{"id":955,"date":"2024-10-26T23:42:00","date_gmt":"2024-10-26T23:42:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=955"},"modified":"2025-10-27T13:39:47","modified_gmt":"2025-10-27T13:39:47","slug":"birtavarre-gruver","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/birtavarre-gruver\/","title":{"rendered":"Birtavarre gruver"},"content":{"rendered":"

Bare ruinene vitner om industrieventyret som fant sted i Ankerlia i Birtavarre fra 1898-1919. Birtavarre gruver, ogs\u00e5 kalt Verket, hadde p\u00e5 det meste over 250 ansatte. Her jobbet svensker, nordmenn, kvener, samer, finner og russere under sv\u00e6rt vanskelige forhold, og store mengder kobbermalm ble skipet ut av dalen. For mange av arbeiderne ble kirkeg\u00e5rdene i Lyngen det siste hvilested.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Allerede i 1860 ble det gjort malmfunn i K\u00e5fjorddalen, uten at dette f\u00f8rte til noe drift av betydning. Den store oppgangen og optimismen som preget bergverkssektoren i 1890-\u00e5rene, f\u00f8rte i Lyngen-regionen som resten av landet, til at et betydelig antall skjerp ble anmeldt. Det ble igangsatt pr\u00f8vedrift flere steder, blant annet i Skardalen. I 1895 ble det gjort funn som f\u00f8rte til et 20 \u00e5r langt industrieventyr i Ankerlia. Grosserer Christian Anker fra Fredrikshald (Halden), ervervet seg rettighetene til forekomstene, og det ble startet pr\u00f8vedrift sammen med det engelske selskapet The Norwegian Copper Mines Ltd. I l\u00f8pet av driftsperioden hadde Verket, som det ble kalt p\u00e5 folkemunne, ogs\u00e5 navn som \u00abThe Venture Corporation Ltd, A\/S Birtavarre Gruber og A\/S Birtavarre. Det ble \u00e5pnet tre hovedgruver: Moskogaisa, Sabitjokk og Skaidi.<\/p>\n\n\n\n

Gruveby<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

I l\u00f8pet av f\u00e5 \u00e5r ble det dannet en liten by rundt gruvene. Det ble bygd opp smelteanlegg, kraftstasjon som produserte elektrisk energi til malmsmelting, linebaner til gruvene og en hestesporvei for transport til kaia som l\u00e5 12 kilometer lenger nede. Administrasjonsstedet var Ankerlien, og her stod direkt\u00f8r Gudrand Thesens flotte g\u00e5rd med stall, do og uthus. Thesen hadde ogs\u00e5 b\u00e5de tjenere og guvernante til sine barn. Det ble bygd boliger til stigerne og funksjon\u00e6rene, skole, landhandel og postkontor. Arbeiderne ble stuet inn i primitive og kalde barakker i rom med 8-10 k\u00f8yer. Her skulle arbeiderne b\u00e5de spise, sove og t\u00f8rke kl\u00e6r, og her trivdes ogs\u00e5 vegglus og kakerlakker. Mange arbeidere foretrakk \u00e5 bo i jordgammer.<\/p>\n\n\n\n

Fra avisinnlegg i Nordlys 1914, under overskriften: \u00abFra Birtavarre. Et industrihelvede\u00bb beskrives forholdene for arbeiderne:<\/p>\n\n\n\n

\n

De mest element\u00e6re sundhedsforanstaltninger er totalt fors\u00f8mt. Det er saaledes ikke en gang s\u00f8rget for drikkevand. Hele vinteren er man henvist til at hente vand i et lite hul hvor mand maa krype paa alle fire gjennom en sn\u00f8tunnel for at faa fat paa en vandskv\u00e6t\u2014. Heller ikke er det s\u00f8rget for et avtr\u00e6de\u2014. Foran en av de brakker vi var inde i laa avfaldsdyngen helt op p\u00e5 trammen foran d\u00f8ren\u2014. Vi vil ikke fors\u00f8ke paa \u00e5 beskrive rummets utseende. Vi vil kun bemerke at vi var opfyldt av en n\u00e6sten religi\u00f8s taknemlighet for at vi kunde forlate svinestien naar vi vilde\u2014. Det var meget karakteristisk hvad en av de \u00e6ldre arbeiderne uttalte: Pr\u00e6sterne taler om d\u00f8dsriget, sa han, men d\u00f8dsriget er her i Birtavarre.<\/em><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

