{"id":1147,"date":"2024-09-28T13:36:00","date_gmt":"2024-09-28T13:36:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1147"},"modified":"2025-11-04T18:10:14","modified_gmt":"2025-11-04T18:10:14","slug":"marj-inger","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/marj-inger\/","title":{"rendered":"Marj-Inger"},"content":{"rendered":"

Teksten er skrevet av Ingvild Larsen for \u00c5rbok for Nord-Troms 2022. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Det lille huset i Kjerringdalen i K\u00e5fjord ble bygd av <\/strong>M\u00e1rjj\u2019I\u014bg\u00e1<\/strong> like etter andre verdenskrig<\/strong>. Da M\u00e1rjj\u2019I\u014bg\u00e1<\/strong> ble f\u00f8dt i 1893, var samisk dagligspr\u00e5ket i Kjerringdalen. Etter hvert ble det ogs\u00e5 snakket norsk i bygda, hun ble da gjerne kalt M<\/strong>a<\/strong>rj-<\/strong>I<\/strong>nger (Marjinger). Hennes d\u00f8penavn var Inger Alette Johnsen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Marjinger bodde i huset fra 1946 til 1976. Etter 1976 ble huset st\u00e5ende til forfall. I 2021 ble huset satt i stand av Tor Nilsen, og omgjort til et lite museum.  <\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Marj- Inger huset i Kjerringdalen. Foto: Torun Olsen Wernberg.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Det tomme huset<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Da MarjInger bodde i huset hadde hun mye bes\u00f8k. Det var liv og r\u00f8re, glede og sorg. Da hun flytta herfra i 1976 ble huset st\u00e5ende tomt. M\u00f8bler, husger\u00e5d og kl\u00e6r ble igjen i huset. V\u00e6r og vind slet og rev i det lille huset, som sto der s\u00e5 forlatt. Fra frokostbordet p\u00e5 andre siden av veien, kunne vi f\u00f8lge huset gjennom alle \u00e5rstider. Hver vinter som smelta bort etterlot seg et hus i stadig d\u00e5rligere forfatning.<\/p>\n\n\n\n

Lysglimt i kj\u00f8kkenvinduet<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

P\u00e5 seine h\u00f8stkvelder kunne man se lys i Marjingers kj\u00f8kkenvindu. Var det noen i huset? Lyset f\u00f8rte tankene til gamle dagers liv og r\u00f8re, som glimt fra fortiden som str\u00f8k forbi. Dette lysskinnet, gatelysenes refleksjoner i kj\u00f8kkenvinduet, bidro til mange fine samtaler om henne.<\/p>\n\n\n\n

Fortellingene om Marjingers liv og virke ga Tor inspirasjon til \u00e5 ta verkt\u00f8ykassen fatt, med \u00f8konomisk st\u00f8tte fra Sametinget. Mange dugnadstimer ble lagt i prosjektet, b\u00e5de av Tor og andre gode hjelpere.<\/p>\n\n\n\n

Istandsetting og tilbakef\u00f8ring<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Da istandsettinga tok til var forfallet kommet langt. Alt som var i huset ble fotografert, ryddet ut og lagret. Det som var mulig \u00e5 gjenbruke av panel og andre materialer ble lagra og tatt vare p\u00e5. Tekstiler ble vaska og hengt ut til t\u00f8rk. Selv etter flere m\u00e5neders lufting, var parfymeduften av fortidens vaskemidler, fremdeles merkbar.<\/p>\n\n\n\n

Taksperrer, gulvbjelker og gulv var helt r\u00e5ttent og m\u00e5tte skiftes. Deler av t\u00f8mmerkassen, og noe av innvendig og utvendig panel lot seg berge og ble gjenbrukt. Malingen p\u00e5 ytterveggene var slitt bort for flere ti\u00e5r siden. Heldigvis var det bevart malingrester rett under takm\u00f8net. Ved hjelp av en fargepr\u00f8ve kunne huset f\u00e5 tilbake sin opprinnelige bl\u00e5farge. Ogs\u00e5 innvendig ble huset malt som det tidligere hadde v\u00e6rt.<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8sten 2021 sto huset ferdig. Mange m\u00f8tte til \u00e5pningsmarkering, og yngre generasjoner fikk et innblikk i gamledagers levem\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n

Et levende museum<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Senter For Nordlige folk formidler kulturarven etter Marjinger. Fra \u00e5 v\u00e6re et forlatt og falleferdig hus, var det n\u00e5 blitt et lite museum. Det er samlet inn fortellinger, b\u00e5de til bevaring og formidling. De som kjente Marjinger har fortalt at \u00e5 komme inn i huset er som \u00e5 komme til fortiden, at de kan se henne for seg sittende p\u00e5 kj\u00f8kkenet.<\/p>\n\n\n\n

Huset har rommet flere utstillinger. Bildekunstner Gjert Rognli har hatt fotoutstilling som \u00e5pnet i 2021. Fra h\u00f8sten 2022 er arven etter Jan Guettler blitt formidlet her. Guettler bes\u00f8kte Kjerringdalen f\u00f8r krigen, han fotograferte og dokumenterte. Hans fotomateriale, som pryder husets vegger, gir et unikt innblikk i lokalhistorien.<\/p>\n\n\n\n

