{"id":946,"date":"2024-10-26T23:16:00","date_gmt":"2024-10-26T23:16:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=946"},"modified":"2025-10-26T23:26:26","modified_gmt":"2025-10-26T23:26:26","slug":"video-bente-pedersen-forteller","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/video-bente-pedersen-forteller\/","title":{"rendered":"Video: Bente Pedersen forteller"},"content":{"rendered":"<p><strong>Forfatter Bente Pedersen fra Skibotn forteller om sin kvenske og sj\u00f8samiske bakgrunn, og om sitt forfatterskap.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-embed is-type-video is-provider-youtube wp-block-embed-youtube wp-embed-aspect-16-9 wp-has-aspect-ratio\"><div class=\"wp-block-embed__wrapper\">\n<iframe loading=\"lazy\" title=\"Our Stories - Bente Pedersen, Skibotn\" width=\"1200\" height=\"675\" src=\"https:\/\/www.youtube.com\/embed\/qQt4Ss8gUGQ?feature=oembed\" frameborder=\"0\" allow=\"accelerometer; autoplay; clipboard-write; encrypted-media; gyroscope; picture-in-picture; web-share\" referrerpolicy=\"strict-origin-when-cross-origin\" allowfullscreen><\/iframe>\n<\/div><\/figure>\n\n\n\n<p>Jeg er fra Skibotn, som har v\u00e6rt en inngangsport til Norge for mange finlendere, der vokste jeg opp i en familie med tre kulturer: det sj\u00f8samiske, finske og norske. Da jeg vokste opp i 1960-\u00e5rene var alt selvsagt norsk. Men da jeg ble ten\u00e5ring skj\u00f8nte jeg at vi ogs\u00e5 var finsk, fordi det hemmelige spr\u00e5ket i mitt hjem og i min bygd, var finsk. N\u00e5r barna ikke skulle h\u00f8re eller forst\u00e5, skiftet spr\u00e5ket fra norsk til finsk. Vi h\u00f8rte alltid uttrykket: \u00absm\u00e5 kjeler har ogs\u00e5 \u00f8rer\u00bb, og da ble de interessante historiene fortalt, og vi forstod ingenting. Min mor snakket finsk, og min bestemor snakket finsk og samisk, fordi hennes mor var samisk og hennes far var finsk.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi vokste opp i denne \u00abkokende\u00bb kulturen, og det var lag p\u00e5 lag. P\u00e5 toppen av \u00abstatuspyramiden\u00bb hadde du norsk, s\u00e5 kom det finske, s\u00e5 kom reindyrsamene, og til slutt sj\u00f8samene, som var v\u00e5r bakgrunn. Sj\u00f8samene var de laveste av de laveste.<\/p>\n\n\n\n<p>Dette har selvsagt forandret seg med \u00e5rene. N\u00e5 graver folk i kulturene. Men det er fremdeles veldig hardt for min mors og min bestemors generasjon \u00e5 si at de har sj\u00f8samisk bakgrunn. Min bestemor d\u00f8de i 1996. Det siste \u00e5ret var hun veldig syk av kreft, og vi snakket mye om familie og hvor vi kom fra. Hun sa ofte at hun \u00f8nsket hun visste mer om sin mors historie, om hvor hun kom fra. P\u00e5 det store internettet sjekket jeg hvor hennes mor kom fra. Hun var f\u00f8dt i en bygd rett over fjorden. Vi burde ha kjent til hennes historie, men det gjorde vi ikke, fordi hun hadde den skamfulle sj\u00f8samiske bakgrunnen. Vi visste alt om min bestemors farsside. Familien som kom fra Tornedalen. Vi hadde masse, masse, masse historier om det finske, og det hjalp mye at min oldefars mor kom fra Grape-familien. Hvis du gravde dypt nok i denne familien kunne du til og med finne veggskilt fra slekt fra Tyskland. Det var de fine historiene, og det var dem vi fikk h\u00f8re, men om sj\u00f8samene fikk vi ikke h\u00f8re noe.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><strong><em>Det er fremdeles hardt for min mors og min bestemors generasjon \u00e5 si at de har sj\u00f8samisk bakgrunn.