Det var ikke bare boforholdene som var enkle og kummerlige. Sikkerheten var d\u00e5rlig ivaretatt, arbeidsregelmentet var urimelig, og l\u00f8nna var d\u00e5rlig de f\u00f8rste \u00e5rene. Gruvene l\u00e5 ogs\u00e5 sv\u00e6rt usentralt, og klimaet var beinhardt. B\u00e5de spregningsulykker og andre ulykker var vanlige, og for mange av arbeiderne ble Lyngen det siste hvilested. Kommunikasjonen opp til gruvene var elendige, og det var lang vei til lege og sykehus.
I slutten av 1917, var l\u00f8nna for gruvearbeiderne i Birtvarre litt over en krone i gjennomsnitt, og dette var godt betalt, og trakk derfor en del arbeidere til gruvene til tross for de d\u00e5rlige forholdene.<\/p>\n\n\n\n

Klimaet og de primitive forholdene gjorde at det var stort gjennomtrekk av arbeidere til gruvene i alle \u00e5r. I den lille, lukkede bygda Birtavarre stod l\u00e6stadianismen sterkt, og det var stor skepsis til fremmedarbeiderne som inntok bygda med sine skikker og uskikker. B\u00e5de alkohol, kortspill, dans og sl\u00e5ssing var vanlig blant gruvesluskene.<\/p>\n\n\n\n

Gruvene tiltrakk seg etter hvert et betydelig antall arbeidere fra lokalsamfunnet. Flere la fra seg fiske og g\u00e5rdsarbeid til fordel for l\u00f8nnsinntekt i gruvene.<\/p>\n\n\n\n

Konkurs og brann<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Til tross for b\u00e5de brann, eierskifter og oversv\u00f8mmelser som rammet hele Birtavarre samfunnet, var gruvene i drift fram til 1919. Da smeltehytta brant ned, s\u00e5 man ikke lenger grunn for noe videre drift. Birtavarre Gruber var allerede konkurs da denne brannen oppstod. Videre drift ville koste for mye. Behovet for kopper var ikke lenger s\u00e5 stort, og nye gruver ble \u00e5pnet andre steder i verden med langt mindre driftskostnader.<\/p>\n\n\n\n

For mange av arbeiderne, b\u00e5de lokale og tilreisende, som hadde basert sine framtidige inntekter p\u00e5 Verket, ble konsekvensene store. Konkursen kom i tillegg til \u00f8konomiske nedgangstid etter f\u00f8rste verdenskrig. I K\u00e5fjord var det arbeidsledighet og n\u00f8d. Flere ungkarer hadde l\u00e6rt seg et yrke for livet, og fikk seg jobb i andre gruver, blant annet p\u00e5 Svalbard.<\/p>\n\n\n\n

Mange, s\u00e6rlig tilreisende, som ikke hadde familie i Birtavarre, og som heller ikke hadde penger til \u00e5 reise fra bygda \u2013 drev som spon p\u00e5 hav ut K\u00e5fjorden<\/em>.<\/p>\n\n\n\n

Ole Elvenes jobbet som ung mann ved gruveanleggene i Birtavarre p\u00e5 begynnelsen av 1900-tallet. Han forteller om arbeidsforholdene og ulykker ved gruvene<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Se filmen Rallarens testamente, NRK 1982<\/strong><\/h5>\n\n\n\n
\"Skjermdump<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Det gamle gruvemilj\u00f8et i K\u00e5fjord i Nord-Troms skildres gjennom en film laget av Kjell Fj\u00f8rtoft, fotografier fra samme milj\u00f8 og viser av Trygve Hoff.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Russe-Simen i Lyngen, Fra Historien om Norge, Karsten Aln\u00e6s<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Idet de andre hadde reist fyllkassen og skulle tilbake til stross, h\u00f8rte de et brak. De stormet til, og der l\u00e5 Simen. En stor steinblokk var falt ut av hengen. Han l\u00e5 klemt mellom steinblokken og muren, og det knyt ikke i ham. Karene fikk stemplet opp under steinblokken og revet muren der Simen l\u00e5, deretter lirket de ham l\u00f8s. De merket det var liv i ham, en av karene l\u00f8p til telefonen i gruva og ringte ned til legen i Birtavarre. Men gruva l\u00e5 langt fra folkeskikken, og opp til gruva kunne ikke legen komme. Noe s\u00e5nt som medisin og forbindingssaker hadde de ikke.<\/p>\n\n\n\n

