{"id":1003,"date":"2024-10-27T14:27:00","date_gmt":"2024-10-27T14:27:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1003"},"modified":"2025-10-27T14:46:55","modified_gmt":"2025-10-27T14:46:55","slug":"oppskrifter-med-gronnsaker-og-baer","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/oppskrifter-med-gronnsaker-og-baer\/","title":{"rendered":"gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r"},"content":{"rendered":"

De vanligste b\u00e6rsortene var tytteb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, kr\u00f8keb\u00e6r, bringeb\u00e6r og multer. Poteten var den viktigste gr\u00f8nnsaken. Den ga mye n\u00e6ring og var lett og dyrke. Her er oppskrifter p\u00e5 gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r fra Nord-Troms.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

F\u00f8r siste verdenskrig ble det brukt lite b\u00e6r i husholdningene, fordi sukkeret var dyrt. Det var vanlig \u00e5 selge b\u00e6ra, men noe ble beholdt og ble brukt, mest som p\u00e5legg.<\/p>\n\n\n\n

Bl\u00e5b\u00e6r<\/strong> og bringeb\u00e6r<\/strong> som ikke holdt s\u00e5 lenge, ble spist f\u00f8rst. Tytteb\u00e6r<\/strong> ble kokt og lagt p\u00e5 t\u00f8nne, og ble brukt b\u00e5de som p\u00e5legg og dessert. Ogs\u00e5 kr\u00f8keb\u00e6r<\/strong> og bl\u00e5b\u00e6r<\/strong> ble brukt til \u00e5 lage saft.<\/p>\n\n\n\n

Kr\u00f8keb\u00e6ra ble gjerne spist med sukker og melk, og i Reisadalen ble kr\u00f8b\u00e6ra oppbevart i surmelk utover h\u00f8sten.<\/p>\n\n\n\n

Multeb\u00e6ra<\/strong> ble kokt, eller bare helt kokende vann over og oppbevart p\u00e5 glass.<\/p>\n\n\n\n

Poteten<\/strong> var den viktigste gr\u00f8nnsaken. Den ga mye n\u00e6ring og var lett \u00e5 dyrke. I tillegg var den billig og holdbar, og kunne brukes til det meste. I tillegg til middager av alle slag ble poteten brukt i flatbr\u00f8d og lefser, og det ble laget potetmel av den. Stekte potetskiver i ovn eller bakt i gl\u00f8r\/aske var en variant.<\/p>\n\n\n\n

Gr\u00f8nnsaker ble dyrket dersom det var plass p\u00e5 \u00e5keren. I hovedsak ble det dyrket k\u00e5l, k\u00e5lrabi, nepe og gulr\u00f8tter.<\/p>\n\n\n\n

Potetpudding<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

750 gr poteter
7 dl melk
2 ss sm\u00f8r
3-4 ss potetmel (eggepulver)
3 ss sukker
mandeldr\u00e5per<\/p>\n\n\n\n

Mal nykokte poteter 1-2 ganger p\u00e5 kvern eller knus fint med klubbe. Kok opp melk og sm\u00f8r og ha potetmassen i. R\u00f8r godt til det blir glatt og tilsett potetmeljevning og r\u00f8r godt. Ta s\u00e5 puddingen av komfyren og ha i litt eggepulver om du har. Egg kan tilsettes, da blir puddingen bedre.<\/p>\n\n\n\n

Smak til med sukker og mandeldr\u00e5per. Puddingen fylles i en bolle eller form. Dryss p\u00e5 litt sukker s\u00e5 det ikke blir snerk og hvelv puddingen.<\/p>\n\n\n\n

Potetterte (Nordreisa)<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

100 gr. kokte poteter
100 gr mel
100 gr marg<\/p>\n\n\n\n

Mal eller knus potetene og arbeid godt sammen. La det st\u00e5 kaldt en liten stund f\u00f8r det kjevles ut. Leivene b\u00f8r ikke v\u00e6re tykkere enn 2-3 mm. Prikk leivene godt og stikk dem ut til passende st\u00f8rrelse. Tertene skal v\u00e6re lys over det hele, og like f\u00f8r servering fyller vi dem med fruktmos og drysser p\u00e5 melis eller krem. Stek i middels varm ovn.<\/p>\n\n\n\n

