Greneveving

Northern peoples

November 6, 2023

Naturalhusholdningen var basert på små ressurser som ble fullt ut utnyttet. Rátnugođđin/ greneveving er en unik samisk duodjitradisjon med røtter tilbake til forhistorisk tid. Ránu / grener har i århundrer stor betydning for samene. Grenene er laget av hjemspunnet ull, og er vannavstøtende og brukervennlige i vær og vind. Flyttamene som kom ned til kysten var viktige brukere. De kjøpte og byttet til seg grener fra fastboende samer, og brukte dem som overbredsel til å sove under. Den lå i kjøresleden både hos skysskaren med hest og i reinsleden og pakkpulken. Grener som begynte å bli slitte ble sydd sammen til vintertelt-duk.

Vevemåten er av stor kulturhistorisk verdi. Den kan føres langt tilbake i tiden, til antikkens Grekenland og opp til Danmark i bronsealderen. I Nord Troms og Finnmark har den eksistert fra forhistorisk tid.

Rátnu/ grener veves på en enkel oppstadvev, rátnostuolet / grenestol, várfi / renningen blir laget ved å samtidig veve en kantbord som sys fast til bommen. Tradisjonell greneveving på oppstadvev er fortsatt en levende tradisjon i Olmmáivággi / Manndalen, men ránut / grener er blitt  vevd i kystområdene i nord Troms og Finmark opp til 1940- 50 årene.

NF.1930-0122  Rátnu / grene
Rátnu / grene. Foto: Norsk Folkemuseum

Dette er en rátnu / grene av eldre type. Denne typen, med listo – brede, kontrastfargete striper oppe og nede, og alternerende enkle border, var vanlig før krigen. Bunnfargen er naturhvit med to typer alternerende border i natursvart. Lengde 204 cm, bredde 143 cm (bredeste parti). Grena er innkjøpt i Dálošvággi / Olderdalen, Gáivuotna / Kåfjord fra Alette Pedersen i 1930.

Detalj av Rátnu/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.
NFSA. 2734 Rátnu/ grene

Naturhvit rátnu/ grene av eldre type fra Gáivuotna / Kåfjord. Rátnu / grena er naturhvit med sauesvart listo og mønsterstripe som gjentas. Lengde 192 cm, bredde 140 cm.

Den ble deponert fra Universitetets Etnografiske Museum i 1950, og funnet i Norsk Folkemuseums magasin uten nr. i 1991.

Johanna Lindvall vever grene i Dálošvággi/ Olderdalen, Gáivuotna/ Kåfjord. Greneveven er satt opp mot husets yttervegg. Fotografiet er tatt ca. 1920 av Sigvald Liljedal. Nord Troms museum.

NFSA. 2733  Rátnu/ grene

Rátnu/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.

Rátnu/ grena er av eldre grenetype, og har tradisjonell naturhvit bunnfarge og en gjentagende mønsterstripe i sauesvart. Begynnelsen og slutten på grena er markert med enkle striper i svart. NFSA. 2733 er innkjøpt i Olmmáivággi / Manndalen, Gáivuotna / Kåfjord. Den er funnet uten nummer under rydding i teppemagasinet på Norsk Folkemuseum. Katalogisert aksesjon 1800 – 1900.

NFSA. 3451 rátnu/ grene
Rátnu/ grene. Foto: Norsk Folkemuseum.

Naturhvit rátnu/ grene i med gjentagende mønsterbord i sauesvart fra Olmmáivággi / Manndalen, Gáivuotna / Kåfjord. Denne grena er av en mer standardisert type, uten listo og med bredere striper, som ble mer vanlig fra 1950 tallet. Innkjøpt til Norsk Folkemuseum i 1955.

Rátnu / grena er produsert av Anne Hansen, Olmmáivággi / Manndalen, og er 220 cm lang og 140 cm bred. Hele fremstillingen av grena, spinning, renning og veving er dokumentert, fotografert og delvis filmet av Marta Hoffmann i 1955. Hoffmann var konservator og tekstilforsker ved Norsk Folkemuseum, og jobbet spesielt med husflid, tekstiler og fremstillingsprosesser av tekstiler. Hun var involvert i revitaliseringen av grenevev tradisjonen i Olmmáivággi / Manndalen etter 2. verdenskrig.

NFSA. 3655 Rátnu / grene

Denne rátnu / grena med fargerike mønsterstriper er produsert av Nils Oppervoll, Olmmáivággi / Manndalen, Gáivuotna / Kåfjord, 1958. Grena er i naturfarget og farget hjemspunnet garn, og har grå bunn og to alternerende mønstrede striper i fargene svart, hvitt, rød, gul og turkis. Den har rød listu, bredere striper oppe og nede. Lengde 2, 10 m og bredde 1,40 m.

Senter for nordlige folk vil få en kopi av denne grena.

NFSA. 3655 Rátnu / grene. Foto: Norsk Folkemuseum.

Leave a comment