<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>Det var disse folkene som kjempet, og fram til den f\u00f8rste verdenskrig endte, hadde sj\u00f8samer og nordmenn samme status i bygda. De gjorde de samme jobbene, de fisket og hadde jordbruk, og de hadde de samme stakkarslige husene. Fra russerne som seilte rundt i fjordene byttet de mel mot fisk. I 1917 stoppet denne handelen som f\u00f8lge av den russiske revolusjon. N\u00e5r du ikke lenger fikk mel fra russerne, m\u00e5tte du kj\u00f8pe mel fra den norske kj\u00f8pmannen. N\u00e5 hadde den norske bonden plutselig mange fordeler, fordi han forstod spr\u00e5ket og var p\u00e5 nesten samme niv\u00e5 som kj\u00f8pmannen. Sj\u00f8samene kunne bare samisk, og hadde mindre muligheter til \u00e5 samhandle med kj\u00f8pmannen. Fra 1918 ble sj\u00f8samene de fattige i de sm\u00e5 bygdene, fordi de ikke lenger hadde de samme mulighetene som de norske b\u00f8ndene. Fra da ble det skamfullt \u00e5 v\u00e6re sj\u00f8same. De ble sett p\u00e5 som skitne, fattige og mindre verdt enn nordmennene. Folk var selvf\u00f8lgelig ikke dumme. De ville ikke lenger v\u00e6re sj\u00f8samisk, og de pr\u00f8vde \u00e5 l\u00e6re seg norsk og tilpasse seg den norske kulturen. Det sj\u00f8samiske d\u00f8de mer eller mindre ut. Min mors generasjon sier enda at ok kanskje snakket de samisk, men de hadde ikke samiske kl\u00e6r, s\u00e5 de var ikke ordentlige samer. Spr\u00e5ket d\u00f8de ut, det tok tre generasjoner f\u00f8r spr\u00e5ket var borte. N\u00e5r du mister spr\u00e5ket, s\u00e5 mister du en del av kulturen. De ville oss det beste selvf\u00f8lgelig n\u00e5r de ikke ville l\u00e6re oss spr\u00e5ket. De ville at vi skulle ha alle muligheter i det norske samfunnet. Men det ville ha v\u00e6rt fint \u00e5 kunne b\u00e5de samisk og finsk. Spr\u00e5ket er tross alt den st\u00f8rste kulturb\u00e6reren i verden. Gjennom spr\u00e5ket uttrykker du deg og forteller din historie, og bringer videre historier og kunnskap til neste generasjon. Vi mistet eventyrene, sangene, musikken, alt. Vi ble norske.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><strong><em>De ville oss det beste selvf\u00f8lgelig n\u00e5r de ikke ville l\u00e6re oss spr\u00e5ket. De vill at vi skulle ha alle muligheter i det norske samfunnet. Med det ville ha v\u00e6rt fint om vi kunne b\u00e5de norsk og samisk.<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>I min region, i perioden mellom verdenskrigene, fikk finske familier norske ukeblader gratis. Dette skjedde i Lyngen, i Finnmark, og alle omr\u00e5der der det bodde mange finlendere, fordi det var meningen at de skulle l\u00e6re norsk kultur p\u00e5 en \u00absnill\u00bb m\u00e5te. Folk liker selvsagt alt det de f\u00e5r gratis, s\u00e5 selvf\u00f8lgelig leste de ukebladene. Det var veldig vanlig i 60-\u00e5rene da jeg vokste opp at alle hadde ukeblader, og du kan lure p\u00e5 hvorfor, og sp\u00f8rre om alle hadde d\u00e5rlig smak? Jeg fant ut at staten faktisk ga penger til dette prosjektet, og at presten og milit\u00e6ret plukket ut folkene som hadde behov for disse ukebladene. Jeg bruker \u00e5 si at det ikke er en brist i min kulturelle oppdragelse, som gj\u00f8r at jeg skriver romaner, det er en del av min kulturelle arv. De hadde ogs\u00e5 esker med b\u00f8ker av norsk litteratur, p\u00e5 disse stedene p\u00e5 permanent basis. I Skibotn hadde vi hundre virkelig gode norske b\u00f8ker som ga oss norsk kultur, helt opp til 1960-tallet, inntil de vanlige bibliotekene kom. De gjorde sitt beste for \u00e5 gj\u00f8re oss norske, og vi ble norske. Folk visste at hvis du holdt din munn lukket, s\u00e5 ville de f\u00e5 de jobbene som staten gav, og det var viktig i sm\u00e5 bygder som Skibotn. Generasjonen f\u00f8r meg visste at hvis de hadde finske navn, ville du ikke f\u00e5 land n\u00e6r grensa. Det ble akseptert, og de tok norske navn, og tillot at de finske navnene forsvant. Bare noen f\u00e5 familier har beholdt det finske navnet.