket mark og i n\u00e6rheten av innmark, men p\u00e5 utmarka oppe i fjelldalene innen reinens beitemarker er det kjedelig \u00e5, som n\u00e5 ofte skjer, betale takster. Havnegangstakster hadde hittil aldri forekommet, og om samene skulle betale slike her s\u00e5 kunne man ikke bo i dette distrikt, for de bofastes kyr g\u00e5r langt opp i fjellet og dalene, til og med over skogsgrensen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button><\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n

Rapporter med intervjuer fra Reinbeitekommisjonen finner du p\u00e5 Ume\u00e5 universitets nettside: Search results | Digitala samlingar<\/a><\/p>\n\n\n\n

Du finner alle bildene fra Reinbeitekommisjonen 1913 p\u00e5 digitalarkivets nettsted: Historiske foto \u2013 FotoWeb<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I forkant av Reinbeitekonvensjonen 2019 ble det nedsatt en kommisjon som skulle utrede og regulere grensene for samisk reindrift mellom Norge og Sverige. <\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1165,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[21],"tags":[33],"class_list":["post-1166","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-naering-og-naturbruk","tag-skardalen-kulturlandskap"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1166","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1166"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1166\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1190,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1166\/revisions\/1190"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1165"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1166"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1166"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1166"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}