Hvordan var MarjInger?<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

I mange fortellinger om Marjinger trer hun fram som ei t\u00f8ff dame. Hun bodde alene i huset og livn\u00e6rte seg p\u00e5 str\u00f8jobber og skinnarbeid. Hun lot seg ikke diktere av andre, og var en av f\u00e5 i Kjerringdalen som ikke gikk i l\u00e6stadiansk forsamling.<\/p>\n\n\n\n

Marjinger var sosial, glad i folk og avholdt. Mange i bygda har fine minner om henne, eller har h\u00f8rt artige historier. I flere kj\u00f8kken hang det et foto av Marjinger der hun r\u00f8kte pipe.<\/p>\n\n\n\n

Livet b\u00f8d nok p\u00e5 b\u00e5de gleder og utfordringer. Marjinger hadde en h\u00f8rselshemming, i en tid der det var lite hjelpemidler. Men, hun var en sterk kvinne og greide seg likevel bra i dagliglivet. Brev fra huset viser at hun hadde kontakt med folk utenfor bygda. I et av disse kan vi lese at Marjinger slo h\u00f8y og sendte til slektninger i Repparfjord.<\/p>\n\n\n\n

Fortellingene om Marjinger maler et bilde av ei dame med godt hum\u00f8r, men ogs\u00e5 med temperament;<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet var da ho bodde her oppe. E jobba p\u00e5 L\u00f8kvollen. Da brukte ho \u00e5 komme hit med vannb\u00f8tter n\u00e5r e kom fra jobb. -F\u00f8rr ho hadde jo ikke innlagt vann. Det var liksom beregna at n\u00e5r e hadde spist middag, s\u00e5 sku e b\u00e6re vannb\u00f8ttan hjem til ho. Men ho starta litt f\u00f8r meg med en liten spann i handa, et s\u00e5nn to-liters spann. S\u00e5 sku ho g\u00e5 hjem \u00e5 koke kaffe til vannb\u00e6rarn kom. s\u00e5 va det ein gang om v\u00e5ren. Det hadde v\u00e6rt mildt om dagen, og dryppa fra taket i hj\u00f8rnet kor ho sku svinge rundt huset. Der var det frossen is i l\u00f8pet av ettermiddagen. S\u00e5 kom ho med den der vannb\u00f8tta, og akkurat n\u00e5r ho runda hushj\u00f8rnet datt ho p\u00e5 r\u00e6va med b\u00f8tta i handa. Ho berga det vannet som var i b\u00f8tta. Men, ho r\u00f8yste seg ikke opp, ho sette seg bare p\u00e5 kne og s\u00e5 knepte hendene. S\u00e5 bantes ho s\u00e5 det lyste under f\u00f8ttern p\u00e5 ho<\/em>\u00bb (fortalt av Tor Nilsen).<\/p>\n\n\n\n

\u00abDet var da ho godeste Marjinger var 70 eller 75 \u00e5r. Ho var litt s\u00e5nn r\u00e5skinn og ikke s\u00e5 religi\u00f8s. Vi var no der, og en litt eldre dame i nabolaget va og der. Da ho skulle g\u00e5 s\u00e5 sir ho til Marjinger: i morra n\u00e5r du har gebursdag s\u00e5 kommer no eg ogs\u00e5 hit \u00e5 drikk kaffe. Ja, varskudde Marjinger, men om du trur du ska f\u00e5 n\u00e5kka kaffe her s\u00e5 trur du feil. Her bli ikke servert n\u00e5kka kaffe, men visst du har lyst p\u00e5 en dram s\u00e5 ska du berre kom, -f\u00f8rr her e det rikelig med brennevin. Ho hadde kj\u00f8pt fire flasker brennevin til gebursdagen sin<\/em>\u00bb (fortalt av Tor Nilsen).<\/p>\n\n\n

\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Marj- Inger huset i Kjerringdalen<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Marj- Inger huset i Kjerringdalen<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\"\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t<\/svg>\n\t\t<\/button>
Marj- Inger huset i Kjerringdalen<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n
\n
\"\"
Marj- Inger huset i Kjerringdalen<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det lille huset i Kjerringdalen i K\u00e5fjord ble bygd av\u00a0M\u00e1rjj\u2019I\u014bg\u00e1\u00a0like etter andre verdenskrig. Da M\u00e1rjj\u2019I\u014bg\u00e1\u00a0ble f\u00f8dt i 1893, var samisk dagligspr\u00e5ket i Kjerringdalen. Etter hvert ble det ogs\u00e5 snakket norsk i bygda, hun ble da gjerne kalt Marj-Inger (Marjinger). Hennes d\u00f8penavn var Inger Alette Johnsen.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1144,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[24,17],"tags":[],"class_list":["post-1147","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-arkitektur-og-bygge-tradisjoner","category-historie-og-religion"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1147","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1147"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1147\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1153,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1147\/revisions\/1153"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1144"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1147"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1147"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1147"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}