Kokka til stigeren, hun het Bertine Hansen, var et resolutt kvinnfolk, forteller en gruvearbeider. Bertine fikk skrellet av ham kl\u00e6rne, og noen synlige skader var det ikke, bortsett fra noen skrammer. Karene skj\u00f8nte at skadene var innvortes. Med litt sprit og nafta kom s\u00e5 Russe-Simen til seg selv. Karene spikret sammen en kasse, tullet ham inn i reinskinn og tepper, og la ham p\u00e5 en kjelke. Gruva l\u00e5 oppe i fjellet. De m\u00e5tte feste tau i kassen og fire den ned et stup for \u00e5 komme ned til Ankerlia. Fire mann stod bak og tviholdt i tauene, mens en mann p\u00e5 hver side syrte med tauene og lirket kassen ned skr\u00e5ningen. P\u00e5 stupet ble en av karene svimmel og m\u00e5tte snu. Bertine tok hans plass. Hun hadde med seg en flaske med sprit og kaffe, som hun av og til gav til Simen.<\/p>\n\n\n\n

Da karene hadde f\u00e5tt man\u00f8vrert kassen med Simen ned til Ankerlia, var nesten alle arbeiderne der. De la kassen p\u00e5 en tralle. Det var lagt en skinnegang fra smeltehytta i Ankerlia og ned til brygga. En hest pleide \u00e5 dra varer opp fra b\u00e5tene til smeltehytta og kobber fra hytta og ned til brygga. N\u00e5 ble Simen fraktet den samme veien. Karene bar s\u00e5 kameraten sin inn til dampskipsekspedit\u00f8ren og la ham der. Snart kom legen, men han kunne ikke gj\u00f8re noe som helst. Etter en unders\u00f8kelse slo han fast at Simen hadde brukket ryggen, og at han raskest mulig m\u00e5tte til sykehuset i Troms\u00f8. Men lokalb\u00e5ten gikk ikke f\u00f8r om et d\u00f8gn. Karene kom til at de m\u00e5tte frakte ham med motorb\u00e5t til Skjerv\u00f8y og med hurtigruta derfra til Troms\u00f8. Bertine og en av karene ble med, men gruvearbeideren snudde p\u00e5 Skjerv\u00f8y og tok lokalb\u00e5ten tilbake. Bertine ble med til Troms\u00f8. Da gruvearbeideren kom tilbake til gruva to d\u00f8gn senere, var det kommet telefon fra Troms\u00f8 om at Simen var d\u00f8d.<\/p>\n\n\n\n

Birtavarre blues, Trygve Hoff<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Kom bli med \u00e5 syng n\u00e5
en Birtavarre blues
Kom bli med \u00e5 syng
om rallar og om bus
som kom hit inn til K\u00e5fjorden
for \u00e5 tjene penger til brennevin og til snus<\/p>\n\n\n\n

Slit og strev
og Birtavarre blues
dem fikk en r\u00e5tten timel\u00f8nn
og j\u00e6vla kalde hus
dem sloss med malm om dagen
og kv\u00e6r natt med kakerlakk og veggelus<\/p>\n\n\n\n

D\u00e5rlig mat
og Birtavarre blues
Gult og harskna flesk og
kalde kaffekrus
og br\u00f8det bort i skapet
m\u00e5 dem dele p\u00e5 med rotter og med mus<\/p>\n\n\n\n

Kollsvart natt
og Birtavarre blues
N\u00e5 blir det lettvint l\u00f8rdagsvask
der berre underskjorta snus
S\u00e5 hiv du deg p\u00e5 flaska
for \u00e5 glemme alt i salig brennevins rus<\/p>\n\n\n\n

Kvinnfolk sug
og Birtavarre blues
R\u00f8m en tur til Troms\u00f8
lev noen d\u00f8gn i sus og dus
med vrengte innerlommer
for en natt p\u00e5 byens beste horehus<\/p>\n\n\n\n

Nordavinden synger
en Birtavarre blues
Alle folk e borte nu
b\u00e5de gruveslusk og bus
Men i Sabitjohk og Moskogaise
S\u00f8ker dem blant utbrent slagg og grus<\/p>\n\n\n\n

\n