{"id":970,"date":"2024-10-27T00:16:00","date_gmt":"2024-10-27T00:16:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=970"},"modified":"2025-10-27T13:37:17","modified_gmt":"2025-10-27T13:37:17","slug":"lyngshesten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/lyngshesten\/","title":{"rendered":"Lyngshesten"},"content":{"rendered":"

Lyngshesten har gjennom generasjoner v\u00e6rt en viktig del av folkelivet og kulturen i nord. I de mange sj\u00f8samiske og kvenske bygdene var denne elegante, seige og sterke lille hesten en h\u00f8yt verdsatt brukshest gjennom generasjoner.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Lyngshesten, ogs\u00e5 kalt Nordlandshest er en av de tre nasjonale norske raser med meget gammel opprinnelse. I st\u00f8rrelse er den den minste av rasene, som ellers omfatter d\u00f8lahest og fjording. Hesten har r\u00f8tter fra de gamle nordnorske hestene som holdt til rundt Lyngenfjorden, og har derfor f\u00e5tt navnet Lyngshest.<\/p>\n\n\n\n

Man vet lite om Lyngshestens opprinnelse, men det er ganske klart at rasen kommer fra \u00f8st, gjennom Russland, og kanskje helt fra Asia. Myter sier at det var en gren av denne hesterasen Gjengis-Khan og hans menn benyttet p\u00e5 12-1300-tallet.<\/p>\n\n\n\n

Sterk og godt lynne
<\/strong>Med sine rundt 130 centimeter ble Lyngshesten regnet som en hest i ponniklassen. Dette gjorde ogs\u00e5 at hesten lenge ble sett p\u00e5 som en mindreverdig hesterase. Det var nettopp st\u00f8rrelsen, styrken, og ikke minst det gode lynnet til hesten som gjorde at den passet s\u00e5 godt inn p\u00e5 de sm\u00e5 brukene rundt Lyngenfjorden. Hesten ble brukt til arbeid p\u00e5 g\u00e5rden og ogs\u00e5 til skyss og ridning. St\u00f8rrelsen gjorde at hesten var lett \u00e5 h\u00e5ndtere, samtidig som den gjorde det samme arbeidet som en stor hest. Hestens gode kvalitet gjorde at f\u00f8llene ofte ble brukt som byttemiddel p\u00e5 Skibotnmarkedet.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

N\u00e6r med \u00e5 utryddes
<\/strong>P\u00e5 slutten av 1930-tallet var hesten utrydningstruet, og det ble satt i gang organisert avl av rasen. Troms Landbruksselskap kj\u00f8pte inn hingsten Rimfakse, som ble plassert i Lyngen, der man hadde st\u00f8rst antall renrasede hopper. Bare et f\u00e5tall hester overlevde den andre verdenskrig, og da traktoren overtok hestens arbeid p\u00e5 g\u00e5rdene p\u00e5 1960-tallet var situasjonen prek\u00e6r for rasen.<\/p>\n\n\n\n

Et m\u00e5lrettet avlsarbeid igangsatt av hestemilj\u00f8er i Troms, og Nordland, har gjort at hesten ikke lenger er p\u00e5 vei til \u00e5 d\u00f8 ut. Hesten er likevel inkludert p\u00e5 FAOs liste over utrydningstruede raser med status \u00abutrydningstruet \u2013 vedlikeholdt\u00bb (FAO,2000).<\/p>\n\n\n\n

Veterin\u00e6r Geirmund Vik fra Nordreisa, har brukt hele sitt voksne liv p\u00e5 \u00e5 bevare og skape interesse for Lyngshesten. For dette arbeidet ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i 2016. Medaljen ble delt ut under Riddu Ri\u0111\u0111u-festivalen 2016.<\/p>\n\n\n\n

Video: Geirmund Vik forteller om Lyngshesten og andre historer fra Nord-Troms<\/h5>\n\n\n\n
\n