Pohjoiset kansat
Draugen – rávga
Draugen er en ond gjenganger eller ånd etter en som har druknet på havet. Dersom du ser eller hører draugen, er det varsel om at noe ille vil skje.
Tarinat, legendat ja myytit
Hálddit / gufhtarat
I samisk folketro er háldi (flertall: hálddit) ulike skytsånder som bor under jorda, i fjell og hauger, og også i...
Tarinat, legendat ja myytit
Sagn om russernes plyndringer i Lyngen
I 1845 kunne Blad for Nordland og Finnmarken fortelle om dette sagnet som omhandler russernes plyndringer i Lyngen.
Tarinat, legendat ja myytit
Jordmor hos de underjordiske
Historie fra Manndalen om hvordan en kvinne ble hentet som jordmor til de underjordiske. Historien er hentet fra Lappiske eventyr og sagn, av J. Qvigstad.
Tarinat, legendat ja myytit
To samiske sagn
To samiske sagn. Fra Just Qvisgtads «Samiske eventyr og sagn». Fra Just Qvigstad «Samiske sagn og eventyr» 1. Det var...
Tarinat, legendat ja myytit
Eventyret om Olmmái
Inga- Wiktoria Påve har sammen med bygdas ungdommer fra Riddu Riđđus ungdomsstab og fotografen Eirin Roseneng, gjenskapt hvordan Olmmáivággi fikk sitt navn.
Tarinat, legendat ja myytitKieli, nimet, sanat ja fraasit
Nissetoget / Ođđabeaigállát i Manndalen
Ođđabeaigállát / Nissetoget i Manndalen er en tradisjon som sies å ha eksistert i ”uminnelige” tider. Skikken er helt enestående for Manndalen, og beskrives som en viktig kulturbærer i bygda.
Tarinat, legendat ja myytitTavat, perinteet ja uskomukset
Samisk navnetradisjon
Før i tida brukte man ikke fornavn og etternavn på samisk. I stedet for satte man ofte et av foreldrenes navn foran barnets navn.
Kieli, nimet, sanat ja fraasit
Kult å kunne samisk
– Samisk er et språk som holder på å gå bort, og det er viktig å ta vare på det. Det er en del av historien og oss her i nord, sier Sajane Olsen (16) fra Manndalen. Hun håper at hennes generasjon tar vare på språket og fører det videre.
Kieli, nimet, sanat ja fraasit
Grenevevingsord: samisk- norsk
Noen av ordene som brukes i forbindelse med greneveving er av urnordisk opprinnelse. Ordene som brukes i Kåfjord i dag er stort sett samiske og er en viktig del av grenetradisjonen.