Potetsuppe<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

1 \u00bd l vann
\u00bd kg poteter
2 l\u00f8k
2 ts sm\u00f8r
3 dl melk
1 ss sago
\u00bc ts pepper<\/p>\n\n\n\n

Vann, salt, oppsk\u00e5rne poteter og l\u00f8k kokes til potetene jevner seg. Trykke gjennom d\u00f8rslag, haes i gryta sammen med melk, fett, sago og kokes til sagoen er klar.<\/p>\n\n\n\n

Risk<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

1\/2 kg r\u00e5 poteter
35 gr byggmel
1 liten ts salt
fett
litt sukker<\/p>\n\n\n\n

Riv r\u00e5skrelte poteter, r\u00f8r i mel og salt og la r\u00f8ra st\u00e5 litt. Ha god varme p\u00e5 panna og legg p\u00e5 sm\u00e5 lapper. Glatt r\u00f8ra utover og stek risken til den er litt spr\u00f8. Spises nystekt med sukker eller stekt flesk.<\/p>\n\n\n\n

Potetmel (\u00c5rviksand)<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

poteter
mel<\/p>\n\n\n\n

Skrell potetene, riv dem p\u00e5 et rivjern. Ta massen i en sil over et kar. T\u00f8m vann gjennom massen og r\u00f8r litt i den samtidig. Kast potetmassen, men ta vare p\u00e5 vannet. La vannet st\u00e5 i ro et par timer. Sl\u00e5 vannet forsiktig vekk og fyll p\u00e5 rent vann. La det st\u00e5 til neste dag, og t\u00f8m ut vannet.<\/p>\n\n\n\n

\n\"\"\n\n\n\n
Fat med tytteb\u00e6r. Foto: Reni Jasinski Wright.<\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

R\u00e5 tytteb\u00e6rsaft<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

4  kilo tytteb\u00e6r
Ca 1 liter vann
til en liter vann: ca 300 gr sukker<\/p>\n\n\n\n

Mal b\u00e6ra en gang eller knus med klubbe. R\u00f8r i vannet. Bind et sileklede p\u00e5 en omvendt stol og sett en bolle under. Sl\u00e5 b\u00e6rmassen i og la renne av til neste dag. M\u00e5l opp safta, ha i sukker og r\u00f8r i til sukkeret er smeltet. Fyll p\u00e5 rene, kokte flasker. Kork og lukk.<\/p>\n\n\n\n

Trollkrem (Skibotn)<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

1\/2 kopp sukker
1\/2 kg rensede tytteb\u00e6r
3 eggehviter<\/p>\n\n\n\n

Eggehvite og sukker piskes stiv. Hell i b\u00e6rene og pisk til den f\u00e5r en fin rosa farge.<\/a><\/p>\n\n\n\n\"\"\n\n\n\n

Trollkrem. Foto: Reni Jasinski Wright.<\/p>\n\n\n\n

Kr\u00f8keb\u00e6rsaft (Reisadalen)<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

10 liter kr\u00f8keb\u00e6r knuses
2 liter vann kokes og avkj\u00f8les<\/p>\n\n\n\n

Dette skal blandes sammen og st\u00e5 i 2 dager, og sil deretter safta.
Bland i ca 500 gram sukker til 1 liter saft. Bland inn ca 30 gram vinsyre. Dette skal st\u00e5 i to dager. R\u00f8r om ofte. Tapp deretter p\u00e5 rene flasker.<\/p>\n\n\n\n

K\u00e5lrotbiff<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

ca 2 kilo k\u00e5lro
3 ss mel
1 ss salt
\u00bd ts pepper
fett
litt l\u00f8k
2 dl vann eller kraft<\/p>\n\n\n\n

