{"id":1070,"date":"2024-10-27T19:23:00","date_gmt":"2024-10-27T19:23:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1070"},"modified":"2025-10-27T19:34:30","modified_gmt":"2025-10-27T19:34:30","slug":"hans-kristian-eriksen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/hans-kristian-eriksen\/","title":{"rendered":"Hans Kristian Eriksen"},"content":{"rendered":"

Tekst: Kaisa Maliniemi<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hans Kristian Eriksen (1933-2014) vokste opp i Indre Kiberg p\u00e5 Varanger. Han bosatte seg p\u00e5 Stonglandseidet i Tran\u00f8y kommune p\u00e5 Senja senere i livet. Forfatteren ser ut til \u00e5 ha to hjemmesteder: Kiberg og Senja, noe som ogs\u00e5 kommer fram i hans forfatterskap og kulturelle aktiviteter. De marginale historiene i Nord-Norge, som hadde ikke plass i de offisielle historieb\u00f8kene, er likevel viktige temaer i hans litter\u00e6re virksomhet, og viser at de stod hans hjerte n\u00e6rt.<\/p>\n\n\n\n

Eriksens forfatterskap har i all hovedsak omhandlet nordnorsk kultur, natur og historie, med et spesielt fokus p\u00e5 kvener og 2. verdenskrigs partisaner. Kristiansen beskriver kvenenes migrasjon og bosetning i sitt halvdokumentariske verk Vandrere i Grenseland<\/em> (1973) og ungdomsromanen Flukten til havet<\/em> (1985). Eriksen var selv kven\u00e6ttet. Han har ogs\u00e5 skrevet andre skj\u00f8nnlitter\u00e6re verk, blant annet Fiskeren og v\u00e5rherre<\/em> (1975), Den lange br\u00f8dvegen<\/em> (1978), Barnet og krigen<\/em> (1983) og en diktsamling Songen om Senja og jorda<\/em> (1989).<\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Hans Kristian Eriksen. Foto: privat.<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

I 1978 grunnla Eriksen Nordnorsk Magasin<\/em> p\u00e5 Stonglandseidet hvor han arbeidet som redakt\u00f8r frem til 2000. M\u00e5let var \u00e5 formidle kultur i Nord\u2013Norge og p\u00e5 Nordkalotten. Magasinet gikk ogs\u00e5 under navnet Nordkalottmagasinet.<\/p>\n\n\n\n

Hans Kristian Eriksen fikk flere utmerkelser for sin innsats innen litteratur, historie, kultur og naturvern. I 1979 fikk han Troms fylkes f\u00f8rste kulturpris og \u00e5ret etter Troms\u00f8 kommunens kulturpris.  I 1982 fulgte Tran\u00f8y kommunes kulturpris og i 1983 Blixprisen. Eriksen var en av de viktigste akt\u00f8rene innen den nordnorske kulturb\u00f8lgen. For denne innsatsen ble han tildelt Peter Dass-medalje i 1984 og senere i 1988 ble han utnevnt som \u00e6resmedlem i Nordnorsk forfatterlag. I 1992 ble han utnevnt til statsstipendiat, og i 1996 fikk han Kongens fortjenestemedalje i gull.<\/p>\n\n\n\n

Den forannevnte lange listen av utmerkelser viser at Hans Kristian Eriksen har v\u00e6rt en betydningsfull person p\u00e5 flere fagomr\u00e5der i Nord-Norge. Det er blitt skrevet en del artikler om han, blant annet av historikerne Einar Niemi og Randi R\u00f8nning Balsvik, og det ble arrangert et eget seminar om ham i forbindelse med Finnmark internasjonale litteraturfestival i 2016. Det finnes likevel f\u00e5 litteraturvitenskapelige studier om hans skj\u00f8nnlitter\u00e6re forfatterskap til tross for at han var en av pionerne innen kvensk litteratur.<\/p>\n\n\n\n

