{"id":1214,"date":"2024-09-28T17:08:00","date_gmt":"2024-09-28T17:08:00","guid":{"rendered":"https:\/\/nf.frifugl.com\/?p=1214"},"modified":"2025-10-28T17:10:20","modified_gmt":"2025-10-28T17:10:20","slug":"jordbruk-og-husdyrhold","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/jordbruk-og-husdyrhold\/","title":{"rendered":"Jordbruk og husdyrhold"},"content":{"rendered":"

Kombinasjonen av husdyrhold og fiske kjennetegnet de sj\u00f8samiske omr\u00e5dene gjennom flere hundre \u00e5r. Familiene var sj\u00f8lberget av det naturen hadde \u00e5 by p\u00e5 fra havet, jorda og utmarka.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 en vanlig g\u00e5rd kunne det v\u00e6re et par kyr og et dusin sauer, og noen hadde ogs\u00e5 en geit eller to. Dette kombinert med fiske var nok til \u00e5 dekke husholdets behov.<\/p>\n\n\n\n

En forutsetning for \u00e5 kunne holde husdyr var \u00e5 drive fiske ved siden av. Sentralt i n\u00e6ringa stod l\u00f8ypningsgryta. Her ble det kokt f\u00f3r til husdyra av mat og vekster fra hav og utmark. Denne holdt liv i dyra \u00e5ret i gjennom.<\/p>\n\n\n\n

Hele familien deltok i arbeidet p\u00e5 g\u00e5rden, men rollene var klare. Det var kvinnene som driftet g\u00e5rden, tok seg barna, matlaging, husstell og husflid, mens mennene stod for fiske, fangst, ved, slakting og vedlikehold av bygninger og utstyr. Sl\u00e5ttearbeidet ble ofte gjort i fellesskap, men noen steder var dette kvinnenes arbeid.<\/p>\n\n\n\n

Husdyrhold eller februk var tilpasningen i samiske omr\u00e5der fram til 1700-tallet. Med den kvenske innvandring p\u00e5 1700-tallet ble jordbruket utviklet med jordrydding og dyrking.<\/p>\n\n\n\n

Mot slutten av 1800-tallet ble det vanlig \u00e5 dyrke poteter i de fleste hushold. Inntil da ble lite dyrket i jorda, bortsett fra neper. Senere ble det ogs\u00e5 dyrket gulr\u00f8tter, k\u00e5lrabi og k\u00e5l.<\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8lforsynt med mat og kl\u00e6r<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

Dyrene holdt familien med mat og kl\u00e6r. B\u00e5de sauer, kyr og geiter ble melka, og av dette ble det laget r\u00f8mmekolle, ost og sm\u00f8r. Melka ble lagt i t\u00f8nner til surning. Det var vanlig \u00e5 blande syregress i melka sammen med b\u00e6r.<\/p>\n\n\n\n

I slaktetiden p\u00e5 h\u00f8sten kunne fersk kj\u00f8tt nytes. Ellers ble kj\u00f8ttet saltet, t\u00f8rket eller r\u00f8kt. Alle deler av dyret ble utnyttet. Av blod og innmat ble brukt til p\u00f8lser eller hengt, t\u00f8rket og brukt i supper og gryter.<\/p>\n\n\n\n

Ulla fra dyrene ble spunnet, og av garnet ble det strikket og vevd kl\u00e6r og utstyr. Alt var selvgjort. Det ble ogs\u00e5 produsert varer til Skibotnmarkedet. Grena var et verdifullt byttemiddel.<\/p>\n\n\n\n

Av skinnet ble det laget komager. S\u00e5len var sydd avskinn fra okse, ku eller sel. Overdelen var sydd av sau- eller geitskinn, og til syingen ble det brukt reinsener. Som varmeinnlegg ble det brukt sennegress, og n\u00e5r komagene ble smurt med tj\u00e6re blandet med tran holdt de f\u00f8ttene t\u00f8rre og varme.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e6ringskombinasjoner i dag<\/strong><\/h5>\n\n\n\n

N\u00e6ringskombinasjoner, slik vi ser de i dag, best\u00e5r ofte av enten jordbruk eller fiske, kombinert med anlegg-, service- eller andre yrker i n\u00e6romr\u00e5det. I dag finner vi lokale nisjeprodusenter innen fiske, jordbruk og duodji som markedsf\u00f8rer regionens egenart i st\u00f8rre grad enn tidligere. I tillegg ser vi et \u00f8kende fokus p\u00e5 reiselivssatsing basert p\u00e5 lokal kultur og natur. Slike nye n\u00e6ringskombinasjoner kan ogs\u00e5 ses p\u00e5 som en tilpasning og evne til fortsatt \u00e5 kunne bo i regionen.<\/p>\n\n\n\n

Se Under Lyngsalpene, NRK 1996<\/a><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Screenshot 2017-10-26 NRK-TV. Se Under Lyngsalpene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
Kilder og aktuelle linker<\/h5>\n\n\n\n

TV-program<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Studio Nord, En reportasje fra \u00f8komuseet i Nord-Troms, NRK 1988<\/a><\/p>\n\n\n\n

Sj\u00f8same ved Porsanger, NRK, 1979<\/a><\/p>\n\n\n\n

Fjordfolket i Kv\u00e6nangen, Ivar Bj\u00f8rklund, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>\n\n\n\n

Om sj\u00f8samene, Nasjonalbiblioteket<\/a><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kombinasjonen av husdyrhold og fiske kjennetegnet de sj\u00f8samiske omr\u00e5dene gjennom flere hundre \u00e5r. Familiene var sj\u00f8lberget av det naturen hadde \u00e5 by p\u00e5 fra havet, jorda og utmarka.<\/p>","protected":false},"author":2,"featured_media":1212,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[17],"tags":[],"class_list":["post-1214","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-historie-og-religion"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1214","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1214"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1214\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1215,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1214\/revisions\/1215"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1212"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1214"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1214"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/nf.frifugl.com\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1214"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}