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><strong><em>De gjorde det beste for \u00e5 gj\u00f8re oss norske, og vi ble norske.<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>Jeg kom over en del historier p\u00e5 1980-tallet, da jeg studerte for \u00e5 bli l\u00e6rer. Blant annet kom jeg over en liten setning som sa at folk fra Tornedalen solgte sine barn til samer, som tok dem med til Norge. Det var skremmende og f\u00f8ltes feil. Men samtidig s\u00e5 husket jeg at min bestemor brukte \u00e5 fortelle meg at hennes fars fostermor kom til Malangen med samene da hun var fem. Jeg hadde aldri stilt sp\u00f8rsm\u00e5l rundt historien. Men da spurte jeg: kom Eva over hit alene? Vel, ja, jeg trodde du forsto det. Det gjorde jeg ikke, og da startet jeg \u00e5 grave for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 finne ut hva som egentlig skjedde. Det var selvsagt en tid med fattigdom, og desperate foreldre m\u00e5tte noen gang sende sine barn til Norge, der de kanskje kunne f\u00e5 et hjem. Samene som reiste fram og tilbake mellom sine sommerbosteder ved havet i Norge, kunne ta disse barna med seg. Dette var hovedsakelig p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet, men ogs\u00e5 i 1860 \u00e5rene, som var virkelig harde \u00e5r i Nord-Finland. Vi finner disse barna i skriftlige kilder n\u00e5r de konfirmeres, de har ingen foreldre, de husker kanskje hvor de kommer fra, og du finner kanskje noen ord i kirkeb\u00f8kene, der det st\u00e5r at de er solgt for fem riksdaler, 10 riksdaler, 2 t\u00f8nner mel, kanskje en ku. Vi vet ikke, og det er det som er s\u00e5 trist, at folk ikke har gravet i dette. Jeg vet det var mye skriverier i svenske aviser rundt 1838-1840. Vi har Lars Levi L\u00e6stadius, som sa at foreldrene sj\u00f8l hadde sendt sine barn med samene eller med slektninger, og han synes det av ok at samene fikk noe kompensasjon for reisen, n\u00e5r de kom til Norge. Men mange var mot dette, og p\u00e5 grunn av alle skriveriene, d\u00f8de praksisen ut rundt 1840, inntil det igjen startet noen \u00e5r inn i 1860-\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n<p>Min oldefars fostermor kom i 1858. Jeg fant hennes historie. Hun ble f\u00f8dt i Karesuando- regionen. Hennes mor d\u00f8de da hun var fem \u00e5r. Hennes far var ikke i stand til \u00e5 holde barna samlet, s\u00e5 alle barna ble spredt, og Eva kom til Norge. Vi vet ogs\u00e5 at de fattige barna, b\u00e5de i Norge, Sverige og Finland ble satt ut for auksjon, der de ble plassert i familier, og familiene fikk litt penger for \u00e5 ta seg av dem. De som krevde minst fikk dem. Det var en slags salg av barn, f\u00f8r vi fikk velferdsinstitusjonene Skandinavia. Jeg har h\u00f8rt at dette skjedde helt opp til 1910 i min region. Det var en dame som ble \u00absolgt\u00bb p\u00e5 denne m\u00e5ten, da hun var to \u00e5r gammel. Men jeg leste lovene, og if\u00f8lge lovene skulle dette ikke skje mer i Norge i 1896, men fra det \u00e5 si at noe ikke skal skje, til det faktisk ikke lenger skjer, kan ta tid. Det kan ta s\u00e5 lang tid som 10 \u00e5r, men det er nok en historie, vi ikke vil fortelle.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi vet om familier som har arvet g\u00e5rden de kom til, fordi de kom til familier som ikke hadde barn. Men vi ser ogs\u00e5 at mange av dem ble tjenere, og sannsynligvis ikke hadde et godt liv. Man m\u00e5 grave i kirkeb\u00f8kene og pr\u00f8ve \u00e5 f\u00f8lge dem, for \u00e5 finne ut hva som skjedde med dem. Det har v\u00e6rt lite utforsket.