Vandrere i grenseland<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\n

Mange der \u00f8st dr\u00f8mte om landet ved havet i de harde u\u00e5rene, og det hadde vel st\u00f8rst glans f\u00f8r de reiste til det. De hadde sitt eget navn p\u00e5 dette landet, Ruija. Alt tidlig m\u00e5 det ha oppst\u00e5tt, det ordtaket som kvenene brukte: De skulle til Ruija for \u00e5 skj\u00e6re gull med kniven. Gullet var fisken.<\/em><\/p>\n\n\n\n

(Vandrere i grenseland)<\/em><\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Vandrere i grenseland av Hans Kristian Eriksen.<\/strong><\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Hans Kristian Eriksens halvdokumentariske verk Vandrere i grenseland <\/em>(1973) kan regnes som den f\u00f8rste romanen om kvener. Som omslagsteksten av boka beskriver, har forfattere \u00abhentet fram fra Norges-historien et hittil lite kjent kapittel, en saga om noen av dem som slet og bygget landet\u00bb. I artiklene beskriver Eriksen kvenene som dyktige og strevsomme mennesker som dyrket opp jorda, fisket i havet, og opplevde urett, men denne befolkning lot ikke elendighet \u00e5 knekke dem. De hadde \u00absisu\u00bb, som det kalles p\u00e5 kvensk\/finsk.<\/p>\n\n\n\n

Vandrere i Grenseland<\/em> inneholder kulturhistoriske artikler om kvener\/finsk\u00e6ttede, deres spr\u00e5k, kultur og historie. I disse artiklene beskrives \u00e5rsaker til migrasjon og viser kvenenes reiseruter.  I tillegg inneholder boka flere personhistorier og skj\u00f8nnlitter\u00e6re beretninger.<\/p>\n\n\n\n

Flukten til havet<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

I 1985 kom t Eriksen ungdomsroman Flukten til havet,<\/em> som har undertittelen Juhani og Hilja<\/em>. I rammefortellingen f\u00f8lger vi en moderne Hilja p\u00e5 biltur med familien i samme trakter i Finland som hennes kvenske forfedre ble f\u00f8dt. I etterordet skriver forfatteren at han \u00f8nsker \u00e5 fortelle om flyktninger fra enn annen tid enn den moderne. Disse flyktningene m\u00e5tte reise fra det sultrammete Finland til Varanger for \u00e5 finne seg mat. P\u00e5 1860-tallene ble Finland rammet av flere u\u00e5r med lange vintre og kalde somre. \u00c5ret 1867 var den verste, et \u00absatans \u00e5r\u00bb, slik forfatteren og flere andre kaller det. Flukten til havet<\/em> forteller om dette \u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n

Aktuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

Hans Kristian Eriksen, Kvensk bibliotektjeneste<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hans Kristian Eriksen, Norsk biografisk leksikon<\/a><\/p>\n\n\n\n

Hans Kristian Eriksen, Wikipedia<\/a><\/p>\n\n\n\n

Han var en av de viktigste i sin generasjon, Nordlys 2017<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hans Kristian Eriksen (1933-2014) vokste opp i Indre Kiberg p\u00e5 Varanger. Han bosatte seg p\u00e5 Stonglandseidet i Tran\u00f8y kommune p\u00e5 Senja senere i livet. Forfatteren ser ut til \u00e5 ha to hjemmesteder: Kiberg og Senja, noe som ogs\u00e5 kommer fram i hans forfatterskap og kulturelle aktiviteter. De marginale historiene i Nord-Norge, som hadde ikke plass i de offisielle historieb\u00f8kene, er likevel viktige temaer i hans litter\u00e6re virksomhet, og viser at de stod hans hjerte n\u00e6rt.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1071,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[29],"tags":[],"class_list":["post-1070","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kvenene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1070","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1070"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1070\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1074,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1070\/revisions\/1074"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1071"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1070"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1070"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1070"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}