Arkitektur og bygge- tradisjoner
Sjåbakkenhuset – Sjit helvedes kåken
Sjåbakkenhuset, eller bedre kjent som «Sjit helvedes kåken», skrev seg inn i historien med Anton Sjåbakkens berømte brev til Kåfjord byggekontor i Olderdalen i 1949. I dag er det huset en turistattraksjon i Manndalen.
Arkitektur og bygge- tradisjoner
Gammetufter, Ytre Gamvik
Gammetufter er rester etter gammer. I ytre Gamvik i Nord-Troms er disse tuftene fremdeles synlig i terrenget.
Arkitektur og bygge- tradisjoner
Fjærabuene i Birtavarre
Nord for Birtavarre ligger flere fjærabuer på rekke langs sjøkanten. Åtte av disse er eksempler på sjøsamisk byggeskikk fra 1800-tallet. Fjærabuene ble brukt til oppbevaring av sjøbrukredskaper og fiskeutstyr, men var for små til å huse båtene.
Arkitektur og bygge- tradisjoner
Naustet og åttringen på Nordnes
Enok Isaksen fra Indre Nordnes i Gáivuotna / Kåfjord, kan kalles en av de siste fiskarbondene. Selv har han bare drevet fjordfiske, men i det gamle verneverdige naustet oppbevares åttringen som hans bestefar benyttet til fiske i Lofoten og Finnmark.
Arkitektur og bygge- tradisjoner
Holmenes sjøsamiske gård
Holmenes sjøsamiske gård er fra ca. 1850. Fordi den ikke ble brent under andre verdenskrig, har det vært mulig å restaurere eller rekonstruere bygningene. Nå ser den ut slik den gjorde i omtrent 1930 og gir et inntrykk av hvordan sjøsamiske familier levde på denne tiden.
Arkitektur og bygge- tradisjoner
Skardalen kulturlandskap
Skárfvaggi / Skardalen er en liten sjøsamisk bygd i Kåfjord. I 2009 ble bygda valgt ut som nasjonalt kulturlandskap i jordbruket.
Arkitektur og bygge- tradisjonerHistorie og religionNæring og naturbruk
Gamme / Goahti
Gamme er en jordhytte som ble bygget opp av trestammer, og ble dekket med jord og/eller torv. Noen steder i Nord-Troms ble gammer brukt som bolig, fjøs og naust helt fram til annen verdenskrig.
Arkitektur og bygge- tradisjonerHistorie og religion
Marj-Inger
Det lille huset i Kjerringdalen i Kåfjord ble bygd av Márjj’Iŋgá like etter andre verdenskrig. Da Márjj’Iŋgá ble født i 1893, var samisk dagligspråket i Kjerringdalen. Etter hvert ble det også snakket norsk i bygda, hun ble da gjerne kalt Marj-Inger (Marjinger). Hennes døpenavn var Inger Alette Johnsen.
