{"id":1087,"date":"2024-10-27T20:20:00","date_gmt":"2024-10-27T20:20:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1087"},"modified":"2025-10-27T20:23:21","modified_gmt":"2025-10-27T20:23:21","slug":"alf-nilsen-borsskog","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/alf-nilsen-borsskog\/","title":{"rendered":"Alf Nilsen-B\u00f8rsskog"},"content":{"rendered":"<p><strong>Alf Nilsen-B\u00f8rskog var den f\u00f8rste romanforfatteren som skrev p\u00e5 kvensk. Hans b\u00f8ker sies \u00e5 v\u00e6re en hyllest til kvenene og deres kultur.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><em>Tekst: Kaisa Maliniemi<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>I 2004 kom Alf Nilsen-B\u00f8rsskogs&nbsp;<em>Kuosuvaaran takana<\/em>, den f\u00f8rste delen av hans romanserie&nbsp;<em>El\u00e4m\u00e4n jatko&nbsp;<\/em>[Fortsettelse av liv]. Romanen kom et \u00e5r f\u00f8r kvensk ble anerkjent som et eget spr\u00e5k i Norge. Senere har Nilsen-B\u00f8rsskogs roman spilte en vesentlig rolle i normeringen av det kvenske spr\u00e5ket. Den kvenske grammatikken kom endelig 2014. Alf Nilsen-B\u00f8rsskog var den f\u00f8rste romanforfatteren som skrev p\u00e5 kvensk.<\/p>\n\n\n\n<p>Nilsen-B\u00f8rsskog ble f\u00f8dt i den kvenskspr\u00e5klige bygda B\u00f8rselv i Kistrand kommune (Porsanger i dag) i 1928. Nilsen-B\u00f8rsskog m\u00e5tte avbryte skolegang da krigen begynte, noe som rammet de fleste i hans generasjon i Kistrand. Han var likevel interessert i \u00e5 tilegne seg kunnskap og meldte seg som privatist ved folkeskolen i Alta. &nbsp;Senere tok han artium i Bod\u00f8. I 1969 ble han ferdigutdannet l\u00e6rer fra seminaret i Troms\u00f8. Han studerte ogs\u00e5 finsk, samisk, engelsk og historie ved Universitetet i Oslo. Etter utdannelsen har Nilsen-B\u00f8rsskog arbeidet som l\u00e6rer i Kirkenes, Nordreisa, Nesseby, Kautokeino og Karasjok. Da han ble pensjonert, flyttet han til sin hjembygd B\u00f8rselv og begynte \u00e5 skrive b\u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n<p>Nilsen-B\u00f8rsskog var tospr\u00e5klig. Han valgte likevel kvensk som skrivespr\u00e5k til tross for at han ville hatt flere lesere dersom han hadde skrevet p\u00e5 norsk. Han sa at \u00abMie en valinnut kielt\u00e4, kieli valitsi minut\u00bb \/ Jeg valgte ikke spr\u00e5ket, spr\u00e5ket valgte meg. Kvensk var hans hjertespr\u00e5k, mente han. Nilsen-B\u00f8rsskog m\u00e5tte imidlertid kjempe flere \u00e5r for \u00e5 f\u00e5 finansiering til sine romaner f\u00f8r han endelig lyktes i 2004.<\/p>\n\n\n\n<p>Merete Eidst\u00f8 har gjort en st\u00f8rre unders\u00f8kelse om Nilsen-B\u00f8rskogs forfatterskap. Hun mener at hans b\u00f8ker kan sies \u00e5 v\u00e6re en hyllest til kvener og deres m\u00e5ter \u00e5 leve p\u00e5. Forfatteren sier selv at hans oppvekst milj\u00f8 sammen med foreldrene og bygdas \u00e5ndelige arv har hatt en stor betydning for hans senere liv. Han har l\u00e6rt \u00e5 respektere rettferdighet og selvstendig tenkning, noe som avspeiles i hans produksjon. I tillegg var hans hjem preget av l\u00e6stadianisme. Disse trekkene kommer fram i hans romaner. Nilsen- B\u00f8rsskog valgte imidlertid ikke sine foreldres religi\u00f8se syn, men ble interessert i filosofi og humanistiske tanker.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"gb-text\">\u00c4itin sanat \u2013 Mors ord<\/h2>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-vimeo wp-block-embed-vimeo wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"\u00c4itin sanat - Mors ord\" src=\"https:\/\/player.vimeo.com\/video\/124052212?dnt=1&amp;app_id=122963\" width=\"1024\" height=\"576\" frameborder=\"0\" allow=\"autoplay; fullscreen; picture-in-picture; clipboard-write; encrypted-media; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\"><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Da Alf Nilsen B\u00f8rsskog, 72 \u00e5r gammel,satte seg ned for \u00e5 skrive sin f\u00f8rste roman, st\u00f8tte han p\u00e5 et helt spesielt problem. For \u00e5 kunne gjennomf\u00f8re sin livslange dr\u00f8m om \u00e5 skrive en romanserie p\u00e5 sitt morsm\u00e5l, m\u00e5tte han selv skape et skriftspr\u00e5k. En film av anstein Mikkelsen.