{"id":1081,"date":"2024-10-27T19:47:00","date_gmt":"2024-10-27T19:47:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1081"},"modified":"2025-10-27T20:03:42","modified_gmt":"2025-10-27T20:03:42","slug":"idar-kristiansen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/idar-kristiansen\/","title":{"rendered":"Idar Kristiansen"},"content":{"rendered":"

Den kvenske og samiske kulturen, og kj\u00e6rligheten til hjemtraktene preger forfatterskapet til Idar Kristiansen fra K\u00e5fjord.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Idar Kristiansen<\/strong> ble f\u00f8dt i 1932 i Honningsv\u00e5g. Foreldrene var fra Nord-Troms. I 1942 flyktet hans familie fra krigshandlingene langs Finnmarkskysten til farens hjembygd Manndalen. Her bodde de i to \u00e5r, f\u00f8r de igjen m\u00e5tte evakuere til Nordm\u00f8re h\u00f8sten 1944. Han var nesteldste barn i en s\u00f8skenflokk p\u00e5 fire. Faren d\u00f8de i Nordm\u00f8re julen 1945. I 1946 flyttet familien til Olderdalen. Samme \u00e5r begynte han p\u00e5 realskolen p\u00e5 Lyngseidet. Han fikk stipend til utdanning ved Troms\u00f8 l\u00e6rerskole (1949-1953), og han deltok aktivt i litteraturmilj\u00f8et ved skolen. Fra 1953 til 1969 arbeidet han som l\u00e6rer mange steder rundt om i landet fra \u00abV\u00e5lerenga til Nordkapp\u00bb.<\/p>\n\n\n\n

Kristiansen arbeidet som frilansjournalist i flere aviser og tidsskrifter, og han lagde en rekke radiok\u00e5serier for NRK (1968-77). I perioder n\u00e5r han ikke skrev, malte han malerier. Disse ble gener\u00f8st gitt bort til familie og venner som gaver.<\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Idar Kristiansen, Olderdalen 1984. Foto: Torgrim Rath Olsen.
<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n
Forfatteren Idar<\/h5>\n\n\n\n

Hans debutbok Sanger fra en tundra<\/em> (1957) ble godt mottatt av anmelderne i norsk presse. Diktene sl\u00e5r an tonen for det framtidige forfatterskapet med fokus p\u00e5 natur, folk og kultur p\u00e5 Nordkalotten. 1970 kom Korstog mot Kautokeino, <\/em>en dokumentarroman av samenes oppr\u00f8r mot \u00f8vrighet og sosial urettferdighet. Oppr\u00f8ret kulminerte i et blodig religi\u00f8st oppgj\u00f8r i Kautokeino h\u00f8sten 1852. Hovedverket i Kristiansens forfatterskap er det romanserien Kornet og fiskene<\/em> i fire bind, med utgangspunkt i den finske utvandringen til Finnmark og Nord-Troms i siste halvdel av 1800-tallet grunnet. Serien vakte b\u00e5de stor begeistring og intens debatt i sin samtid. For de to f\u00f8rste b\u00f8kene i serien \u2013 Svanevinger i nord <\/em>(1978) og Den salte \u00e5keren<\/em> (1979) \u2013 fikk han Aschehoug-prisen i 1980, og samme \u00e5r ble han nominert til Nordisk r\u00e5ds litteraturpris 1981 for Stiene f\u00f8rer til havet<\/em> (1980).<\/p>\n\n\n\n

Filmen Havlandet<\/h5>\n\n\n\n

Han d\u00f8de i januar 1985 f\u00f8r filmen Havlandet (1985) ble ferdig. Filmen er basert p\u00e5 de to f\u00f8rste b\u00f8kene i Kornet og fiskene og er regissert av Lasse Glomm. Romanen N\u00e5dekvalpenes dal<\/em> ble utgitt posthumt i 1985. Bygda som skildres her er krigstidens Manndalen, og boka er inspirert av Kristiansens egne barndomsminner. Boka var den f\u00f8rste i en tiltenkt romantrilogi \u2013 Nordfor Haltia \u2013 som skulle skildre evakueringen og gjenreisningen i Nord-Troms.<\/p>\n\n\n\n

\n