<\/p>\n\n\n\n<p>Da jeg startet \u00e5 skrive, startet jeg \u00e5 skrive om den jenta som kom hit fra Finland. Fra det \u00f8yeblikket boka kom ut, fikk jeg telefoner fra folk som fortalte om sin oldemor eller sin oldefar som hadde den samme skjebnen. Det m\u00e5 ha v\u00e6rt minst noen hundre, og det var mange, n\u00e5r du vet hvor f\u00e5 folk som levde i disse omr\u00e5dene. I 1860-\u00e5rene kom de ikke bare over hit med samene. De kom med slektninger, eller andre folk som ogs\u00e5 var finske eller svenske, men foreldrene sendte en eller to barn med noen de kjente. Men, igjen, vi snakker ikke om de triste historiene. Vi vil ikke vite om det som er smertefullt. S\u00e5 det ble ikke snakket mye, og til og med i Norge er det lite kunnskap om at barn for hundre \u00e5r siden ble satt ut for auksjon, fordi ingen kunne ta vare p\u00e5 dem. N\u00e5r jeg forteller disse historiene, ser folk rart p\u00e5 meg. De vil ikke vite, fordi det er smertefullt. Selvf\u00f8lgelig er det smertefullt, men det er en del av v\u00e5re historier.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><strong><em>Vi snakker ikke om de triste historiene. Vi vil ikke vite om det som er smertefullt. Selvf\u00f8lgelig er det smertefullt, men det er en del av v\u00e5r historie.<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>Jeg har ikke funnet s\u00e5 mye, du m\u00e5 forestille deg mye. Jeg vet at v\u00e5r Eva var en tynn, liten dame, som ble en dedikert l\u00e6stadianer. De fikk ikke barn selv, men tok til seg barn som ikke hadde foreldre. Min tippoldefar mistet sine foreldre i 1882. De kom fra Muonio omr\u00e5det. Josefine var 18 \u00e5r og Kalle var 31 \u00e5r, da de startet vandringen. Han var en bondes\u00f8nn og hun var en prestedatter. Det er noen indikasjoner p\u00e5 at hennes familie ikke likte hennes valg av ektemann. Hun var gravid da de startet vandringen. Den eldste ble f\u00f8dt i Pajala, og ble d\u00f8pt av L\u00e6stadius. De kom hit i 1860. De fikk sitt lille hjem, 11 barn, hvorav tre ikke overlevde, og i 1882, da hun var noen og f\u00f8rti og han noen og femti, d\u00f8de de begge av influensa med tre ukers mellomrom. Marie som var 22 giftet seg en dag i juni, og to dager senere begravet hun sine foreldre. De som d\u00f8de om vinteren den gang kunne ikke begraves f\u00f8r det ble sommer. To dagen etter begravelsen, d\u00f8pte hun sin yngste bror Fredrik og tok han med til Kv\u00e6nangen. Der vokste han opp med hennes familie. De andre barna ble spredt. Nok en ungeflokk som ble spredt rundt. Min oldefar Jakob levde med Eva og hennes Johan. Han arvet g\u00e5rden.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r du begynner \u00e5 grave dypere i disse bygdene, finner du mange av disse historiene. Brutte familier, familier som holder sammen, hjelper hverandre og kjemper. Det er ingen rikdom, bare sm\u00e5 gr\u00e5 hytter, fiske \u00ad\u2013 det harde livet p\u00e5 sm\u00e5, sm\u00e5 g\u00e5rder.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><strong><em>Det er ingen rikdom, bare sm\u00e5 gr\u00e5 hytter, fiske \u00ad\u2013 det harde livet p\u00e5 sm\u00e5, sm\u00e5 g\u00e5rder.<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>I Norge er vi gode p\u00e5 lange historiske serier. Den f\u00f8rste var Kjell Hallbing som skrev om Texas Ranger, som ble en stor hit. S\u00e5 fant man ut at kvinner leser mer enn menn, s\u00e5 de m\u00e5te finne noen som skriver for kvinner, og dermed headhuntet de Margit Sandemoe, som jo er stor i b\u00e5de Sverige, Norge, Danmark og Polen, og har solgt mer enn 30 millioner b\u00f8ker. Hun viste at det er mulig \u00e5 skrive historiske romaner om kvinner. I Margits romaner var det en blanding av flere verdener, og de ville ha noen mer jordn\u00e6rt. Jeg hadde skrevet for magasiner siden jeg var 16 \u00e5r. Jeg finansierte mine studier med \u00e5 skrive om ekte kj\u00e6rlighet. Da jeg kom over historien om barna fra Tornedalen var jeg 22 \u00e5r, og tenkte at selvsagt kan jeg skrive historien. Jeg ringte til redakt\u00f8ren og spurte om han syntes dette var en god ide, og han var dum nok til \u00e5 si ja.