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>I 2010 ble Alf Nilsen-B\u00f8rsskog tildelt Porsanger kommunes kulturpris. Begrunnelsen var at han har v\u00e6rt med \u00e5 styrke det kvenske i tre kulturelle Porsanger, og at han har v\u00e6rt med \u00e5 bevare s\u00e6regenhet som utgj\u00f8r sjela i Porsanger. Alf Nilsen-B\u00f8rsskog d\u00f8de i 2014.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><strong>Romanserie&nbsp;<em>El\u00e4m\u00e4n jatko<\/em><\/strong><\/h5>\n\n\n\n<p><em>Kuosuvaaran takana<\/em>&nbsp;er en overlevelses historie i en historisk vanskelig periode i Nord-Norges historie. Hendelsene er lagt til h\u00f8sten 1944 og vinteren 1945. Befolkningen i B\u00f8rselv m\u00e5 overleve b\u00e5de materielt og \u00e5ndelig. De m\u00e5 flykte fra den tyske fienden til Kuosuvaara, som er et fjell i B\u00f8rselv-omr\u00e5de. De har lite mat med seg slik at de m\u00e5tte ty til naturen. I fortellingen kommer det fram at jo vanskeligere forholdene er, jo sterkere blir fellesskapsf\u00f8lelsen blant kvener.<\/p>\n\n\n\n<p>Den andre romanen&nbsp;<em>Aittiruto<\/em>&nbsp;kom 2008. Her har de som flyktet, kommet til Aittiruto. Der m\u00f8ter flyktninger to samer: Elli og Piera. De blir i Aittiruto over vinteren. St\u00f8rste delen av romanen beskriver tiden som dystert og m\u00f8rkt. Det ser ut til at krigen aldri vil ta slutt. Vinteren er lang og m\u00f8rk. Men n\u00e5r v\u00e5ren kommer og naturen begynner \u00e5 v\u00e5kne, stiger ogs\u00e5 optimismen blant flyktninger. Naturen spiller en stor rolle i Nilsen-B\u00f8rsskogs romaner. Den kan v\u00e6r hard og n\u00e5del\u00f8s samtidig som kan gi mat og trygghet for flyktninger. Slike beskrivelser finner man ogs\u00e5 i andre kvenske romaner.<\/p>\n\n\n\n<p>H\u00f8sten 2011 kom den den tredje delen av&nbsp;<em>El\u00e4m\u00e4n jatko<\/em>-serien:&nbsp;<em>Rauha<\/em>&nbsp;[Fred]. Som tittelen forteller, handler fortellingen tiden etter krigen. Den siste romanen i serien kom i 2015, ett \u00e5r etter at B\u00f8rsskog d\u00f8de.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\"><strong>Diktsamlinger<\/strong><\/h5>\n\n\n\n<p>Nilsen-B\u00f8rsskog har ogs\u00e5 gitt ut diktsamlinger. Den f\u00f8rste,&nbsp;<em>Muistoin maila<\/em>&nbsp;kom ut i 2008. To \u00e5r senere i 2010 ble det publisert tre diktsamlinger:&nbsp;<em>Poiminttoi<\/em>&nbsp;(2010),&nbsp;<em>Korrui tien varrela<\/em>&nbsp;(2010),&nbsp;<em>\u00c4l\u00e4 unheeta minnuu<\/em>&nbsp;(2010) og&nbsp;<em>Merimies muistelee<\/em>&nbsp;(2013). Felles tema til alle disse samlingene er krig, natur, minner fra ungdoms tid og ikke minst kj\u00e6rlighet.<\/p>\n\n\n\n<h5 class=\"wp-block-heading\">Aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/kvensk\/bidrar-til-kvensk-sprakrikdom-ogsa-etter-sin-dod-1.14362545?fbclid=IwAR1aHieAafHGxtKE-EvaSdyPkfiUn4Ku71WX7HiQL8cs6-Q688T24Mm7ayM\">Bidrar til kvensk spr\u00e5krikdom ogs\u00e5 etter sin d\u00f8d, NRK 2019<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"https:\/\/www.nrk.no\/troms\/kvenenes-egen-forfatter-er-borte-1.11527828\">Kvenenes egen forfatter er borte, NRK 2014<\/a><\/p>\n\n\n\n<p><a href=\"http:\/\/www.ruijan-kaiku.no\/alf-nilsen-borsskogs-dikt-pa-nett\/\">Alf Nilsen-B\u00f8rsskogs dikt p\u00e5 nett, Ruijan Kaiku 2017<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Alf Nilsen-B\u00f8rskog var den f\u00f8rste romanforfatteren som skrev p\u00e5 kvensk. Hans b\u00f8ker sies \u00e5 v\u00e6re en hyllest til kvenene og deres kultur.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1086,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[29],"tags":[],"class_list":["post-1087","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kvenene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1087","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1087"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1087\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1088,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1087\/revisions\/1088"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1086"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1087"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1087"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1087"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}