{"id":975,"date":"2024-10-27T01:06:00","date_gmt":"2024-10-27T01:06:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=975"},"modified":"2025-10-27T01:12:22","modified_gmt":"2025-10-27T01:12:22","slug":"ingeborg-arvola","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/ingeborg-arvola\/","title":{"rendered":"Ingeborg Arvola"},"content":{"rendered":"

Ingeborg Arvola har utgitt en rekke romaner b\u00e5de for barn og voksne. Arvola er kjent for sitt unike spr\u00e5k og spesielle temaer, og hennes roman Neiden 1970 regnes som nyskapende innen den kvenske litteraturen.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Av Kaisa Maliniemi<\/em><\/p>\n\n\n\n

Ingeborg Arvola (f. 1974) har vokst opp i Varanger og Troms\u00f8. I dag bor hun i Oslo. Hun debuterte h\u00f8sten 1999 med romanen Koralhuset. <\/em> Etter det har hun gitt ut en rekke romaner b\u00e5de for barn og voksne. For sitt forfatterskap har hun mottatt Cappelen-prisen 2004 og Havmannprisen 2008. Neiden 1970 <\/em>kom ut h\u00f8sten 2015. Neiden 1970 <\/em>er imidlertid hennes f\u00f8rste roman som kan defineres som kvenlitteratur.<\/p>\n\n\n\n

Neiden 1970<\/em><\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\n\"\"\n\n\n\n
Neiden 1970. Ingeborg Arvola.<\/strong><\/figcaption>\n<\/figure>\n\n\n\n

Neiden 1970 <\/em>har h\u00f8stet gode kritikker spesielt p\u00e5 grunn av at Arvola tar opp s\u00e5re temaer fra sin oppvekst og sitt liv. Hun gir ansikt til et barn som vokser opp med en alkoholisert far. Denne romanen har ogs\u00e5 en annen dimensjon: Den beskriver en minoritet i nord. Spr\u00e5k, kulturtilh\u00f8righet og grenseidentitet er momenter som spiller en grunnleggende rolle i hovedpersonens barndom i kvensk\/norskfinsk familie. De har v\u00e6rt med \u00e5 forme livet hennes og livet til de n\u00e6rmeste menneskene rundt henne.<\/p>\n\n\n\n

Neiden 1970<\/em>\u00a0en grensesprengende roman p\u00e5 flere m\u00e5ter. Den er den f\u00f8rste skj\u00f8nnlitter\u00e6re romanen innen den norskspr\u00e5klige kvenlitteraturen p\u00e5 nesten 10 \u00e5r. Den kom nesten tretti \u00e5r etter at de to storekvenforfattere,\u00a0Idar Kristiansen<\/a>\u00a0og\u00a0Hans Kristian Eriksen<\/a>, publiserte sine romaner om kvenkulturen. Det som er mest oppsiktsvekkende, er det at Arvola er den f\u00f8rste kvinnelige skj\u00f8nnlitter\u00e6re romanforfatteren som har valg \u00e5 framheve kvenske temaer i sitt verk. I romanen bruker hun termen finsk i stedet for kvensk p\u00e5 grunn at hun har vokst opp med betegnelse finsk som flere andre i \u00d8st-Finnmark. Likevel identifiserer hun seg som en kven.<\/p>\n\n\n\n

I romanen gir Arvola ansikt til et menneske som har mistet sin slekts spr\u00e5k og holder p\u00e5 \u00e5 bli fremmedgjort fra sin kultur. Hennes identitet er skadeskutt. Dette kan sees som en av grunnene til de problemene som hennes far hadde, og som hun selv kjemper med senere i livet. Hun f\u00f8ler smerter og skyldf\u00f8lelse for at hun har lot seg \u00e5 l\u00f8srive fra spr\u00e5ket og den kvenske kulturen.<\/p>\n\n\n\n

\n

Vi er generasjonen som lar kulturen forsvinne, som ikke kan spr\u00e5ket lenger. Forfedrene v\u00e5re krysset grenser, forlot land og hjembygd, men beholdt spr\u00e5k, sedvane, kultur og kunnskap. De kom fra sm\u00e5 steder p\u00e5 Nordkalotten og flyttet til sm\u00e5 steder p\u00e5 Nordkalotten. Det er jeg som har revet meg opp med rota. (Neiden 1970)<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

P\u00e5 den andre siden i romanen kommer mellom linjene fram konsekvensene av fornorskningen som har g\u00e5tt arv i generasjoner.<\/p>\n\n\n\n

Neiden 1970 <\/em>er et viktig og nyskapende verk som kan sende den kvenske litteraturen til nye etterlengtete omr\u00e5der. Hennes verk kan sammenlignes med Mikael Niemis romaner som har fornyet og gitt en moderne vri til den svenske tornedalslitteraturen. Flere publikasjoner og nye temaer innen minoritetslitteratur er vesentlige kriterier for at litteraturen kan overleve som minoritetens eget dynamisk kulturuttrykk.<\/p>\n\n\n\n

\n