<\/p>\n\n\n\n<p>Da jeg var 23 sendte jeg det f\u00f8rste utkastet til boka, og den ble sendt fram og tilbake mange ganger, f\u00f8r den endelig ble utgitt. De visste virkelig ikke om nordnorsk historie ville sl\u00e5 an, og de visste ikke om det hadde v\u00e6rt tilstrekkelig nordnorsk historie, slik at det kunne bli en serie av det. Dette trigget meg, og jeg sa at jeg kunne skrive fra rundt 1700- til 1900-tallet, og at det ville bli tolv b\u00f8ker. Jeg skrev historien om Raja som dekket perioden 1718 til 1752, og det ble til 40 b\u00f8ker. Det tok 10 \u00e5r av mitt liv, men det gjorde det mulig for meg \u00e5 skrive. Jeg har skrevet syv serier siden da, og har akkurat gitt ut min bok nummer 200. Jeg er utgitt i alle de nordiske landene og i Polen. Det gikk ikke s\u00e5 bra i Finland med Raja-historien. Forklaringen er at ingen i Finland ville lese om den tiden da Finland var fattig. Jeg har solgt rundt \u00e5tte-ni millioner b\u00f8ker.<\/p>\n\n\n\n<blockquote class=\"wp-block-quote is-layout-flow wp-block-quote-is-layout-flow\">\n<p><strong><em>Jeg skriver om kvinner som er aktive utad, som ikke er objekter, men subjekter i sine egne liv. Jeg tro at selv folk som liker \u00e5 lese om kj\u00e6rlighet, vil ha sterke heltinner.<\/em><\/strong><\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n<p>Neste uke lanserer jeg en ny serie. Den er fra Troms\u00f8 i 1920-\u00e5rene. Jeg synes tiden mellom de to krigene er veldig fascinerende. Det er tiden da hvis du som kvinne kommer fra en rik familie, s\u00e5 kunne du studere, du kunne bli doktor. Jeg s\u00e5 et bilde av en vakker dame p\u00e5 halen til et Norwegian fly. De fortalte meg at hun var den andre norske kvinnelige piloten i Norge, og hun var f\u00f8dt i Narvik. Jeg hadde aldri h\u00f8rt om hennes historie. Hun var f\u00f8dt rundt 1908. Jeg tenkte at n\u00e5r vil jeg skrive om en jente som er f\u00f8dt p\u00e5 denne tiden, som l\u00e6rer \u00e5 kj\u00f8re bil og l\u00e6rer \u00e5 fly, og kan komme s\u00e5 langt som jeg vil at hun skal komme. Jeg skriver om kvinner som er aktive utad, som ikke er objekter, men subjekter i sine egne liv. Jeg tror at selv folk som liker \u00e5 lese om kj\u00e6rlighet, vil ha sterke heltinner. De er veldig sterke kvinner. Etter min f\u00f8rste Raja historie, var det en professor i Bergen som sa at mine historier ikke var historisk korrekte, fordi i mine b\u00f8ker var kvinner \u00f8verst under sex, men if\u00f8lge han var ikke kvinner \u00f8verst f\u00f8r rundt 1950. Jeg tror ikke han kunne ha hatt kjennskap til kvinner fra det arktiske nord.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Forfatter Bente Pedersen fra Skibotn forteller om sin kvenske og sj\u00f8samiske bakgrunn, og om sitt forfatterskap.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":947,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[29],"tags":[],"class_list":["post-946","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kvenene"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/946","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=946"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/946\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":948,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/946\/revisions\/948"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/947"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=946"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=946"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=946"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}