Skrell k\u00e5lroten og skj\u00e6r den i fingertykke skiver. Skivene kokes halvt m\u00f8re i saltvann. Ta opp og la vannet renne av. Bland mel, salt og pepper og rull skivene i melblandingen. Brun pent. L\u00f8ken brukes. Legg skivene p\u00e5 varmt fat og ha l\u00f8ken over. Kok ut panna og sl\u00e5 skyen ved siden av k\u00e5lroten. Spis gjerne med potetstappe til.<\/p>\n\n\n\n

Sursylta nepe<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

\u00bd kilo nepe
ca \u00bc liter utblandet eddik
200 gram sukker
litt hel ingef\u00e6r<\/p>\n\n\n\n

Vask og skrell nepen. Kj\u00e6r den i ca. 1 \u2013 1 \u00bd cm tykke terninger. Kok til de er halvm\u00f8re. Ta opp bitene og la vannet renne av. Kok saus av utblandet eddik, sukker og ingef\u00e6r. Ha terningene i sausen og la det sm\u00e5koke til de blir klare og sausen litt \u201dsirupsaktig\u201d. Fyll deretter p\u00e5 rene glass eller krukker. Smaker godt til stekte retter. I stedet for nepe kan du bruke k\u00e5lrabi.<\/p>\n\n\n\n

Tytteb\u00e6rgr\u00f8t med melk (K\u00e5fjord)<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

1\/4  b\u00e6r
1\/2 liter vann
2 dl sukker<\/p>\n\n\n\n

Bland sammen ingrediensene og kok. Tilf\u00f8r en jevning av potemel og vann. Server gr\u00f8ten med melk.<\/p>\n\n\n\n

Bl\u00e5b\u00e6rgr\u00f8t<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

1\/2 liter bl\u00e5b\u00e6r
1\/2 liter vann
ca. 200 gr farin
ca 40 gr potetmel
litt kaldt vann<\/p>\n\n\n\n

Kok opp bl\u00e5b\u00e6r, vann og farin. Lag en jevning av potetmel og vann og ha i.<\/p>\n\n\n\n\"\"\n\n\n\n

<\/a>Rabarbra.<\/p>\n\n\n\n

Rabarbrasuppe<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

1\/2 kilo rabarbra
1\/2 liter vann
1-2 kopper sukker
2 ss potetmel<\/p>\n\n\n\n

Rabarbra skj\u00e6res i sm\u00e5biter og kokes i vann til den er myk. Ha i sukker og potetmel som er utr\u00f8rt i kaldt vann.<\/p>\n\n\n\n

Tytteb\u00e6rlyngte \/ karvete<\/strong><\/h3>\n\n\n\n

Plukk tytteb\u00e6rlyng om h\u00f8sten og t\u00f8rk det. Ha p\u00e5 tette glass. Gj\u00f8r p\u00e5 samme m\u00e5te med karve, men der bruker du bare blomsten, ikke bladene. Kok vann og ha i lyngen. Trekkes i ca 10 minutter. Drikkes med sukker eller honning.<\/p>\n\n\n\n

Kilder og altuelle lenker<\/h5>\n\n\n\n

Heftet Mat og tradisjoner i Nord-Troms, 1997<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De vanligste b\u00e6rsortene var tytteb\u00e6r, bl\u00e5b\u00e6r, kr\u00f8keb\u00e6r, bringeb\u00e6r og multer. Poteten var den viktigste gr\u00f8nnsaken. Den ga mye n\u00e6ring og var lett og dyrke. Her er oppskrifter p\u00e5 gr\u00f8nnsaker og b\u00e6r fra Nord-Troms.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1004,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[23],"tags":[30],"class_list":["post-1003","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-mat-og-oppskrifter","tag-oppskrifter"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1003","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1003"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1003\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1012,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1003\/revisions\/1012"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1004"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1003"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1003"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/fi\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1003"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}